UltraBirken 2012 ferdigkomponert...

Men kan den varianten Runermm foreslå være noe ? Da får en stiene mere på høyfjellet mot Gjestbodåsen, og grusklatringen opp fra Åstadalen blir den lange klatringen! Hadde vært kult å testet den, genrelt er "flate" og høyfjellstier de beste her for sykling har jeg inntrykk av. Enig med Hans Olav at den stien fra Gjestbodåsen til Kuåsen bør forbli, syntes den var bedre i år en i fjor, mulig jeg som var mer i støtet der (desverre he he) men opplevde det som mer vått og myrer i fjor. Nå var det først etter kloppene det var bløtt og glatt, det var det jo i fjor også. Men før det var det bare å dra på, selv om jeg holdt litt igjen fordi jeg husket det var et myrhål hvor folk slo salto, men det dukket aldri opp for plutselig var jeg på kloppene.

Det var laget noen partier med nye klopper hvis jeg ikke tar helt feil, så det kan nok stemme ganske bra at det var mer flyt.

Vi var 3 stk i fjor som gikk over styret samtidig. Kjørte forsiktig der i år, men jeg så heller aldri "kvikksand"-hullet.

Jeg synes løypa var knall, det skal være hardt, men er enig i at man enten må starte puljevis eller legge første stiparti mye lenger ut i løypa. Det ble vel køgåing for de aller fleste i det første stipartiet og folk lenger bak i feltet tapte mye tid.

Etter å ha testet ut køen for de som startet helt bakerst er jeg enig i at en liten justering av startprosedyren bør vurderes.

Ha gjerne startskudd for eliten, men for alle oss andre er det greit med mattestart.

Fin erfaring fra Skiptvedt rittet i år, der kjørte de med mindre puljer og slapp de med 30 sekunder mellomrom og det fungerte utmerket for å unngå kø i der. Så kjanskje løsninger er 5 puljer på 100 stk basert på seeding med 30-60 sek. mellomrom?

Takk til FrontBiker og de andre jeg syklet sammen med! Det hjelper skikkelig i et ritt som dette.

Jeg åpnet ultrarolig i år, med tanke på å ha litt igjen til fjellet. Hadde ikke trent så bra i år, spesielt manglet det på langturene. Lå under 83% av makspuls de fire første timene frem til Kuåsen, og var veldig fornøyd med å klare det. Kjørte med FrontBiker frem til Snultra, og det var veldig fine stier med akkurat riktig stigninger. Det ble litt mye gåing på grunn av kø i enkelte partier, men det var noen ganger en befrielse å kunne gå litt. Opp mot Ljøsheim gikk jeg til min store overraskelse faktisk på meg en krampe! Etter fem-seks timer (sånn etter første fjellet) kom depresjonen, og den satt i frem til siste fjellet, hvor jeg ga gass nedover og ut på grusen. Tok akkurat igjen fritravar på grusen før han stakk igjen. Og takk til han på en Specialized Epic 29er fra Lillehammer som jeg kjørte sammen med på grusen og asfalten inn mot staion. Han kjørte uten hensyn til noe(n) da vi kom til asfalten ved stadion. Jeg vil leve, mann... det så ikke ut som om du husket at kroppen din hadde vært ute i ni timer :-)

Synes årets løype var den beste hittil. Bra fordeling av høydemetre, og fine stier. Spesielt var myra før Kuåsen mye bedre i år, den gikk veldig mye fortere nå enn før pga fine klopper. Ang klopper, så var kloppene mot Skarmstad og Ljøsheim rene dødsfellene med akkurat en dekkbredde mellom plankene!

Lærte mye om meg selv i årets ritt. Som at om jeg ligger bak noen på sti og synes det går bra fort, så sykler jeg stort sett alltid fortere om jeg har fri sikt. Med andre ord, jeg må først inn på stien! Om da bare kroppen hadde vært lagt opp slik, da.. hehe. Jeg klagde mye underveis dette året, så neste gang må jeg finne meg noen som har det verre enn meg når vi kommer inn på fjellet. Helst noen som sykler litt fortere enn meg, men klager mye mer for å få meg til å føle meg bedre. Jeg er forøvrig veldig imponert over Trond Vidar, Rune og Jostein som alle syklet veldig fort. Og til FronBiker som vi underveis ble enige om at kunne ha vært min far. Kred. Da ble min tid på noe skuffende 9:20 ikke noe å snakke om.

Men jeg har kommet til en slags konklusjon. UB er gøy og jeg lyktes med gjennomføringen som planlagt i år, men stiene blir "perler for svin" etter å ha først syklet fire-fem timer i ritt-tempo. Det blir ikke så gøy som det kan bli, og fokuset blir på å komme seg gjennom mer enn å kose seg på de flotte stiene. Etter tre UB kommer jeg ikke til å sykle neste år, men heller bruke denne dagen til å kose meg på perlestier!

Jeg støtter ellers Runermms forslag om alternativ rute fullt ut.

Fine bilder var det også!

Jeg har - som de to foregående årene - fått epost med beskjed om at jeg er "tilfeldig utvalgt til å delta i en markedsundersøkelse for UltraBirken sykkel 2012".

Jeg også.

Slutt med dette tullet Simen .

Les det første av Alpers sine FakTIske Bud; "1: Ta deg sammen".

Klart du er med neste år også.

Over 8-9 timer i fjellet er det nok få av oss glade mosjonister som ikke har noen mørke tanker. For min del måtte jeg bruke bakkene opp til Kuåsen til restitusjon etter en hodeløs åpning etter mine forutsetninger. Det formålet var bakkene langt fra ideelle for, men det gikk.

Syklet sammen med en svenske på en grønn OnOne 29er frem til 55km der bakkene begynner (antar dette er Herr Sundell utifra resultatlistene). Vi var likt på Ljøsheim og på 55km merket. Herr Sundell var derimot 10min før meg på Kuåsen...

Men så lysnet det på fjellet...i alle fall i en periode. Klart vi stiller igjen neste år Simen.

Jostein

Hehe - aldri si aldri. Jeg må bare hiuske å slette profilen min fra birkebeinersidene og sperre kredittkortet....

...men jeg mener (som jeg også skrev etter fjorårets arrangement) at Ultrabirken hadde blitt en enda bedre fest om starten var flyttet nærmere Lillehammer. Et eksempel: Start ved Håkons hall og asfalt opp til Nordseter hadde vel tatt tre kvarter - på den måten hadde fellesstart vært null problem - feltet hadde blitt spredt bra utover før en gikk løs på fjellstiene. Deretter fjellstier i 5t+ (for de beste) før retur på en eller annen måte til Håkons hall. Da hadde alle hatt muligheten til å nyte kremstier med tilnærmet friske bein.

Første UB for meg og jeg var meget skeptisk og viste ikke hva jeg gikk til. Målsetningen var å gjennomføre og startet derfor veldig rolig. Inn i første stiparti sto det bom stille i noe som virket som flere minutter. Her så jeg Front Biker komme forbi på siden så jeg hang meg på ham og Simenf og det ble en del skravling fram til neste grusparti. Her satt det en dame i grøfta og ropte på 29" slange. Front biker som den gentelman han må være stoppet opp og det gjorde også simen. Her syklet jeg veldig rolig videre og stoppet etter hvert og tok av meg jakken men så desverre ikke noe mere til de jeg hadde oppnevt til dagens reisefølge.

Neste gruppe jeg tok igjen besto bl annet av 3 typiske stisyklister. Her følte jeg meg hjemme og hang sammen med dem opp til matstasjonen på Skramstad. Her holdt vi helt til venstre men han forran meg ble alikevell felt av en Fredagsbirker som ikke kom seg ut av pedalen. Neste reisefølge ble en kar som hadde syklet tidligere så her ble det en del skravling om løpa. Han syklet jeg sammen med helt til neste matstasjon som kommer rett etter en bløt sti med mange gåpartier. Etter matstasjonen ble jeg igjen alene intil to karer tok meg igjen og vi hadde et utrolig bra sammarbeid intill vi tok igjen et større tog som sprakk litt opp igjen i de bratte kneikene opp til Kuåsen. Tiden passerte da 4.10.

Hadde tidligere hørt at rittet først starter etter ca 7 mil så jeg hadde spart mye krefter for å ha litt igjen til stipartiene. Herfa og inn var en utrolig flott opplevelse og jeg begynte å kjøre inn flere ryttere. Etter 8 mil begynte jeg å kjenne krampetendenser på innsiden av det ene låret og i begge leggene. Vurderingen ble da å gå av i de verste tekniske kneikene noe som fungerte bra. Tror jeg hadde litt for tunge gir med 26 forran og 36 bak på SC tallboyen. Neste år blir det 24 tenner forran. Nedkjøringen fra Hitfjell? var helt overlegen og jeg fikk så godt som fri bane. tok igjen 3-4 stykker uten problemer med paseringene. På siste fjellsti syklet jeg sammen med en gjeng så her ble det også skravling om pulstopper mm. Her tror jeg også jeg passerte RobG og så lang ut i rittet var det lov øg klage litt om hvor mye finere flytstiene er på bukkerittet. Mulig det var det akkurat da men det trekker jeg tilbake i ettertid. Siste biten inn mot mål hadde jeg egentlig mye krefter igjen men krampetendensene i leggene måtte stadig tøyes på sykkelen. Endte i mål på 9.01 og for å være helt erlig hadde jeg håpet på mellom 8 og 9 timer selv om jeg før rittet stadig sa til meg selv og andre at målet er å gjennomføre.

Det ble en del skravling fra min side så jeg håper ikke jeg har ødelagt konsentrasjonen til de forskjellige gruppene jeg endte opp i. Alt i alt fornøyd med dagen

Hei

En förstegangsdeltaker som rulla i mål på 10:33. Tok tid dette men var meget kjekt. Kan ikke samenligne med forrige år men må si jeg hadde det veldig kjekt. Bestemte meg tidilig for å kjöre rooolig for å ikke overkjöre meg selv, i og med at jeg har labert treningsgrunnlag i forhold til mange her plus jeg har ingen erfaring med så lange og töffe ritt.

Hvis jeg skal klage på noe angående löypa, måtte det være at det var litt for mye labbing for min del. Kan hende det skylles dårlig teknikk og at jeg sykkla med hardtail.

Det er en ting jeg blir, derimot nödt til å klage skikkelig på. Oss som lå litt lenger bak fikk ikke noe annet å drikke enn vann på de fleste drikkestasjonene. Hvis jeg husker riktig var de tomme for energiskvip på alle stasjoner etter tredje stasjon. Elendig organisering synes jeg og egentlig ikke til å tro på ett krevende ritt som UB.

Ellers takker jeg for bilder og video. Supert!

Bragi

Jeg skrev før rittet at alt under ni timer var bonus. Dette var basert på en antakelse om at rittet tok samme eller litt lengre tid i år enn i fjor. I år har jeg prioritert ned systematisk og strukturert trening til fordel for å være pappa. Dog har jeg puttet inn bakkedrag og entimesøkter når jeg har hatt anledning. Fysisk har formen min i år vært ganske uberegnelig. Jeg aner ikke om jeg vil gjøre det bra eller dårlig før et stykke ut i økta. Likevel har jeg perset i flere testløyper i løpet av sommeren.

Oppladningen til Ultra var en uke på fjellet uten sykkel men med masse korte rolige turer, tre lette timer på racer lørdagen, to flotte timer i terrenget søndag og ni minutter all out i United Bakeries stafetten onsdag. Jeg har ut over det vært lite engasjert i forberedelser. Den store Grue-Seg-Tråden har ikke blitt startet. Jeg har ikke tenkt på sekk, jeg har ikke lurt på dekk, sykkelen har vært i orden og jeg har hatt som mål å sykle gjennom uten problemer. Til og med værmeldingsstresset har jeg ignorert og løypediskusjonene har som vanlig endt i detaljerte spekulasjoner om hvilke stikryss vi kommer til å ta. Det hele krydret med overdreven bruk av stedsnavn man må ha hytte under en rotvelt oppi der for å følge med på, så der datt jeg av tidlig i år også.

Rittsekk klar på onsdag, sykkel vasket torsdag morgen og resten pakket og klart ca 16:30 torsdag var opplegget. Jeg hadde med Thasle og den rosemalte i bilen oppover og hadde en hyggelig tur der vi møtte RobG og Slemmis på Espa.

Startnummerutdeling går nå totalt uten stress. Ordne innkvartering; gjort på ett minutt. Shoppinghælvetesteltet besøkt og en tusenlapp brent av. Til og med mat gikk greit å ordne. Når det i tillegg var parkering 20 meter fra inngangen til gymsalen i Rena Leir var det null stress på ordnefronten på Rena også. Soveplass midt på gulvet, men uten direkte naboer, en cookie og sjokomelk til kvelds og i seng 22:15. 22:20 sov jeg midt i stemmesurret og flomlyset, og det fortsatte jeg med til 06:15. Ingen frokostkø, og hyggelig selskap av Aleksander, Runermn , Trond Vidar og Simen . Sykkelen gikk selvsagt greit å sette sammen, ingen ting galt der. Trilla ned og leverte sekk og stilte i startfelt B med fem minutter å gå på.

Starten gikk, og det ble litt kø på det første jordet så jeg fikk en rolig åpning. Tørr på beina til bekkekryssing etter 55 minutter, litt småkald i starten, men ikke alvorlig. Litt mye trasking i første terreng, men greit nok. Fikk greit påfyll på flaske på Skramstad. Så fikk jeg hjulet til Tgabriel derfra og til midt i skogen ved Djuposet. Sykla mesteparten av «det tekniske partiet» og hadde ingen utfjordinger utover grusveien heller.

For å gjøre en lang historie kort. Jeg sykla gjennom i min egen fart 90 % av veien. Av og til hadde jeg følge med noen og av og til ikke. Jeg tok igjen mange og ble greit sluppet fram. Jeg spiste og drakk nok til rette tid underveis, jeg gikk ikke tom, jeg hata ingen og ikkeno. Sykkelen virket hele veien. Jeg fikk bare litt krampe etter ett "støttetråkk" i en avstigning. Jeg veltet inn i en vierbusk en gang. Jeg hadde egentlig ingen problemer og gode bein hele veien. Stoppet en gang for tissepause, en gang for å ta av vesten og akkurat nok til å fylle flasker, drikke og få mat på stasjonene. Jeg ble sliten. Jeg ble sittende med en liten gruppe inn på slutten som hjalp meg å holde farten oppe på Nordseterveien og videre.

Likevel satt jeg store deler av rittet med en følelse av at Ultrabirken 2012 like mye var en øvelse i selvmestring som et morsomt sykkelritt. Litt mye trasking, litt mye dype renner med runde steiner i og litt lite jubelutfor er kanskje fasiten.

Uansett så havna jeg på 08:01:48 som er det raskeste jeg har kjørt Ultrabirken. Jeg havnet på 66. plass i klassen og det er 35 % av startende, noe som er helt fint, i alle fall klar forbedring fra to foregående årene. Bedre rittrankingpoeng ble det også. Skulle jeg ha knepet inn 01:48 noe sted måtte det vært i køen i starten tror jeg. Fortsatt er jeg ikke akkurat hyper over å ha oppfylt alle mål langt over forventningene og løst alle arbeidsoppgaver underveis på beste måte underveis. Hvorfor er jeg sannelig ikke sikker på.

Takk til Birken som arrangerer. Alle jeg kjørte sammen med som stort sett er en trivelig og positiv gjeng. Takk til de frivillige på matstasjonene som server ut over det man kan forlange. Gruneiere som lar oss slippe til. Løypelegger fortjener takk selv om det alltid kan bli bedre enkelte steder. Merkegjeng som gjorde at jeg ikke var i tvil om hvor jeg skulle hen. Og til slutt de som styrer med været på rittdagen.


LarsB
litt halvveis

Hehe ja det var det!

Du fikla vel ikke med eikene mens du hadde det..?

Henger meg på denne, jeg hadde lest om og fra Kuåsen drømte om brødskiver med salami og ost og toro suppe. alt var tomt, skuffelsen var stor når jeg på Smultra bare fikk vann og grønne bananer. Ikke en smakfull kombo. Men vaktene som sto der så nok skuffelsen min og delte en sjokoladebit som smakte himmelsk.

Det er jo helt håpløst. Det er jo de som er lengst ute som trenger mest av den typen mat! De stakkars folka på matstasjonene kan jo ikke noe for det, men arrangøren må passe på at slikt ikke skjer.

UltraBirken
511 påmeldte
419 startende (-92 DNS)
386 fullførte (-33 DNF)

Likevel gikk de tom for mat ?

:-)

Knegg...

Hei
Må tilföye at jeg har nettop fått en email fra arrangörerne med en unnskyldning og tilbud um gratis entree i et valgfritt Birken arrangement neste år.

Dette gir uttrykk for at attangörene tar problemet alvorlig og kommer til å gjöre tiltak for at lignende tabbe ikke skjer til neste år. Jeg kommer til med å takke ja til dette og fly med sykkel og utstyr hele veien til Norge igjen til neste august.
B

Vi blir nok ikke ferdig med løypediskusjonen med en gang nei.
Nå går mitt ankepunkt ikke spesielt ut på om noe er sykkelbart eller ikke. Men om det sykles der. Noen av partiene mellom Bjæønnås og Kuåsen er kanskje blant de vanskeligste i hele UB. For å kunne messtre dem trenger de fleste fri bane (trur jeg), og ddet er noe de fleste i baktropene ikke får (?) og dermed blir det trasking også for de som har lyst til å prøve. Og når tenkte sykkelpartier blir til gåetapper som forbinder grus med grus så gir dette for meg ingen merverdi. Særlig ikke fordi det er flust av fine stier forbi Kuåsen som kunne gjøre UB vel så lenge eller lengre og gi oss mange flere stikilometer.

Og de som ønsker seg en manndomsprøve kan jo gjerne prøve seg på helstiv eller singlespeed, eller begge.

Lørdagsbirken blir det nok ikke på meg. Makkan til stress, skal jeg sykle vanlig løype blir det nok på fredagen. Og da blir det ikke UB på meg selvfølgelig

Når du sier det på den måten er det vanskelig å motsi deg


LarsB

Stress nei, jeg tok meg jo til og med tid til å vinke til deg! :-) Lørdagen blir jo litt til hva man gjør den til også

Takk for turen ned fra Nordseter, var jeg som syklet på Epic'en. He, he, ja, må innrømme at det tok av litt nedover VIP-vegen og inn mot ballettbakken. Lurte litt på hvor det ble av deg... ;-)

Har hatt et par treningsturer der tidligere, og med 9 timer i kroppen blir de siste bakkene og svingene enklere, man slapper bedre av :-) Vi kom oss jo begge trygt i mål - ny tur neste år!

Takk for et flott arrangement!

Jeg har også fått mail fra Birken med tilbud om gratis plass til neste år. Det er sikkert forbeholdt oss som brukte over 10 timer.. Jeg takker uansett ja og stiller igjen neste år.

Årets UB var min tredje men med lite sykling gjennom sesongen var det utrolig hardt og motivasjonen var borte halvveis i rittet. Brukte halvannen time lengte enn tidligere men fullførte allikevel og er veldig glad for det nå. Har allerede begynt å glemme de tunge stundene og husker fine stier over fjellet.

Sykkel og Crossmark fungerte strålende hele veien og kan kun skylde på meg selv at det ble så slitsomt som det gjorde.

Sindre

Gleder meg til 2013 jeg... Siden jeg har hatt et mål om når Lørdagsbirken går på under 3:30 er det UB på meg. I år slo jeg denne tiden med 9 minutter, så UB 2013 here I come...

Du kan laste ned en litt mer brukervennlig resultatliste i Excel for eget bruk som dere kan sortere og herje med som dere vil. (Gå til "Fil" og velg "Last ned" for å få din egen redigerbare kopi.)

Jeg var med for første gang og visste vel ikke helt hva jeg gikk til selv om jeg har fulgt med noe her på forumet.

Ja da, Øyvind, jeg skulle ikke ligget og rota sammen med Brudal som jeg visste var mye sterkere, og jeg sprakk med et smell etter Kuåsen en gang. Så roa jeg meg og fant en rolig rytme som i hvert fall tok meg til mål. Det hadde nok gått bedre dersom jeg hadde spart noe på kreftene til jeg virkelig trengte dem over Hitfjell og Reinsfjell. Rekkefølgen hadde nok blitt den samme likevel, men jeg hadde fått noe mer moro på fjellet.

Jeg tenkte på Oddefa som hadde syklet over Reinsfjell (på trening) uten fot-i-sett der jeg gikk og trasket mange steder oppover. Når jeg blir sliten, blir jeg også feig og jeg hoppet av sykkelen et par ganger på nedkjørselen også...

Jeg hadde likevel en stor dag i fjellet og at jeg kom på 302-plass i så celebert selskap er jeg også fornøyd med.

Minus: Jeg baserte meg på å få fylle drikkesekken med sportsdrikk underveis og etter å ha drukket de to første literne en god stund før Ljøsheim var jeg kraftig tørst, men fikk bare vann på matstasjonen og det kom ca hundre syklister etter meg også. Også på Kuåsen var de tom for sportsdrikke.

På lørdagen var jeg godt mørna, men rullet til Lillehammer med ca 60% puls. Fordelen med å kjøre så sakte er at en får mange oppmuntrende tilrop fra forbipasserende som kjenner igjen gubben.

Godt å se at i hvertfall noen er enig med meg.