Da er jeg tilbake etter et par uker i Alcudia på Mallorca. Status ble drøyt 1500 km og en del over 20000 hm med en fridag fra syklingen.
Jeg har aldri syklet i utlandet tidligere, og selv om jeg hadde hørt bare positive ting, så var det med noe skepsis og frykt for "norske tilstander" jeg dro nedover.
Dog var det en sang som jeg nynnet på titt og ofte etterhvert, og det var
"This land is my land, this land is your land... This land was made for you and me" (fritt etter Woody Guthrie).
Jeg kan vel røpe at allerede i dag, en dag etter at vi kom hjem igjen, så er det bestillt tur tilbake neste sommer.
Så bra syntes jeg det var!
Det er massevis av utleie-steder for sykler der nede, og det virker som man kan få leid gode sykler til kurrante priser. Selv satset jeg på å ta med egen sykkel, noe som stort sett gikk greitt, bortsett fra en times ekstra venting på flyplassen i Palma (til stor glede for alle de andre på bussen...). Norske kofferter ble levert på bånd 9. Spesial-bagasje ble tidligere levert på bånd 12, men skulle nå leveres på bånd 17 (ble det sagt), og til slutt så dukket sykkelen opp på bånd 10. Så hvis du tar med sykkel, vær forberedt på å rote rundt i ankomsthallen og lete etter ekvipasjen.
Heldigvis overlevde sykkelen transporten, og ble straks montert på rommet for en prøvetur. Vel nede i resepsjonen fikk jeg så beskjed om at det ikke var tillatt med sykler på rommene, men at den kunne stå i koffert-rommet. Da var jeg glad jeg hadde sørget for å ta med skikkelig lås til sykkelen, og den tilbrakte da to uker i koffertrommet i relativ trygghet (som eneste sykkel). De dagene det var mye avreise og kofferter, satte de sykkelen inn i kontor-gangen i stedet.
Søndagen opprant med Janek ventende foran hotell-døra (takk og pris). Med GPS satt på sporing var det bare å gi seg avgårde i retning fjellene. Akkurat rundt Alcudia er det jo ganske flatt, men etter noen få mil blir det nok av bakker. Opp forbi Coll det ene og Coll det andre i et tempo som var noget hardt for denne slappfisken, men så lenge guiden ventet på toppen, så var jo alt helt OK
Etter en forfriskende lunch på Cafe Roma i Port Soller, så bar det med tunge bein (for mitt vedkommende) inn mot den lengste motbakken på Mallorca, opp til Monnaber (ca 880 klatremeter). Der fant jeg ihvertfall ut hvem jeg aldri skal forsøke å kappsykle opp til Skramstad med
En obligatorisk stopp på "Tankstelle", bensinstasjonen på toppen av Coll de Batalla ca 15 km etter Monnaber og deretter videre nordøstover i retning Pollencia og tilbake til Alcudia. Helt fantastisk for en som ikke sykler i kort når det er kaldere enn 20 grader, og derfor ikke har sett så mye sol på bein og armer tidligere i år. Ettersom jeg konsekvent har smurt med faktor 30, har jeg fremdeles ikke fått noe skikkelig skille å snakke om...
Dagen etter ble det en kort tur ut til fyret helt i nord-øst (Cap de Fermentor) og en liten detour ut "neset" på utsiden av Alcudia før Janek skulle levere sykkel og reise hjem igjen.
Heldigvis fant vi en flott sykkelbutikk (Bimont) like ved "Lidl-rundkjøringen" i Alcudia, evt. "den røde kjetting"-rundkjøringen ettersom kunstverket i midten ligner et par ledd i en overdimensjonert kjetting. Der fant jeg "Mapa Cicloturista" som ble min faste følgesvenn resten av tiden der nede. Kartet fungerte utmerket, bortsett fra når jeg rotet meg inn i byer, eller der det var mange småveier på kryss og tvers hvor min manglende retningssans avogtil fant det for godt å slå til.
Mallorca i august er varmt, tildels veldig varmt. Når jeg kom tilbake til hotellet en dag, så viste termometeret 41 grader. Syntes ikke dette var noe stort problem dog, så lenge jeg sørget for å ha nok å drikke (det gikk vel opp til 8 liter drikke om dagen eller mer på de lengste turene). Ved å starte rundt soloppgang (ca 07), så unngikk jeg også mye trafikk og ikke minst, det var tildels kaldt (!) i starten.
Jeg fant ihvertfall ut at i motsetning til i Norge, så er det ikke kurrant å bruke Snickers som mat på lomma. Heldigvis hadde de energibarer og annet nyttig på Bimont. F.eks ekstra Assos rompekrem som ble en nødvendighet, i tillegg til "reparasjons-salve" fra apoteket. I tillegg solgte de BBB mikro-sykkellåser som jeg kjøpte et par stykker av, og alltid hadde med på baklomma når jeg var på tur. Ved innkjøp av mat og drikke kunne jeg da feste sykkelen på utsiden, noe som ihvertfall jeg syntes var veldig fint å kunne gjøre
(skeptiker som jeg er).
Selv om det ikke var like gøy å sykle alene rundt omkring, så ble det en del farting hit og dit. Jeg hadde en lengre tur via Palma og Andratx før jeg fulgte fjellene hjemover (eller Route 1 - The Mountain Road) tilbake. Etter 200+ km klarte jeg så å rote meg skikkelig bort ved å misse en venstresving et sted mellom Pollencia og Alcudia, men men, en landeveis-sykkel funker på grus og i tørre elveleier også den viste det seg....
For å variere litt fra fjellene, så tok jeg også en tur sørover til Cala Millor som synes å være et annet turist-sted. Hverken der eller i Palma syntes jeg det var stor stas å sykle. Dog fortalte respesjonisten at om vinteren er det heldt dødt i Alcudia, så skal man drive vintersykling på Mallorca, så er nok kanskje Palma bedre enn Alcudia. Men om sommeren er det ihvertfall null tvil for meg.
(Dog vil sikkert en god guide/lokalkjent kunne fremvise en rekke flotte sykkelmuligheter andre steder som jeg aldri så noe til)
Et "må sykle til"-sted er Sa Calobra. Etter å ha syklet opp i fjellene, enten fra Soller (880 meter til toppen), fra Selva via Coll de Batalla (ca 500moh), eller fra Pollencia og Coll de Femenia (ca 640moh ) må man "ned" til drøyt 500moh før man klatrer opp til Coll de Cal Reis (ca 700 moh) og deretter bærer det nedover i den ene hårnåls-svingen etter den andre. For i bunn å snu og være oppe på toppen igjen i god til før kl 11 når det begynner å yre med turistbusser. Dette er den andre gode grunnen til å starte turene rundt 0700. Det er ikke så mange turistbusser og trafikk på de mer kjente turist-veiene. Jeg likte forøvrig Sa Calobra såpass godt at jeg var nedenom der 3 ganger i løpet av tiden min der nede. Det var jo litt morsomt med bilister som klappet, viste tommelen opp og heiet når man peste oppover. Det får jeg nok aldri oppleve i Lierbakkene.
Jeg har jo GPS-spor for de fleste av turene mine, men syntes i grunnen det etterhvert var mye bedre å kjøre etter lykke og fromme utifra sykkelrutene på kartet. Så hendte det fra tid til annen at jeg endte litt feil, men aldri så mye at det var et problem. Syntes jeg fikk med meg mer at omgivelsene når jeg da forsøkte å navigere ved å følge med på veiene i stedet for på GPS-en. I tillegg medførte det at jeg fikk med en del ekstra opplevelser, slik som en saueflokk midt i veien, med gjeter og hund i bakkant. Gjeteren med gevær over skulderen, følte meg helt hensatt til en annen tidsalder.
Asfalten på Mallorca er stort sett god, men noen steder er den faktisk like god som her i Norge. Jeg klarte f.eks å få til snakebite i første dumpa etter at vi returnerte fra Cap de Fermentor. Andre steder kan det ha vært Picasso selv som fungerte som konsulent ifb med design av asfalt-lapping.
Familifred krever daglig vasking av sykkeltøy. Hadde derfor med meg en flaske med Assos vaskemiddel, og fikk tilbakemelding om at tøyet luktet bedre med håndvask der nede enn det gjør med Milo og maskinvask her hjemme, så det er sikkert også et greitt tips å ta med seg, om man ikke sverger til Biotex.
Rolf
