DBS Professionale med Alan-ramme

Har en ubrukt DBS Professionale ramme hengende til pynt. Den er ganske spesiell, da det er en aluminiumsramme fra italienske Alan. Med limte/skrudde alumuffer. Tror den jeg besitter er fra sent 70-tall, men er litt usikker. Noen som kjenner til om DBS lagde mange slike med Alan sine lette alu-rammer? Skal få hostet opp et bilde!

Har aldri sett DBS med den typen ramme. Artig.

Skal få en fotograf på jobb til å ta noen gode bilder av den. :-)
En svensk racerspesialist hadde sett en utgave. Mangler dog forgaffel.... Tror den blir kontorpynt en god stund. :-)

Grunnen til at man ikke ser så mange Alan-rammer nåtildags, er at de hadde en lei tendens til å gå i oppløsning. kult samlerobjekt, men anskje ikke så god som brukssykkel i dag? ;-)

Rammekonstruksjonen med skrudde og limte rammeskjøter virker litt spesiell ut ja. Så forundrer meg ikke at de kanskje blir litt slitne hvis de får mange kilometers bruk. :-)

Men lekre var de. Alan og Vitus var sikleobjekter da man leste Bicycling på 80-tallet.

Her er bilde nevnte DBS Alan Professionale.

Et bevis i alle fall på at Professionale kom i flere rammevarianter. Både stål og aluminium. :-)

Og titan

Fyren ser ut til å ha en rimelig grei samling, ligger også en La Migliore i Alan-ramme der.
http://www.pogostick.net/~ulf/sykkel.htm

Sendte en mail til en kar i Sverige som driver med klassiske racere. Den La Migliore med Alan-ramme var den eneste Alan DBS han hadde sett i løpet av 10 år med bildeleting på nett. :-)

Sjekk ut denne siden:
www.cykelhobby.com

Alan-rammene var populære på slutten av 70-tallet, spesielt blandt yngre ryttere med rike foreldre.
De var lettere enn datidens stålrammer, problemet lå i selve konstruksjonen - laget som en stålramme. Aluminium er mykere, uten spenst (når det bøyes spretter det ikke tilbake slik stål gjør) og ødelegges raskt ved gjentatte småbøyninger.
Ved å bruke samme rørdiameter som for stålrammer (med litt tykkere gods) ble rammene myke og "døde" - og de små bevegelsene forårsaket av kreftene i tråkket trettet ut rammene over tid.
Da en senere økte diameteren på rørene (med tynnere vegger) kunne rammene gjøres lette, stive og sterke - og vi så at aluminium tok over størstedelen av markedet. (Men det krevde selvsagt tykkere setepinne, stem, økt diameter på styrelager - som ikke var tilgjengelig da Alan-rammene kom).