Er selv "tøffe" norske ritt snille?

Forsøker fra tid til annen å få med meg noen opplevelsesaktiviteter i "Alpeland", og det slår meg til stadighet at våre hjemlige ritt er temmelig snille greier på relativt flate grusveier.

Denne gangen er jeg her for litt asfaltslit (L'Etape du Tour), men snublet over et terrengritt som jeg kunne tenkt meg;
http://www.mb-race.com/english-version.php

Ikke nok med at det er en del orntli' terreng, det er høydemeter så det holder (selv kortvarianten på 70km har 3 x Bukkerittet).

Dette rimer kankje litt med at det sies at vi ikke tør arrangere landeveisritt i den flotte fjellheimen vår?

Kan gjerne arrangere grusritt med masse høydemeter oppi bukkeland, men vi vil ikke få noen deltagere, Skeikampen up var et ritt som starta på tretten og endte på skei, asfalt det da, men bare motbakke.
De aller fleste som beveger seg på grus så er det med tanke på birken.
Vis birken hadde trådd til med ett sånn ritt, fulltegnet med en gang, ingen andre kan klare og få folk til og syns landeveisbirken er ok. Ultrabirken vasser en i gjørme til oppunder hokua, andre ritt får så hatten passe bare en får søle under skoa, ikke lett å finne den gyldne middelvei

Landets flateste fylke med "fjell" så vidt over 300m bør vel ikke sette standarden og være noen begrensning?
(rundt Iddefjorden er fullt mulig få plenty med høydemeter, så den utfordringen skulle jeg nok klart...).

Vi er relativt pysete i Norge når det gjelder høydemeter ja. Liker best å ligge i 30-40 mann store felt på grusen og rulle.
Tror en del inbiller seg at motbakker blir for bratt og hardt for dem. Men når man sykler i alpeland Øystein, så kommer jo karer på 60+ susende forbi deg opp bakkene. Selv om man har vært med i toppen på det norske alperittet Birken;)
Hvorfor kan de sykle motbakker når vi ikke kan det?

Folk vil helst sykle ritt som er mannen i gata tror er en real styrkeprøve, men som samtidig er så lett at egentlig hvem som helst klarer å gjennomføre.

Og det er ikke noe behov for lange bakker for å lage mye høydemeter. Her er forskjellen mellom høyeste og laveste punkt 350 meter og allikevel er det 971 høydemeter på 45 km. Det gir ganske akkurat 1500 høydemeter på 7 mil. Hadde ikke hatt noe problem med å flette inn mere høydemeter og sti her på 70 km.

Jeg mistenker det dominerende lagtempofokuset i landeveisrittene for å ha noe med saken å gjøre, uten egentlig å ha noen voldsomt substansiell begrunnelse.

Det er de mange landeveismosjonistene som har satt en standard for hva som er standard løype. Disse piskes systematisk og med prøyssisk jerndisiplin til å holde lav fart i bakker. Om noen ved en inkurie skulle ta i nok til å nærme seg høy sone 1 kommer underoffiseren "kapteinen" opp på siden med en overhøvlende verbal utblåsning som sender hele laget ut i skrekkslagen vifteformasjon.

Stigninger i konkurranser er dermed fullstendig Terra Inkognito og naturlig nok fæle greier. Man blir god på det man trener på.

Terrengritt for den store flokken av terrengsyklister har utgangspunkt i den samme gjengen syklister, som i mange tilfelle har syklet birken etter at DSS er over, og eventuelt kanskje tatt terrengsykling derfra. Disse beholder eller arver synet på bakker som bare fæle greier.

Det er ikke sånn at alle er landeveisfolk eller har vært det, og ikke alle som mener bakker er grusomt. Men den rådende oppfatning du leser i omtrent alle løypebeskrivelser og rittrapporter er at bakker=hardt. De fleste av oss leser og lærer, enten vi vil eller ikke.

Jeg liker egentlig å klatre, men har fortsatt en umiddelbar assosiasjon om at bakker er et negativt blodslit når jeg ser løypeprofiler. Å melde seg på et klatreritt med 45 minutter+ sammenhengende oppover sitter, dessverre, langt inne. (Kanskje også litt fordi det bare er klatremus som melder seg på sånne ritt, og de veier typisk mindre enn meg og er dessuten sprekere. Ellers hadde de også skydd rittet som pesten.)

Blant de nesten 10.000 som hentet startnummer til morgendagens 4.600 høydemeter var det en stor andel som langtfra så ut som hverken klatremus eller fjellgeiter...

For all del, det er mulig trådstarter tar feil - jeg har lite landeveiserfaring og heller ingen hast med å skaffe meg mer

Men jeg hadde litt det samme inntrykk av at det generelt er lite iver etter høydemeter og har spekulert på hvorfor.

Du må ikke glemme Viking Tour. Det er jo bare klatring.

Hvilket norskt "terrengritt" har så flest høydemeter? Helterittet har vel rundt 2400 høydemeter fordelt på en 105 km løype. (22,9 høydemeter / km løype)
Noen som kan skilte med flere høydemeter eller høyere "snitt"?

Norefjell er vel 1900 på 70 km.

Jeg ville jo sagt at en må se på hvordan høydemetrene kommer også.. Sykle opp Lovisberget fra Aurland og opp mot Hardangervidda må feks være en god imitasjon på kneikene i Tour de France! Sykler du ned og bortover 60 km og deretter opp en gang til, får du ikke det råeste snittet, men jeg tipper løypa er seig nok

Appropo seige ritt, om det ikke er oppover kan det være heftig nok bortover.. Tenk Emmot som dro på seg 500(!) km på mildt kupert grusvei over 24 timer!

Som relativt uerfaren deltager i terrengsykkelritt
er jeg mer skuffet over "terrenget" i rittene enn
antall høydemeter.
Birkebeinerrittet og andre ritt med tilsvarende
vanskelig terreng er glimrende for
å få folk ut av sofaen og ut på sykkelen.
Synes det blir for dumt når asfaltstrekningene på terrengritt
blir lenger enn stipartiene

Det er jo alltids Aarbakkerittet fra Lysebotn til Bryne. Det starter med en bakke på 932 høydemeter på de første 15km. 1900 høydemeter totalt. Startbakken har et visst kontinentalt preg etter mitt skjønn....

Aarbakkerittet

Både landevei og terrengrittene her hjemme er snille. Både når det gjelder terreng og høydemeter.

8 runder i Helgøyatråkket!
Nei, det finnes ikke.... Men hadde vært en real styrkeprøve det.

ordentlig terrengsykling er vel fortsatt ganske ungt i Norge. Fremtida vil vise om det kommer flere terrengritt, eller om alle ritt skal være massemønstringer.

Skjønner arrangørene godt, forsåvidt. Det er jo massemønstringer som lokker folk og startkontigenter, selv om terreng er mye morsommere å sykle

Er jo strengt tatt bare å bli med på ultrabirken og ta derfra. Skulle det rittet "dø" ut kan dere være sikker på at andre arrangører ikke tørr. Mulig skulle Ultrabirken vært helga før eller etter for å se hvordan det hadde gjort med deltagelse, samtidig som trase har sine begreninsnger mht hvor mange deltakere. Men utrolig mange som klager på kjedelig ritt og så velger ehh "kjedelige" ritt i stedet for de "morsomme". Dette er selvsagt et definisjonspørsmål (hva den enkelte opplever som morsomme/kjedelig trase).

morsomme ritt blir fort kjedelige på møkkadager, odd
Blir nok ultra på meg etter hvert, men ikke i år. Beina og teknikken er så sinnsykt varierende i år

Men kjedelige ritt blir også fort moro på møkkadager:) Formen din kommer nok snart, og da ligger du der igjen, ca 50 meter foran de andre i starten:)

Ta en tur til Finnmark. 30 mil og 6000 høydemeter der er en killer. Ultrabirken blir en liten pusetur i forhold.

Er Salzkammergut Mtb et etappe ritt over flere dager (antar det da det høres noe hardt ut med de milene/hm) ? Mye andel sti er det der ? Skal selv ned og sykle trans alp til helga, er jo masse hm, men også veldig mye asfalt og grus (iallefall oppover) på de fleste etappene. Nå blir dette første gang så kan vel si litt om det i etterkant/underveis hvor "tøft" dette er fysisk/teknisk/psykisk.

Salzkammergut er et endagsritt. Men det kommer også i en timils-variant. Denne byr bare på 3500 høydemeter og ganske tøffe stier utfor.

Ja, de fleste norske terrengsykkelritt er lette, både fysisk og teknisk. Men så er vi mange som driver med det her på berget også da.

Det er dette vi skal sykle neste år i stedet for Transalp. Bare en dag på sykkelen, men også hardere/lenger.... Og så kan vi bruke resten av tida til ferie/kosesykling!

Word!Tenkte det samme!

Jeg syklet ti-mils varianten av Salzkammer-gut uken før TransAlp det første året jeg deltok der. God oppladning til rittet med sol og rolig racersykling i Østerrike i mellomuka.

Kan jo alltids få klemt ut en del ved å kjøre opp og ned Bøklevene på Idd, her går det vel fra ca 20 moh til 180 moh på 6-7 km.

Ser at min idé til et terrengritt med i stort sett bare sti og tung terreng kanskje kan finne noen glade entusiaster som vil være med Kan få inn et par bakker med 15% helling og ca 450 høydemeter og
Oddefa og Elgvenn, snakker med dere når dere er tilbake fra alpene, så kan vi se på løyper her i Trysil.

Og ja, terrengrittene i Norge er generellt lette. Men for å se det positivt så har det gjort at det kommer til mange nye syklister hele tiden når terskeln for å begynne med sykling er lav.

Flott Ola:) Si i fra du, vi er tilbake siste helga i Juli, enten i vår livs form eller totalt ødelagt!

Hvis målet med ritt er å slite seg fullstendig ut i endeløse klatringer på svært tekniske stier er jeg enig i at norske ritt er lette.

Mener forøvrig å huske et gullkorn fra Kurt Asle Arvesen:
- Det er ikke hvor bratt bakken er som er problemet - det er hvor fort du må sykle den

Hvis det er "for lett" - kjør fortere da vel!

Personlig synes jeg det er morsomt å sykle fort uten rigid å se på pulsklokka om det er 2 slag for mye til å stå distansen.
Jeg kan være bajas en snau time, etter det så går det ikke fort lengre og da kan jeg likegodt dra på lange flotte treningsturer helt gratis og nyte naturen uten stress og masse folk :-)