Pløsheste gaffelen som finnes til stisykling!

Det finnes ingen BOS DEVILLE med vandringsjustering.

Copy/paste fra BOS
And for the pedaling efficincy, Deville inn ovates with the TRC, for Twin Rate Curve. Tjis system does not block the fork, and does not change the geometry of the bike. It brings a new rate curve, on the spring side, allowing the fork to be efficent on small bumps, but it reduces the travel by icreasing the rate very quickly. In case of big hit unexpected, the fork still works. This system is incredibly efficient once on the track, as noticed by Nico Vouilloz. it also allows to keep a high front end in downhill, on a soft ground, with many tight curves, according to Nico, who decided to use it in this kind of situation. 

OG nei jeg har ikke bestilt med TRC.

øøø... det der skjønte jeg ikke så mye av. Men det står jo at "it reduces the travel by increasing the rate very quickly". Indikerer de at det vil fungere på lignende måte?

Jeg kjøpte en Fox Van 36 160mm til et byggeprosjekt som det ikke ble noe av. Nå står den på hardtailen. Etter et par turer synes jeg den er mer hjelpsom i klatringer enn 07 Marzocchi AM2. Savner ikke vandringsjusteringen heller.

Jeg tror at TRC vil fungere som et slags propedal.
Kanskje noen som har en Deville med TRC kan kommentere?

BOS har ikke vandringsjustering, men luftkammerbegrensning. Den vil være like høy, men får i teoretisk praksis noe mindre vandring når TRC er aktivert. Jeg merker ikke forskjell annet enn i bunn av vandringen, så denne funksjonen er ikke nødvendig, synes jeg.

Mer detaljert: det eneste TRC gjør er å lukke et kammer øverst i innerbeinet slik at luftkammeret blir mindre og dermed mer progressiv fjærrate.

TRC synes jeg er fint og har den på mer en av.
Synes jeg får mer snert i sykkelen og mye mindre nesedykk ned bratte crux eller under brems.
I svinger der man presser ned fremhjulet for å få med seg farta ut er den utmerket. Gaffelen er samtidig superplusch i den første delen av vandringen.
Da jeg skrur av TRC er når jeg skal ned en lengre nedkjøring med høy fart.

Æsj! Da spørs det om x-fusion seiler litt lenger opp på lista.

Må du ha senking?

Senking av gaffel opplever jeg som praktisk når jeg er på toppturer. Hvis jeg kun skal sykle oppover i lang tid er det kjekt å senke ned til 100 (fra 140). Så gjelder det å huske å heve den før man vender nesa nedover.

Til variert stisykling bruker jeg ikke regulering av høyden.

Etter å ha brukt senkefunksjonen på en eldre RS U-turn med coil følte jeg at senkefunksjonen ødela tuningen på gaffelen - den ble rar og stiv i hele den resterende vandringen.

Og når man i tillegg glemmer å skru "opp" gaffelen etter endt transport ender man over styret når man skal ned de vanlige småcruxene (to cenimeter pløshness er gull noen ganger ...)

Og derfor solgte jeg min TALAS og har levd lykkelig uten i 2 år nå. (i praksis mye lenger, for jeg brukte den sjelden. De gangene jeg faktisk brukte den, ble sykkelturen forsuret av glemt å heve igjen før nedover)

Litt som i går da noe buskas tydeligvis hadde slått på lockouten rett foran en utforkjøring.

Sånn litt fra sidelinja fra en som aldri har eid en gaffel med mer enn (nominelle) 100 mm vandring, og som ofte kjører stiv gaffel på sti:

-Hvorfor skal dere ha den pløsheste gaffelen som finnes til stisykling?

I min bok er kontroll, stivhet, feedback og ikke minst behersket iootreden rundt "returpunktet" ting som er veldig mye viktigere enn ultimat "pløshhet". Jeg tror jeg kjøper at det teller til DH, men til allround stiruk der det går opp, bort og ned og med endel øhhrg-kneiker og sånn, hva er vitsen med fokuset på pløsh?


LarsB

Larsb, da! Det er jo det "bra gaffel" heter på kult!

+1. Jeg har Talas og bruker den ALDRI.

Opp knotekneiker kan det være kjekt med en pløsh gaffel (også kjent som silkemyk, kosemyk, deilig, snill mot fingre-gaffel) også. I nedoverbakker er det meget digg med en kontrollert, fløyelsmyk gaffel. Man kan stille gaffelen til kjempemykt lufttrykk, for at det skal føles myk, men det må være kontrollert mykt. Inni gaffelen er det mye magi som skjer,s lik at en gaffel kan føles kjempemyk ut uten egentlig å være det. Det er kos for folk med dårlige hender/fingre som liker å sykle fort ned hårete stier.

På sirkushjul er det mye smådill som blir utjevnet av mykere angrepsflate fra hjulet. Og det går jo å sykle med helstiv gaffel på samme stedene som med überpløshness, for det har jeg jo prøvd selv. Men det er mer behagelig med plöshorama.

Er ikke egentlig "pløsj" et ganske utdatert begrep? Stammer fra tiden hvor det var endel "stiction" i demperne som man naturligvis ville ha vekk, slik at den i stedet ble "pløsj"? Er ikke mye av stiction i gaflene nå til dags? Så når vi snakker om at gaffelen er pløsj, handler det vel egentlig mer om at den er myk på toppen og tar de små tingene godt? Og er den ikke "pløsj", så har den egentlig bare for mye low speed-kompresjonsdemping? Jeg bare spør...

Tja, tjo? Finnes plushe gafler med mye lavhastighetskompresjon som svelger unna de større elementene relativt godt. Eksempel er Float 32 mot BOS Deville som jeg har testet "mot" hverandre. Ene er vondt i henda, den andre er ikke vondt i henda på lange, tekniske nedkjøringer.

Poenget mitt er at low- og highspeed-egenskapene er mye mer interessante i beskrivelsen av hvordan en gaffel oppfører seg enn graden av "pløsj". Når forskjellige syklister også legger forskjellige ting i begrepet "pløsj", blir det liksom ikke noe matnyttig begrep.

Det er et poeng. I teorien er jo alle gafler plushe ved å ha lite luft i.

Inntil du stiller med 100% sag.

Som Tron sier; så snakker vi vel mer om riktig tuning enn om pløshness.

Mulig jeg ikke er helt på nett her, men på samme sykkel jeg har hatt testet jeg tre forskjellige bakdempere. Der var den fjærdempede klart overlegen i demperkarakteristikk. Det gikk mest på at den var responsiv i hele vandringslengden, og føltes også lik ut i vandringen uavhengig om den var lite eller svært komprimert.

Luftdemperne var hardere i starten, hvis jeg ville holde oppe bakenden - eller gikk fort til bunns om jeg ville ha den samme mykheten som fjærdemperen.

Så i denne sammenhengen var fjær mest pløsh, og hadde merkbart andre egenskaper enn de to luftdemperne.

Dette har veldig mye med fjærraten å gjøre. Luftfjær er mer progressiv enn fjær, samt har litt mer friksjon (grunnet masse pakninger), slik at det skal mer til for å aktivere den, samt at den ramper opp mot slutten. Derfor vil springfjær være mer responsiv på småting enn luftfjær. BOS Deville har tilnærmet lineær fjærrate, f.eks. Da har man litt av de samme egenskapene som springfjær, men ikke samme vekten.

Ellers får du kjøpe min Lefty, Fredrik. 140mm springfjær uten så mye glideflater... Og så er den stivere enn alt annet.

Litt mer om springfjær vs. luftfjær på side 2 i dette dokumentet:
http://www.project321.com/pdf/10_HeadShok_Tech_Pages_CUSA.pdf

Der ser du de forskjellige kurvene til fjærratene.

Fikk prøvd Deville'n i helga.

Den funka rett ut av eska.
Har ikke prøvd noe annet en fabrikks innstillingene og gaffelen gjørde at hele sykkelen (2012 Enduro Expert Carbon) oppførte seg mer harmonisk.
Plusj og smuud og levelig, helt konge!

En happy ending her hører jeg, nice

Hva er ac på devillen da?

140mm er 520 og 160 er vel da 540. 170mm er nok da også tilsvarende 550

Ser at Fox får gjennomgå for "ufølsomme" gafler, og jeg forstår godt hvorfor. Har selv hatt en 36 Talas RLC FiT Kashima som var fullstendig håpløs, kunne like gjerne kjørt med en gjerdestaur foran der. Cyclon fikk den i retur tre ganger, uten å løse problemet. Som en siste utvei før heving av kjøp fikk BaB prøve seg, og de fant seals som var alt for trange. Nye seals på plass, samt en dash mer olje, og gaffelen ble kjempefin. Så ikke gi opp Fox'ene deres, gi de heller seals som faktisk passer og nok olje til at det kan oppnås tilstrekkelig film på glideflatene. Forøvrig kjører madamen og jeg hver vår fløyelsmyke og griselette Specialized E160TA, og de oppleves like smoothe som Mikel's BOS. Ja, har prøvekjørt. Men hans var på tur nr 1, så BOS'n blir sikkert helt utenomjordisk om 12mnd.

Ditto opplevelse - BOS Deville på andre året.