Felles lån eller to separate lån?

Jeg og min samboer er på jakt etter vår første bolig. Vi har vært i banken og avklart hva vi kan låne, men har ikke fått noe godt svar på om vi bør ta opp to separate lån eller ett felles lån. De mente vi måtte vurdere hva som var best for vår egen del.

Jeg tjener en del mer enn min samboer, og kunne få låne 1,7 millioner, mens min samboer kunne låne 1 million. Jeg har også litt mer egenkapital enn min samboer.

Jeg heller litt mot å ta opp to separate lån, det gjør det enklere å holde styr på, f eks om en av oss går opp i lønn, arver osv og ønsker å betale ned lånet fortere. Det blir vel også en del enklere mtp likningsmyndigheter, rentefradrag osv. Ulempen med to separate lån er at vi må betale 50 kr hver i termingebyr.

Hva mener forumet? Regner med det er en del andre som har vært i lignende situasjon.

Felles lån, samme innbetaling. Du tar mer av eventuelle felleskostnader, bil, forsikring etc.

Har dere separat økonomi? Felles barn eller planer om barn?

Hva er totalkostnaden på bolig inkl. dok. avgift og hvor mye EK har dere?

Felles lån, og en samboerkontrakt som fordeler hvem som betaler hva og hvor mye?

Vi har separat økonomi og ingen barn. Ingen planer om barn i nærmeste fremtid heller.

Hva gjelder totalpris på bolig, har vi for oss selv satt en grense på omkring 2,3 millioner. For den prisen får vi den plassen vi trenger, samt muligheten til å leve litt. Jeg har omkring 250 000 i EK, min samboer ca 100 000. Tilleggssikkerhet (kausjonister) får vi fra våre foreldre.

Jeg ville tro dere får bedre betingelser ved å ta opp felles lån?

Så setter dere opp en avtale dere i mellom der dere setter opp hvem som betaler hvor mye.

Kona og jeg har en felles konto som vi betaler på lånet fra. På den kontoen setter vi inn en sum hver når vi får lønn, vektet etter inntekt.

Vi får samme betingelsene uansett om vi tar opp felles lån, eller to separate. Det er vel BSU lån det kalles? Som nevnt er forskjellen termingebyret på 50 kr, som må betales to ganger om vi tar opp to lån. Det blir jo noen kroner det også over 20-25 år...

Her i huset har vi felles lån. Jeg betaler lånet (i sin helhet) + alle regninger ellers (inklusiv 2 biler). Fruen betaler husholdningssaker (mat +++). En grei fordeling :-)

du må vel ut med to sett med papirer fra staten når du "deler" eiendommen din også? Det kan vel fort bli dyrt mtp dokumentavgifter osv? (litt på tynn grunn her nå, så mulig det ikke er noe å bry seg med)

kjøper man f.eks en andelsleilighet vil det vel uansett ikke bli dokumentavgift?

Tror ikke det er disse kostnadene du skal bry deg om. Er dere fortsatt er par om 5-6 år så bor dere nok ikke lenger i denne leiligheten, ei heller to lån.

Belive me, etter denne tiden er det nok både Volvo og barn. Utrolig hva et samboerskap fører til

Hvis dere går for denne løsningen med 2 lån er det like godt å sette opp fordelingsnøkkelen for et eventuelt brudd og/eller salg. Er vel ingen annen grunn til å velge en slik løsning uten at det er med tanke på worse case.

Påstand, gadd ikke å sjekke :Det blir vel dobbelt beløp på alle avgiftene f.eks. tinglysning av lån, etableringsavgift osv. Så jeg vil tro disse 50 kronene vokser fort.

eierskapet blit vel bare tingtkyst en gang uavhenig av hvor mange lån man tar? Tror ikke det blir noe mer utgifter uansett, mye mulig jeg tar feil men dok.avgift og tinglysning følger grunnummer og bruksnummer ikke antall eiere. Overdras hele eiendommen er det bare en avgift selv om det er 2 gamle og 2 nye eiere av den.

Rota litt i papirene mine og det er jeg som tuller. Staten skal ha alle sine avgifter en gang pr bo/gr.nr. Banken derimot skal ha alle sine avgifter pr lån. Etableringsgebyr, termingebyr og eventuelle dokumentutgifter. Så blir fort en 3-5000 + termingebyr. Det er vel en liten sum i forhold til lånebeløpet, men den effektive renten går opp jo mer man får av ekstrakostnader.

Vi har felles lån som trekkes fra felles konto. Hver lønning betaler vi inn en sum vektet på andel i lånet (slik at vi til syvende og sist har 50/50 splitt i eierskap i leiligheten). Det funker fint, selv om jeg har vesentlig mindre å rutte med i det daglige (Da jeg hadde mindre å spytte inn i første omgang)

Om vi valgte å ta opp to separate lån, skulle banken likevel vurdere oss som "en sak", slik at vi slapp å betale dobbelt med etableringsgebyr eller andre avgifter. Termingebyret måtte derimot betales på begge lånene (50 kr/mnd).

Vi har seperate lån på bolig og hver sin økonomi, pluss en felles konto som begge betaler inn et fast beløp på i måneden til løpende felles utgifter og felles innkjøp som mat og etc.

Vi har fått akkurat samme lånebetingelser på seperate huslån som vi ville ha fått på et felles lån. For oss er dette den beste løsningen, begge eier 50% hver i bolig, bil og hunder.

På denne måten har vi sluppet diskusjoner angående forbruk til egen interesse. Vil vi bruke penger på hobby og sykler så gjør vi det, men av egen lommebok. Vi opplever også en egen sikkerhet i dette med tanke på andre mulige økonomiske mislighold (som faktisk skjer rundt omkring). Min samboer kan ikke stifte gjeld på bolig uten mitt samtykke og vice versa.

Jeg synes også det av og til er veldig stas å bli spandert på eller spandere middag på min samboer. Den feelingen mister du med en felles økonomi.

Men man trenger ikke felles økonomi for å ha felles lån. Så lenge man betaler inn til felleskassen, vil man fortsatt ha like mye igjen på privatkontoen.

Det har du helt rett i, men jeg har vennepar som har en helt felles økonomi. Det hender de av og til får seg en overraskelse på handleturene, spesielt mannen i huset.

Helt felles synes jeg blir litt feil, med mindre det er svært stor skjevfordeling i inntekt. Hos oss er vi heldige og har relativt lik inntekt, så det er praktisk med separat økonomi på alt annet enn fellesinnkjøp.

Hei

Ved separet økonomi kan det være fordeler ved å ha separate lån på felles bolig. Ujevn inngang, dvs at den ene parten tar opp mer lån og/eller har mer EK løses ved ulik eierbrøk. Dvs at den ene parten eier en større andel av boligen. Feks kan man ved kjøp av en eiendom til 3.000.000,- der den ene parten bidrar med 2 mill. som lån og egenkapital gjøre det slik at den da eier 66% av eiendommen, tilsvarende en tredel.

Så lenge dere får gode vilkår på begge lånene vil det kun være dobbelt termingebyr som er fordyrende.

Dere bør også lage dere en utfyllende samboerkontrakt som omhandler økonomiske spm.

Rentefradraget vil også som du nevner bli korrekt inrapportert ved sep. lån og dere slipper å endre dette i selvangivelsen.

Fra ditt ståsted er det med de gitte forutsetningene best med separate lån og delt øk. da du har høyere inntekt og mer EK. Da vil du kunne disponere større andel av din inntekt selv og du sikrer deg i større grad ved et ev. opphør av forholdet.

Så lenge din samboer synes det er ok med sep. økonomi, separate lån og ulik eierbrøk sier jeg kjør på!
(tror ikke min kone ville synes det var en god ide for vårt vedkommende...)

PS: Husk at det tilkommer følgende kostnader på boligkjøpet:

Dk. avgift: 2,5% av kjøpesum
Tingl. av pantedok: 1.935,- pr dok
Tingl. av skjøte: 1.548,-
Ev. omkostninger til banken.

Litt avhengig av bankens praksis kan det hende at dere må tinglyse ett pantedok. hver da det er to ulike lån.

Nordea beskrev denne løsningnen som: "– Det er en potensiell bombe."... for en av dere.
http://www.dn.no/privatokonomi/article2354887.ece

Selv om min samboer foreslo en slik løsning, til min fordel, ville jeg ikke gått med på det.Ønsker ikke å komme i en situasjon hvor hun ikke har noe alternativ til å være sammen med meg.

Nå begynner vi å nærme oss debatten som T. Hegnar kaller en "gi faen konto".

Bor man sammen lenge nok, så blir det etablert felleseie uansett, og hvordan man har organisert lånene spiller ingen rolle for eierbrøken.

Det enkleste er å lage en samboerkontrakt hvor dere spesifiserer eierbrøken, og oppdaterer denne hvis en av dere spytter inn mer (feks ved arv eller egen innsats ved oppussing).

Potensiell bombe er det vel ikke så lenge lånet står på begge? Vi begge tjener meget godt og begge har alternativer enn hverandre dersom det skal oppstå.
Så lenge en er klar over eventuelle fallgruber, så spiller det liten rolle hvem som betaler hva- bare det blir betalt. Og for de av dere som vil kverulere- ja vi har nedfelt dette på et papir gjennom advokat. Dette blir 99,9% så nært felles økonomi som det går. Nå er ikke vi i etableringsfasen men har unger, hus, hytte, et par bile + 3 katter- så skulle det skjære seg så blir det et h... uansett :-)

Hvis dere har det godt dokumentert så er det ikke noe problem, men det du skrev hørtes ut som en beskrivelse av den typiske kvinnefellen, nemlig at hun betaler alt som har med konsum å gjøre mens han betaler alt som har en vedværende verdi. Når de skiller seg så er selvfølgelig bilen hans mens hun kan smatte over den gode maten hun har spist og se på klærne ungene har vokst ut av.

Og selv om man har papirene på stell ser det ganske dårlig ut om man har praktisert den ordningen og i tillegg den som betaler på hus og bil tjener mest.

Det krever ikke såååå mye energi å opprette en egen konto som alle lån trekkes fra og en annen hvor konsumet trekkes fra. Da er alt på stell og pengene man sitter igjen med på egen konto kan brukes på tull(les sykkel).

Hva skal fordelen være av å ha to lån? Hvis dere faktisk skal kjøpe bolig sammen antar jeg det er et forholdsvis fast forhold og da høres da rart ut at den ene ønsker å betale ned sitt lån og bruke sine egne penger på seg selv, mens den andre sliter med å betjene sitt lån..

Kan heller ikke se at det skal være noe gunstig hvis den ene ikke betaler sitt lån. I worst case blir vel leiligheten solgt og begge sitter igjen med halvparten av salget (som kanskje er lavere enn en vanlig markedsverdi) minus sitt lån..



Og hva slags bank er det som ikke klarer å gi fornuftige råd, slik at du heller har trua på en gjeng glade amatører (?) fra forumet...?

Fordelen med to lån slik jeg ser det: Enklere i forhold til likningsmyndigheter, hver av oss får riktig rentefradrag ferdig utfylt i selvangivelsen. Ved ett lån må jo dette beregnes og rapporteres siden vi ikke skal betale inn like mye, og må fordele rentefradraget deretter. 50 kr måneden ekstra virker billig for å slippe å knote med selvangivelsen, renter, hvem har betalt hva og telefoner til Skatt Øst.

Det vil også være lettere å betale ned mer, dersom en av oss skulle få mulighet til det. For min samboer sin del ligger det noe arv i luften, og hun vil antagelig bruke det til å betale ned på lånet. Skjønner godt at hun ikke vil at det skal tilfalle meg også, vi er tross alt ikke gift.