Sterk i bakkene og svak på flatene.

Jeg sykler fra de jeg trener sammen med i bakkene alltid, jo lengre løpet er jo bedre er jeg i bakkene. På flatene derimot er jeg ikke noe sterkere. På flate tempoløp på ett par mil er det som regel dødt løp. Hva tyder dette på? Hva kan jeg gjøre for å bli bedre på flatene??

Hvis du er lettere enn de du trener sammen med, så er jo dette nokså normalt.

Tre muligheter: Du er lettere en de andre, du sitter mye mindre aero enn de andre, du syklermye mer bakker enn de andre og har dermed maksimert kroppens evne til å sykle oppover (det er små forskjeller i muskelbruken når man klatrer i forhold til flatmark og som vanlig gjelder spesifitetsprinsippet).

Eller en kombinasjon av disse. Tredje forklaringen har minst innflytelse.

Oki. Hvordan bør jeg trene for å bli litt bedre på flatene??

Du bør kjøre intervaller på flatene, og ikke bare i bakker. 4x 10 min litt under terskel er en fin variant.

På sånn ca85% av makspuls?

Har samme problem og har funnet ut at det er sittestillingen som er problemet. Fanger altfor mye luft og da blir det tungt når farten blir høy. Er ikke så lett å gjøre noe med. Kommer du godt ned i bukken?

Kanskje du også er litt uheldig skrudd sammen med stokk stiv rygg og minimalt med bevegelighet i nakken.

Er det ikke watt/kg i oppoverbakkene og watt/frontareal på flatene som gjelder.

Da jeg var fersk syklist for ca 4 år siden opplevde jeg at jeg var forholdsvis sterk i bakkene, men ble frakjørt på slettene. Har også lest at dette gjelder andre nybegynnere.I dag ser jeg på sletter som min sterkeste side. Tror det tar noen år med sykling for å utvikle muskulatur som gjør deg god bortover.

Akk ja. Eller omvendt..

For meg er det motsatt. Sykler stort sett åleine, men eg har sykla med ein kompis eit par gonger. Han sykler lett frå meg i bakkane, men på flatene sliter han med å henge. Og etter fem mil hadde han ingenting igjen mens eg kunne kjøre ifrå både oppover og bortover. Det kjem heilt an på treningsgrunnlag og vekt. Eg er 30 kg tyngre enn kompisen min og det forklarer nok ein del av forskjellen.

Dette har kanskje noe å gjøre med treningbakgrunn? En (tidligere) feks langrennsløper eller løper som har godt o2-opptak tror jeg ganske fort vil hevde seg i bakkene på sykkel, men ikke være like sterk på flatene. En feit førti-åring som begynner å sykle vil muligens fortere henge med på flatene, men bli saftig frakjørt i bakkene?

Sykler man hardt i motbakkene og legger igjen mye krefter der så er det ganske naturlig at man har mindre å kjøre med på flatene også.
Så det handler nok litt om å disponere kreftene riktig også :-)

Kan være høy kadens over lengre tid sliter og gjør at man sliter på flatene(?)

+1