Tre gode måter å bli kvitt dødlasten på bakhjulet

Dette er en gjenganger og fortjener en egen tråd.

Det er greit å ligge på hjulet til folk man ikke kjenner når man deltar i ritt, organisert tur/trening eller hvis alle involverte er enige. Ellers er det idiotisk, farlig, tegn på underlegenhet, stusselig, et sikkert tegn på dårlig potens og tafatt. (blant annet) Spesielt hvis jeg sykler til jobb får ingen ligge på hjulet mitt fordi det er farlig og uoversiktlig nok å sykle uten noen på hjul.

1) Kjøre folk ubemerket av hjulet:

Situasjon: Du passerer en tilfeldig syklist i høyere tempo, men hører rett etter på at det knaser i et drivverk og et astmaanfall. Det har altså skjedd igjen og det stusseligste en syklist kan oppleve er å miste et hjul fordi det betyr at du er mye dårligere til å sykle enn den som er foran deg.

Utførelse: Målet med metoden er å påføre idioten på hjul mest mulig ydmykelse uten å se berørt ut selv. Her er lokalkjennskap og bra toppfart gull. Når den pesende idioten bak ligger der selvtilfreds starter man rolig i et tempo som antagelig er høyt for dødlasten men bra for en selv uten å gi inntrykk av at det ligger noen bak deg, når det stiger øker man gradvis og ved nok helning må man ned i skuffen for å lage luken og det er viktig å pushe over toppen i en god og aerodynamisk sittestilling uten å se sliten ut.

Resultat: bakhjulssyklisten blir påminnet over at han er stusselig og vil i de fleste tilfeller være utslitt og havne laangt bak. Du er nok ganske sliten selv, men det må skjules. Du blir en sterkere, råere og mer vellykket syklist av dette. Å mislykkes med dette er flaut, men gode syklister ligger ikke på hjulet til mosjonister så risikoen er liten.

2) sykle saktere og saaktere og saaaaaaaktere

Igjen viktig å late som ingenting og sitte riktig på sykkelen. Over et langt strekke girer man ned ubemerket, senker kadensen ubemerket og følger spent med på uten å snu seg hva dødlasten foretar seg. Underholdning av beste sort

3) Beklage og slippe forbi.

Spesielt i sterk motvind vil jo dødlastsyklistene ligge som innsektssvermer på bakhjulet og da er det døfødt å kjøre noen av hjulet sitt. Lat som ingenting. Øk farten til du selv synes det er nok, men allikevel ikke ser kjørt ut. Nå blir du plutselig klar over at det ligger noen bak deg. Sprett ut til en av sidene, se på dødlasten, smil unnskyldene og si: "Oj, beklager! Jeg visste ikke at det lå noen der, beklager at jeg sinket dem.* Nå skal de* få slippe forbi!

(* man er selvfølgelig ikke dus med dødlast)

Life is a game!

haha, herlig!

Eller

4) Jobbe litt med egen toleranse og akseptere at noen er på et annet nivå. Nyt statusen som forbilde og førstemann
5) Holde seg i halvdårlig form og stort sett bli frasyklet...

Må ærlig talt si at det ikke plager meg nevneverdig å få noen på hjul t/r Bærum Oslo daglig, men jeg er kanskje naiv i forhold til faren. Unntaket er uka før Birken - da lar jeg sykkelen stå i kaoset blant paniske menn som skjønner at det haster med å komme i form.

Heh. Fint beskrevet!

Jeg sitter likevel igjen med et lite spørsmål. Er det lov å bare støte seg bort fra dødlasten? Hvis man er sterk nok til å kjøre dødlasten av hjulet ihht beskrevet metode 1, så er man garantert også sterk nok til bare å løfte på rumpa og kjapt øke avstanden til dødlasten. Det er kanskje ikke like ydmykende for dødlasten (og slik sett et dårligere egoboost for en selv), men det er en raskere vei til målet om å kvitte seg med vedkommende.

Som offer for tre nedsyklinger/kræsj av "dødlast" overlater jeg dette ansvaret til andre. Jeg velger stort sett alltid punkt 2) ved jobbsykling og 1) ved treningsturer.
Om jeg ønsker å ligge på hjul til noen jeg tar igjen pleier jeg alltid å spørre om det er greit. Det fører også oftest til hyggelige turer med folk man ikke har møtt før

Eg hadde aldri tenkt på dette som noko sikkerhetsaspekt. Den som sit bak risikerer jo å velta om han/ho touchar framhjulet i sykkelen som er i front, men det skal jo veldig mykje til før nokon klarar å riva deg overende med å berøra bakhjulet ditt. Har du velta tre gonger som resultat av folk som sit på hjulet Anderz? Kva skjedde?

Om ein er paranoid så er det vel greit prinsipp å sleppa forbi folk som har henta deg, eller støta seg frå syklistar ein har tatt igjen. Eg synes det er meir kredibilitet i å berre sleppa forbi folk enn å skjula at ein prøver å køyra den andre av hjulet. Det er mange grunnar til å sykla heilt roleg, men må jo knisa litt av folk som prøver å skjula ein panisk tur opp i raud sone.

Fort gjort å bli revet med i jobbsyklingens hete. Husker engang jeg jaget en svart Cannondale CX i Tåsen-distriktet. Tror syklisten hadde litt puls .

Dog holdt jeg meg de foreskrevne 30-50 meterne bak.

Alt avhenger av situasjonen, men et viktig prinsipp i sykling er at man sykler om kapp i ritt eller andre avtalte situasjoner. Å sykle om kapp med fremmede som ikke sykler om kapp med deg er jo latterlig, spesielt hvis du taper. Ved å rykke litt diskret får man jo synliggjort hvem som sykler om kapp, lizzom uten å være med på leken.

En god innvending mot dette er at da ender jo jeg opp med å sykle om kapp også - og det er til en viss grad riktig. Men hvis jeg er raskere enn dødlasten vil jeg foran og alt jeg ber om er at jeg kan sykle i mitt valgte tempo uten å ha fremmede på hjul. Vil jeg trene eller sykle hjem fra jobben i sone 3 eller 4 går det fort uansett og litt rykking og temposkifter er bra trening.

Dette handler uansett ikke om å komme først, men å slippe å ha ustabile mennesker opp i rumpa.

Ja ,det har jeg. Det har kostet bakhjul, bakgir og en ramme pluss bekledning. Heldigvis ikke personskader men en tidligere kollega brakk hoftehalsen etter påsykling bakfra

Tilfelle en var da jeg bremset for bil som kom ut fra sidevei uten å ta hensyn til vikeplikt. Syklisten bak meg synes at det var bedre å stampe på og syklet med god fart inn i meg bakfra.

Tilfelle to var når jeg fikk en telefon på vei til jobb (hadde vakt) og måtte stoppe for å ta den. En stk. dødvekt hadde sneket seg på ubemerket og synes nedbremsinger var upasselig og greidde å trø pedalen sin inn i bakhjulet mitt. samt resten av seg lett fordelt over meg og sykkel...

Tilfelle tre var når jeg brukte Knuts taktikk nummer 2. Når det gikk saktere og saaaktere tok dødvekten en forbikjøring uten å legge seg skikkelig ut til siden (hadde nok mistet for mye fart med en såpass omvei) at han syklet på meg ved forbikjøring der jeg holdt sporet mitt:(

Jeg er dermed allergisk mot dødvekt og rister de av så fort de oppdages...

Jeg er redd at jeg en dag må bråbremse og dermed får hjulet til han som ligger bak meg tredd inn i giret og tryner ut i veien der hvor bilene jager på vei til jobb en tidlig morgen. Det har riktignok aldri skjedd meg, men dette er grunnen til at jeg hvertfall ikke liker det.

Pendlere er også en gruppe hvor du finner alt fra drevne syklister på utstyr justert av NASA til folk som tok sykkelen ut av boden (hvor den har stått urørt i ti år) uten å gjøre annet enn å sette seg på sykkelen å finne seg en rygg å henge på. Det er gjerne bodsyklisten som vil henge på hjulet ditt siden formen er ræv... Videre opplever jeg nesten hver eneste gang jeg sykler til jobb at mange faktisk ligger og venter på at noen skal passere så de kan legge seg på hjul for å få en så behagelig ferd som mulig til jobb (jeg har aldri opplevd noen form for rulle for å si det sånn, det er bare snakk om å henge).

På strekningen Sandvika-Lysaker har jeg bare gitt opp, her trår jeg bare det jeg har for å prøve og unngå at folk tar meg igjen, forbikjøringer foretas som rene angrep

Bodsyklist!

Dagens uttrykk, herved adoptert

For all del, jaging til jobben er triveleg. Den gamle pendleruta hadde perfekt lita kneik i begge endar, der ein om nødvendig kunne køyra seg full av syre og roleg svinga av på bakketoppen/destinasjonen. Støting er jo mest flaut når du blir tatt igjen like etterpå.

PS: Du får forresten lov å sitja klistra på hjulet mitt kva tid som helst Ken!

Nå avsporer jeg litt her, i følge mine egne preferanser burde jeg jo bli glad for at folk vil forbi og jeg er glad på folks vegne hvis de er bedre enn meg.

Men man kan begynne å lure på hva folk tenker med av og til og dette skjer jo ganske ofte hvis man er over et visst nivå:

Du sitter rolig og glad på lette gir og lav puls og bestemmer deg for at ingen skal påvirke deg, du skal ikke la deg rive med av andre ryttere bare holde riktig tempo. Rett som det er vil man jo passere noen eller at det kommer noen bak fra, som har sett ut deg som en finalist i OL. Etter at du har jobbet litt med deg selv mentalt tenker du ditt og lar ham fare.

Det komiske og absurde skjer jo når du tar igjen fjotten uten å prøve en gang, f.eks i en lengre stigning i sone 2-3 mens han gir eller har gitt alt, vil i blikket og rødsprengt. Hva tenker slike folk på, hvorfor vil de sette seg i slike situasjoner, burde de ikke klare å se forskjell på seg selv og en erfaren dyktig syklist!? spørsmålene er mange...

Den beste (og vanskeligste) er naturligvis

6) Selv være i så god form at de som blir forbisyklet skjønner at her er det lite vits i å prøve.

En av mine beste sykkel-opplevelser i år, var et resultat av at jeg endelig turte manne meg opp og spørre syklisten foran meg om det var OK jeg lå der. Er litt den sjenerte typen, og liker egentlig best å sykle alene i tillegg, men var litt sliten og dehydrert, så ville ha en billigst mulig reise hjem til København.

Jeg hadde vært ute i 2½ time, da jeg svingte ut på Strandveien sørover fra Helsingør. Denne strekningen er full av syklister (hvis triathleter også faller inn under denne betegnelsen ) og jeg ble tatt igjen av en kvinnelig triathlet, i en oppoverbakke. La meg på hjul, og ved første anledning spurte jeg om det var ok jeg tok hjulet hennes, hvilket var helt fint. Ved hvert lyskryss stoppet vi og snakket litt, det lot seg ikke gjøre underveis, da hun lå på et terskel-drag stort sett hele veien. Googlet navnet hennes da jeg kom hjem, da jeg var imponert over formen hennes, og det viser seg hun er en relativt god triathlet. Uansett, det var veldig hyggelig, og noe jeg gjentar med glede hvis muligheten skulle by seg igjen.

Tidligere i sommer, opplevde jeg det stikk motsatte. Bor på Amager, og som resten av Danmark er det relativt paddeflatt her. Det medfører at det stort sett alltid blåser friskt, så også denne dagen. Jeg var på siste terskel-draget mitt, og det var godt med motvind. Jeg hadde musikk på øret (var ute på et område kalt Fælleden, hvor det ikke er trafikk), og hadde ikke fått med meg at jeg hadde fått en på hjul. Var dønn gåen, og i det draget mitt endelig er ferdig, setter jeg meg opp i bukken og slutter å tråkke med særlig effekt, hvilket medfører at syklisten bak meg dundrer rett inn i bakhjulet mitt og går rett i bakken. Jeg skvetter selvsagt noe helt sjukt, men klarer å holde balansen, og unngår å velte selv.

Jeg stopper selvfølgelig og spør hvordan det går med vedkommende. Han var relativt uskadet og fly forbanna på meg, og mente det hele var min skyld, noe jeg selvsagt var uenig i. Nå er jeg den litt konfliktsky typen (særlig med fremmede, hissige menn), og jeg ville ikke at situasjonen skulle eskaleres, så han fikk telefon nr mitt. Jeg har heldigvis ikke hørt noe mer, og det er nå gått noen uker så jeg regner med det er et overstått kapittel.

Den opplevelsen har fått meg til å sjekke om jeg har "passasjer" med en hyppigere frekvens, for å si det mildt

Det tror jeg ikke er mulig. Forøvrig, jeg har stort sett ikke noe problem med å la folk henge men jeg vil vite om det. Her er det to grunner, for det første fordi jeg som Alpers noen ganger har lyst til å være alene, og for det andre av sikkerhetshensyn. Jeg har også gått i bakken pga av en idiot, og jeg bremset ikke engang. Karen la seg på hjul, uten at jeg merket det mens jeg var ute og kjørte intervaller. Når jeg setter meg opp og slutter å tråkke på toppen av en bakketopp og vingler lite grann sykler han rett i meg og vi går begge i grøfta. På toppen av det hele klarer han å legge skylda på meg. Heldigvis ingen alvorlige skader men ikke morro.

Dette er jo ingen ny tråd. Den bare er startet på nytt.
Her er en link til 08'utgaven der jeg ble påkjørt bakfra av en som syntes jeg bremset for brått for en ryggende anleggslastebil:

http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=598005#Post598005



LarsB

Hah. Det bare underbygger min teori om at forumet egentlig består av bot'er som regenerer tråder med ujevnt mellomrom. Mye likt moteindustrien.

Ikke noe stort problem i Østfold. Har syklet ca 400 ganger t/r Saltnes - Sarpsborg (25 km) de siste årene og aldri opplevd at noen har hengt seg på. Nå har jeg lært en hel del om det vanskelige livet i mer sentrale strøk og har boka full av triks om det skulle dukke opp enda en jobbsyklist

Det er jo veldig enkelt å kvitte seg med uinvitert dødvekt. Finn et hull i veien som er dypt nok til å være ubehagelig, men ikke farlig, og hopp rett over det. Hvis vedkommende fortsatt synes det er en god idé å ligge bak så er det bare å begynne å øve på fortaushopp, opp ned opp ned opp ned...

Super-egoet mitt sier at dette er feil, mens ego og ikke minst id er for!

Mitt superego sitter i skogen og spiser Bamsemums når jeg er ute på landeveistur.

For oss som kommer enda lenger vestfra, så er det jo en fin bakke å kjøre drag i, fra Billingstad og under E18.

Fra bommen ved Blommenholm går det svakt oppover et godt stykke, før det blir en liten kneike over E18 ved Høvik kirke.

Dette er fine steder å evt riste av seg folk som ligger på hjul. Særlig kneika ved Høvik.

Dog er det jo til tider syklister veldig mange steder, så om du rister av deg noen i en bakke, finnes det alltids andre som hekter seg på. Jeg ser heller på de som ligger på hjul som en inspirasjon til å øke farten (når jeg skal kjøre hardt).

Jeg oppfatter det ikke som noe stort problem med folk på hjul, og legger meg avogtil på hjul selv til og fra jobb. Dog er heldigvis tempoet ofte såpass høyt (selv i sone 1) at "bodsyklister" og mange med terrengsykkel ikke orker/rekker å henge seg på. I tillegg har jeg mine elskede speil som jeg oppfatter som et must. Ikke bare mtp andre syklister, men mer mtp større trafikanter som også kan kjøre på deg bakfra...

Ved hjelp av speilene, samt det å roe ned forsiktig i god tid før farlige strekker på vegen har dette gått bra med meg i flere år. Håper det vil fortsette.

Rolf

Jeg prøver å komme meg vekk fra denne Tour de Finance-light-strekningen så fort som mulig og inn på småveiene med minimal biltrafikk og få sykler. Dette er min raske vei fra Sandvika til Lysaker hvis ikke jeg tar meg tid til å sykle Kyststien:
http://app.strava.com/rides/13942122

Å være i god form fungerer nok overfor de aller fleste, men man treffer alltid en og annen supermosjonist på vei hjem fra jobb og da er det bare å glemme det.

Må si jeg aldri har hatt dette problemet selv att noen ligger på hjul uten att jeg vill. Å sku det skje her i området blir det som oftes bare en hyggelig prat eller att det er noen bekjente

Jeg kommer over solihøgda så har vurdert å prøve meg på bærumsveien (spesielt siden jeg skal til storo), men er liksom ikke helt i utforskemodus klokka 7 om morran.

(tenkte forresten jeg skulle prøve og ta fra deg KOM'en på ringeriksveien 465 climb en dag )

Trenger ikke å utforske. Her er fasit for hele Bærumsveien og frem til Ring 3: http://app.strava.com/rides/2319392


Feel free. Da må jeg bare prøve å ta i neste gang jeg er der.

Takk! Da testes det ut til uka, bare regnet gir seg..