Hvorfor sykle ritt er min overskrift. Sitter her og mimrer og tenker på det turer eg har hatt og det turene eg skal forsøke og ser at nå er det snart "birken" igjen og tenker i mitt sinn at eg er jo igrunnen glad eg ikke skal der ilag med en haug med andre som skal sykle den samme løypen.
Tenker på det turer eg har hatt alene og med noen få andre der vi har kost oss og latt tur være tur og om vi kommer frem da eller da ikke er så viktig.
Så da er mitt spørsmål til dem som sykler ritt.
1. Er det for din egen del?
2. Er det noe kos og nyter man naturen på en slik tur?
3. Er det veddemålet på jobben som har ført deg til rittet?
Så ønsker eg alle et godt ritt hvor enn det er og du finner nok ikke meg der for eg koser meg nok på en fredelig tur på en eller annen sti.
Aller først:
OK. Dette da som selvrefleksjon, men jeg er sikker på at du kunne ha kommet nærmere sannheten, hadde du hatt masse statistisk informasjon om de som deltar i ritt.
Jeg er narsissistisk til fingerspissene, konkurranseorientert, og skaffer meg eksistensberettigelse som person ved å skulle være best.
Jeg er i tillegg både ekstremt hevngjerrig og revansjesugen, så når jeg ikke lykkes, så må jeg fokusere intenst på det jeg ikke er god på for å bli bedre.
Jeg fikk sent hår på tissen, så behovet for selvhevdelse har vokst proporsjonalt med mangel på selvhevdelse i tidligere år. Jeg skulle gjerne ha banket dritten ut av folk i MMA istedenfor å sykle, men dessverre så er jeg ikke noe über-karateslosstalent.
Jeg syklet ritt da jeg var yngre og ikke andre konkurranser på grunn av:
- tilgjengelighet (nok stier, hadde lyst på fin sykkel, syns det var gøy å kjøre litt i ujevnt terreng, begynte med dette uten å ha vært innom landevei først)
- ikke kropp til andre idretter (ikke eksplosiv nok til å være sprinter, ikke trent riktig og lenge nok til å få resultater på mellomdistanse)
- Stæsjhoreri.
- mangel på resultater jeg var happy med innen jeg bytta.
- få personer som løp på godt nivå, slik at enten så er du best, eller så suger du. Mange som sykler, slik at det er lettere å ikke suge når du sykler.
Hvorfor syklet jeg ritt i år:
- enkelt sagt for å se hvor lang avstanden var fram til vinneren, og får å få en realitetssjekk av wattdataene mine for å se hvor langt jeg har igjen til toppen, og om jeg har fysisk kapasitet til å nå toppen ved ytterligere økning av treningstimer, i turklassen. Det har jeg (men neppe i eliteklasse).
Hvorfor vil jeg sykle ritt neste år:
- Jeg ønsker å kompensere for alle de årene jeg fortvilet forsøkte å få det samme jeg så andre klarte å få, sånn som Stormo, Jørgensen, Bøler osv, interesse fra andre mennesker uten å tigge om det. Rett og slett være så god at andre folk vil ha noe med deg å gjøre. Verden er brutal og jævlig, helt fra barnehagen til kista. Skal du ha det ålreit, må du være verdt noe.
- Jeg ønsker å vinne en gang på riktig vis, helt ren, slik at jeg kan si til meg selv at jeg har vunnet noe. Det er for jævlig, så mange år som jeg har holdt på å trene, at jeg ikke har noen fet stor pokal jeg kan sette på hylla. I gata jeg bor er det en sjappe som selger pokaler, og jeg blir grønn av misunnelse hver gang jeg triller forbi.
Hvorfor sykler jeg ritt etter at jeg har vunnet en gang ren (framtida):
- først og fremst for å få gleden av å ødelegge for andre, slik at ikke de skal få seire. Jeg vil da også lettere få til dette, fordi når jeg har fått den første seieren, så er det ikke en dritt som hindrer meg i å proppe meg full av ventoline-mikstur, smøre testo-gel over hele kroppen, sprøyte både aranesp og eprex og ta prednisolon i riktig avstand før rittet.