F**n, for et j***a stress!

Først og fremst, beklager språkbruken, men kjenner nå at jeg begynner å bli lei.

Lei av stresset før ritt og da spesielt for å få sykkelen syklebar. Det eneste rittet i år, med unntak av landeveisritt, hvor det har vært stressfritt, var årets debut med Helgøyatråkket.

Etter TSR:
Brukket setepinne. Får tak i en setepinne men med feil dimensjon og full panikk tre dager før VMR.

Skifter dekk to dager før VMR, ser at det er et bra kast i bakhjulet (har jo ikke fått syklet på den på grunn av manglende setepinne) og full panikk. Får lånt et bakhjul av dama til en kompis.

Samme dag som VMR oppdager jeg at jeg ikke er kar om å få setet til å sitte skikkelig på den nye setepinnen. Panikk blir erstattet med oppgitthet....

Kvelden før Raumerrittet oppdager jeg kast i mitt nye RK, lettere irritert. Skifter til Panaracer, oppdager kast i bremseskiva. Må rette dette...

Før UB-cup i Drøbak, skifter bremseklosser bak kvelden før, har ikke bremseklosser foran. Sykler uten forbrems....

"Oppdager" underveis i bakercupen at kjedet glipper på kassetten. Skifter kassett og kjede i går kveld, rekker ingen inspeksjonstur, men tar denne når jeg kommer hjem i dag. Merker at det fremdeles glipper og konstanterer at det ikke er kassett og kjede som er kaputt, men den midtre klingen foran.

Klokka er da halv seks og jeg sjekker lomma at jeg har med VISA-kortet, legger inn en langspurt til min lokale delepusher som stenger seks. Ramler inn og ber om en midtre klinge og får også lov til å låne verkstedet for å bytte den på stedet. BDC på pakka stemmer overens med det som jeg har, men drevet i pakka fra Shimano, stemmer overhodet ikke og passer ikke.

Frem med dremmel for å få filt vekk de nødvendige milimeterne og får det presset på plass. Sykler hjemover, merker at det er vanskelig å gire opp på øverste klinge. Prøver å stramme vaier, men det hjelper ikke. Kommer hjem, ser at vi i stresset ikke har tenkt på antall tenner, som åpenbart et mer på den nye klinga og dermed subber hele forgiret bort i klinga når jeg forsøker å gire opp til største.

Så da er det bare å flytte opp og justere forgiret på nytt....

Nevnte jeg bremseskiva med kast som jeg ikke er kar om å få rettet opp? Nå er subben nær ubetydelig, men gud bedre så irriterende!

Dæven så deilig det hadde vært å bare sykle for å ha det gøy. Ikke noe stress om utstyr hele tiden. OK, sykkelen trenger en del? Null stress, jeg tar bare skrotsykkelen inntil jeg får delen i posten. Og skifter den når jeg har tid og lyst.

Nå sitter jeg og pimper øl og ser ball. Satser på at det er det som skal til for å få en formtopp til i morgen!

Du har ikke vurdert ny sykkel?

Sykler man med for lette og skjøre deler eller er det sånn det skal være?

Med to sykler er man litt mer "forsikret". Slitasjen fordeles og har en nød-backup i deler. En dyr og en rimelig sykkel feks.

Du vet at man får ikke kast i dekkene. Og får du det, så pumper du bare opp helt til dekket sitter jevnt rundt hele felgringen og så slipper du ut luften til ønsket hardhet/mykhet.

Og virker som du burde sykle med hele verktøykassen på ryggen. Men skaff deg en momentnøkkel og stram opp det som må strammes opp, sjekk skruer i ny og ne og kontroller at QR eller aksling sitter som det skal.

Ellers er jeg relativt lugn nå. Tre nye eiker kjøpt inn, tipper jeg går løs på det i kveld sammen med en god øl eller tre.

Ta deg en løpetur. Det går med ei lilletå i ny og ned, men alt i alt lite stress eller deler som ikke passer.