Hvilket ritt fortjener tittelen "Årets ritt"?

Nå er rittsessongen over for min del og det er på tide med en oppsummering. Ble fire ritt på meg, og de evalueres som følger:

Birkebeinerrittet:
+ Arrangementmessig profesjonalitet
+ Stemning langs løypa
+ Høy show- og livfaktor
+ Fantastisk frivillighetsinnsats
+ Bladet "birkebeineren"
+ Et supert treningsmål for tusener!!
+ Fysisk krevende (for en ikke-UBer)løype med morsomme partier (nedkjøringer)

- 85 millioner setter spor. Dette er polka rundt gullkalven
- Upersonlig. Stor skala har sin pris
- Ståk og mas pga all logistikken
- Blir litt lite terrengfølelse. Utfordringen blir mer å holde beina i gang enn å finne flyt i terreng.

Poeng 6/10

Grenserittet:
+ Arrangementmessig profesjonalitet
+ Stemning langs løypa
+ Høy show- og livfaktor
+ Fantastisk frivillighetsinnsats
+ Ganske artig løype

- Litt stor skala og upersonlig
- Komers
- Logistikk (men ikke så galt som birken)
- Litt mye asfalt
- Trangt og masete ved start


Poent 6/10

Valdresrittet:
+ Entusiasmedrevet arrangement! Man merker at her er det et lokalmiljø som løfter i flokk her.
+ Levende facebooksider, masse bilder oa. "minnestoff"
+ Intimt, lite ritt.Flott atmosfære
+ Enkelt og greit å komme seg fra en oppvarmingsrunde til start
+ FANTASTISK LØYPE! MORSOMME FJELLSTIER OG NATUROPPLEVELSER SÅ FLOTTE SOM DET GÅR AN
+ Et ritt for alle, også for oss Punduser ;-)

- Dusjmuligheter
- Litt småplukk med distanse og "OBS"-merking i løypa

Poeng 8/10

Vestmarkrittet
+ Entusiasmedrevet arrangement
+ "Shakedown"område ved start
+ Terrengritt! Her fikk jeg kjørt meg både teknisk og fysisk. Kjempemorro!
+ Ryddig og greit
+ Masse pottis og kos i mål

- Litt igjen å justere på smådetaljer. Bla andre matpost på kort løype.

Poeng 7/10

Konklusjon: Om, Gud forby, jeg bare skal sykle ett ritt neste år blir det Valdresrittet. Banna bein. Trommevirvel.

Mvh

Trysilrittet.
+Pastagryte i mål
+Topp stemming
+Bra stier

- Så ingen ting. Bare bakhjulet på han forran.

Vestmarkrittet i tørr og lang versjon.

En fantastisk kombinasjon av stier og grusbanking, lange klatringer som skiller Clinton fra hveten, fornuftig priset, bra logistikk med start og mål på samme sted. Rett og slett full pakke!

Terningrittet, lokalt (Start/mål 200 meter fra utgangsdøra mi), rittet med størst prosentandel sti (antar jeg), god stemning, bra med deltakere (var i år fullt, har et tak på maks 200 stk), trasen er tross mye sti lett teknisk, tross lite bakker hard fysisk, det meste er barnålstier som tåler mye regn (men er jo sol i mai), cola i mål, passe kort (35+-km) for såpass tidlig på sessongen ( for min del). Minus for startutfordringer, selv om det var bedre i år, jeg har noen ideer som kunne gjort trasen enda bedre og litt mer teknisk, men skal holde meg i fra å påvirke rittet mer i teknisk retning. Stiritt for alle.

Elgtråkket setter jeg nesten like høyt, men bare nesten, mye av det samme (lokalt, dog 15 km til start/mål, uhørte, men mindre sti og mer klatring, + flott innkjøring til birkenhelgen

Bukkerittet er norges fineste maratonritt, med de beste enkeltstiene, flotteste utsikt, god arrangør (Br.dal), cola, god stemning osv. Samme arrangør (+ Nes) har Helgøya, flott trase, men kommer for tidlig på sessong til at jeg får så mye annet ut en krampe av det. Hard trase som burde vært arrangert i juni eller noe sånt.

TSR, størst andel teknisk utenom UB og en fantastisk morsom trase som jeg føler passer meg bra. Koser meg alltid, utenom når jeg punkterte nå i fjor. En tidlig favoritt, og muligens og litt tidlig mht til tidlig hardkjør, men bruker å ha bra bein her her av en eller annen grunn.

UB, manndomsprøve, har alt på godt og vondt, sammen med TSR og Bukkerittet det rittet jeg har lyst til å prestere best, fordi det er dette som er terrengsykling for min del. Vi dør ikke av å gå litt heller, eller krampe, eller å bli frakjørt av folk på hardtail, men vondt gjør det. På en herlig måte.

Av de "enkle" ritta har jeg lært meg å like Grenserittet, når jeg fant startkoden. Variasjon av underlag og fravær av monotoni er vinneraspekt for min del, + god stemning på festningen ved mål (og dårlig stemning bak masterbilen ved start) er også viktige moment for et veldig bra arrangemang.

Til slutt var Trans Østerdal et overraskende høydepunkt, var litt skeptisk, men er sammen med Bukkerittet og UB mine høydepunkt i år (Terningen var litt tidlig til at jeg klarte å prestere max og TSR punkterte jeg i fra den store godfølelsen). Håper folk blir med neste år og ikke sånn som i år bare klager de bort (flink å finne feil uten å delta, der vi). For får ikke arrangøren til dette (mht antall deltakere) så blir det ikke
mange forsøk til. Så var det litt kult å påvirke med å sette løypa på stiene inn mot Elverum, selv noen syntes det var unødvendig med stier...på et terrengritt he he.

Podium uti fra løype
1. Terningrittet
2. UB
3. Bukkerittet/TSR

Ble ikke mange ritt på meg i år, men av de jeg syklet må jeg si at Valdresrittet var det morsomste! Fantastisk og varierende løype. Arrangør viste at de hadde full kontroll da det plutselig kom ganske mange. Tror ikke det har vært flere på Vaset på en gang noen sinne Grei løsning med dusj på Brennabu, og parkering litt overfor. Hvis jeg skal ha noe å nedsette på rittet må det være at Lien, Hagen og co. satt noen voldsomme fartsøkninger en gang i blant for å lage strekk i motvinden

Ett av rittene jeg har lyst til å sykle til neste år også.

Ellers er Terningenrittet et utrolig bra ritt. Det samme er Helgøyatråkket. Ingen av disse fikk jeg sykla i år, pga. kyssesyke.

Lista blir dermed:
1. Valdresrittet
2. Helgøyatråkket
3. Terningenrittet

Det beste av massemønstringene er Grenserittet, men jeg velger å slå et slag for de små, lokale rittene

1.Bukkerittet, pga. løype,overnatting,logistikk.
2.Å i Heiene
3.Vestmarkrittet. Førsteårs reisende her, men vil kommer tilbake.

Bukkerittet får førsteplass fra meg. Utrolig flotte flytstier, flott utsikt og passe langt. At det i tilegg er en fin anledning til å ta med hele familien på en helgetur til fjellet gjør heller ingen ting.

Terrengsykelrittet går i min egen bakgård og har mye morsom sti. Spesielt utfordelen er morsom. Det som trekker noe ned er køproblemer på stipartiene.

Ultrabirken er en mandomsprøve som ga meg stor egenprestisje og gjennomføre. Her er det også utrolig fine stier på fjellet og fin utsikt. Det som trekker ned er at det blir mye gåing i gjørme. Logestikke for dette rittet er også en utfordring. Foretrekker start og mål på samme sted, selv om jeg mener at det ikke er et alternativ på dette rittet.

Vestmarkrittet var også en stor opptur. Ok terrengpartier men kanskje litt mye grus og skiløypesti.

1. Bukkerittet
2.Terrengsykkelrittet
3.Ultrabirken
4.Vestmarkrittet

1. Skagerakrittet - enda morsommere løype enn ts-ritt, tro det eller ei
2. Terrengsykkelrittet
3. Birken, men fortjener ikke egentlig plass på lista, men jeg sykla bare 3.

1. Helterittet
2. Vestmarkrittet
3. Sandefjordrittet
4. Montebellorittet
5. Molde Challenge
6. Farrisrunden
7. Kjoserittet
8. Birken

Fikk testet en del nye ritt i år. Satser på å teste noen nye neste år også. Alltid gøy med ritt, så det er ikke så lett å rangere, men pallen er i hvert fall klar. Mulig at Molde Challenge ville vært høyere oppe på lista om det ikke hadde vært for at jeg tryna og måtte bryte. Ellers er det jo litt tidlig å oppsummere sesongen. Jeg har i hvert fall tenkt til å legge til Hortensmarka Rundt på min liste før jeg runder av for i år:-)

1. Å i heiane (suverent på topp!!)
2. Bukkerittet
3. Vestmarkrittet
4. Terrengsykkelrittet
5. Markathriller'n

United Bakeries Cup

I år syns jeg Terningenrittet var veldig moro! Ble en tung dag pga dårlig oppkjøring, men morsom løype!! FS der neste år, om jeg skal på noe ritt.

1. Cykelvasan: Innholdsrik og variert trasé, høy intensitet og fart, historisk sus og bombesikker svensk logistikk
2. Molde Challenge: Kapasitetsløype inkludert tekniske utfordringer, start og mål på samme sted, fjordland og god stemning i målområdet
3. Birken: Omstritdt men årets høydepunkt for de "fleste" og hvor alle stiller med formtopp, topp seeding, stemning i Håkonshall med sikling på neste års godbiter
4. Enern: Allsidig løype med lange stigninger, teknisk terreng og spennende nedkjøringer, årets beste bankett
5. Markathrillern: Nærkontakt med kjente og ukjente sider av bymarka, rask og medium teknisk, passe lengde uka før birken
6. Å i Heiane: Knot og hubba bubba fra start til mål...

Støtter meg til trådstarter og stosu's tilbakemelding på Valdresrittet. Sånn bortsett fra at støtinga til Lien & co aldri påvirket så mye på farten der jeg befant meg i løypa

Har bestemt meg for at mitt årets ritt på Vaset besøkes også i 2013, da med noen dager i leid hytte sammen familie på Gomobu i for- eller etterkant av rittet.
Men formtoppen, forhåpentligvis uten pondus, forsøkes legges til Grenserittet ;-)

Molde challenge er ein favoritt for min del.
Flott løype (endring i løypetraseen gjorde løypa betraktelig bedre i år), god stemning, god organisering, fjordlandmiddag og frukt i mål....

1. Einarittet
2. Terningrittet
3. Moratråkket
4. Hedmarksvidda rundt
5. Grenserittet
6. Birken

Rangering av de terrengrittene jeg deltok på i år (med kommentarer på de to første):

1. Valdresrittet. Flott løype i fjellheimen med herlige flytstier og singeltracks, langing av flaske, masse info og bilder på Facebook, aktiv rittledelse på forumet, relativt få deltagere og dermed mulighet for god plassering

2. Norefjellrittet (N3). Veldig krevende og morsom løype med mange høydemetre, singeltracks, "downhill", flytstier. Flott ramme rundt start/mål på Spahotellet, bakverk fra Baker Hansen og hjemmelagde musliboller i mål, langing av drikke på flere matstasjoner. Mye info og bilder fra rittledelsen på både Facebook og mail. Kraftprøve!

3. Grenserittet

4. Birkebeinerrittet

5. Raumerrittet

For min del er Sandefjordsrittet årets ritt , tross ribbensbrudd og øsende regnvær. Utrolig flott løype med mange utfordrende stier og passende med høydemeter.

Syklet ikke Helterittet og Bukkerittet i år, de hadde kanskje konkurert med Sandefjordsrittet.

Vestmarkrittet kommer høyt på lista, tross at jeg ikke var forberedt på ny avslutning av løypa og var mer sliten enn jeg noen gang har vært.

Ellers arrangerer bedriftsidretten i Vestfold mange flotte terrengritt, de beste i Re (Langevann) og i Hortensmarka. Kudos!

1. Tour of Jämtland cyclosportive. Flott ramme, nyyyyyyyydelig vær og fin løype på 214 km over riksgrensen til Sverige. Minus for litt langt mellom drikkepostene i den varmen det tross alt ble.

2. Trondheimsrittet. Enormt mye publikum opp til Skistua, hornorkester, folkefest. Kudos for landeveisritt i september - de er det alt, alt for få av. Minus for litt seint varsel om hvor man hentet startnummer.

3. Geilo24. Fortjener all skryt som kan gies når det kommer til entusiasme, lokal partiotisme og forsøk på lage det til en happening! Minus for alt for seint satt i gang matservering og kanskje litt kjedelig grusløype.

0. Barteby Classic 2012!!1 FTW

Har i "sommer" kun fått med meg ett ritt som deltager, men Montebellorittet er alltid en hyggelig opplevelse. Morsom, krevende og rask løype som er passe lang tatt i betraktning at det er tidlig på sesongen. Det endte med helsprekk fra boligfeltet og inn, men det er selvfølgelig glemt nå. Noen av de verste gjørmehullene var kloppet over, og dette ga veldig fin flyt i de lange terrengpartiene!

Valdresrittet helt klart!!

Kanskje det bli Kongsberg Sykkelenduro den 29 September??

Sunnanrittet, selvfølgelig.
Artig og variert løype, opp og ned, hit og dit og aldri kjedelig. Naturskjønt område. Noen ekstremt bratte bakker opp og ned, men få farlige steder, relativt trygg løype. Kort nok til å rekruttere og hardt nok til å være en utfordring for de aller beste. Mest grus men et par tekniske partier som krydder. Skiller bra til å være bare 40km.
Intimt mål/startområde.
Beste premiebordet i Norge.
Entusiastiske arrangører.
Beste klokkespill langs løypa.
Brede smil på rytterne.
- Nuff said!

Molde Challenge var en veldig positiv opplevelse med en fair og morsom løype, aldri kjedelig! Samme gjelder for Skarverittet (NC).
Vestmarkrittet, Bukkerittet, Helgøyatråkket (synd med været), Terrengsykkelrittet som skikkelige terrengritt.
Grenserittet og CykelVasa for stemningen og profesjonaliteten.

Gruverittet selvfølgelig!

TSR uten tvil!!!

Jeg sykler for opplevelsen av løypa og bedømmer ikke så mye ift helhet mhp arrangement osv. Altså, det som betyr noe er terreng og action. For å kunne kalle seg et terrengritt burde minst halvparten av distansen eller 2/3- deler av tiden foregå off road, dvs i utmark en ikke kan drive motorisert ferdsel.

Partisk bedømmelse:
1. Ultrabirken
2. Bukkerittet

Upartisk bedømmelse:
1. Å i Heiane: utfordrende, action, variert, flyt
2. TSR: utfordrende, action, variert, Kongen av terrengrittene som desverre ikke tåler vått føre så bra lenger.
3. Vestmarkrittet
4. Bukkerittet har alt og blir ikke kjedelig tross at jeg er lommekjent

Ultrabirken er i en annen divisjon. Om en bare hadde starta på Kuåsen og sykla resten til mål, er det helt klart det beste terrengrittet. For en som er lommekjent i Ultra- land, var allikevel Å i Heiane et mer gøyalt bekjentskap i 2012.

Det beste overall i 2012: Terrengcupen