Sveum nektes OL-billett

Jeg vil tro det for eksempel er større avstand mellom miljøene innenfor skiforbundet enn det er mellom terrengsykkelmiljøet og landevei.

Er det i det hele tatt realistisk å komme noen som helst vei med UCI og OLT dersom man bryter ut?

Slik sett så hører vel heller ikkje grusBirken heime under vingane til eit terrengforbund ...

Noen som har en link til innslaget?

Så för friidrottare gäller inte OLTs vanliga uttagningsregler om att man ska ha en real möjlighet att komma top 12?

edit: Är A-kravet internationellt eller norges eget krav?

Nei, det ser ikke sånn ut ref Ndure, for eksempel.

Synes eksemplet med Ndure er ganske dårlig, han ble nr. 4 på 200 i VM i fjor og da har han vel reell sjanse på å bli blant de 12 beste i OL.

Det er snart ett år siden, han er ikke i nærheten av den formen nå.

Det samme gjelder jo Okparaebo. Ca 35. beste tiden i verden på 100-meter i år, neppe topp 12 sjanser i OL.

Da kan man jo bruke samme argumentasjon mot Sveum, at hun var bedre i fjor enn i år. Synes det er dumt å sette utøvere i forskjellige idretter opp mot hverandre på denne måten. Om hun er kvalifisert eller ikke skal ikke jeg mene så mye om, hadde gjerne sett henne i OL.

Mye som kan skje på nesten to måneder formmessig.

Helt enig, det var bare en "saksopplysning" til fredriks. Ikke mening i disse friidrettsfolket.

Skiskytterne klarte å komme seg unna Skiforbundet og FIS-pampeveldet. Bedriftsidretten kom seg unna Norges Idrettsforbund. Det hadde vært en befrielse for alle å få terrengsykling ut av NCF´s klamme hånd og inn i et eget forbund. Titusener av nordmenn kunne da heller ha støttet og blitt støttet av et forbund som hadde jobbet FOR sportens utvikling.

Som rittarrangør av Terrengsykkelrittet og iniativtaker til bl.a. Terrengcupen har jeg førstehånds erfaring med å jobbe med (les: mot) NCF, og fra et kommersielt, administrativt og idealistisk ståsted er det en suppe av dimensjoner. Terrengsykkelrittet valgte å ikke søke om NC i 2012, fordi vi ikke kunne leve med de tidvis svært rigide kravene som fulgte fra NCF. Arrangørmanualen inneholder så mange punkter som er i en arrangørklubbs disfavør at vi rett og slett ikke kunne leve med kravene som medfølger å ha NC-status. Vi ble pålagt at forbundets sponsorer skulle få den beste reklameplassen på areanen, uten noen form for kompensasjon. Vi måtte stille med betydelig ekstra personell (altså dugnadsfolk man skal betale) til å håndtere NCF´s materiell, Emit skulle være foretrukket tidtakerleverandør, starttider og puljer måtte følge en mal som gjorde rittet svært vanskelig å arrangere osv osv. Omtrent 15 punkter med urimelige krav var listen vi presenterte til fungerende Generalsekretær i NCF Bjørn Sætre sist høst, og selv om han langt på vei innrømte at mange av kravene nå kunne fravikes, så hadde toget gått for vår del. Dette var i slutten av november, lenge etter fristen for å søke om NC var over. Etter så mange år med pepper og eder fra klubber og utøvere på terrengsiden burde NCF for lengst ha tatt signalene på alvor. Det er tross alt terrengsyklistene som i stor grad har nedbetalt forbunets kjempegjeld fra landeveis-VM i 94. For vår del gadd vi ikke mer, og har startet i det små med å etablere Terrengcupen som et slags alternativ til NC. Det finnes i rettferdighetens navn noen hederlige individer som utgjør et unntak i NCF-apparatet, men disse har ingen beslutningsmyndighet eller synlig påvirkning, dessverre.

Visste du forresten at lisensinntekter utgjør den klart største inntektskilden til NCF? Egentlig er det et slags ran, all den tid at en engangslisens som Ola Nordmann Birkensyklist løser for 200 kroner faktisk fordeles slik: 25 kroner beholdes av arrangør til å dekke opp adm.utgifter m.m., mens 175 kroner betales til NCF. Reell kostnad for ansvar- og ulykkesforsikring i avtalen med If Forsikring har jeg blitt fortalt er 11 kroner, så NCF sitter igjen med 164 kroner i ren profitt per innbetalt Engangslisens. Tenk på det neste gang du starter i et sykkelritt og løser engangslisensen på 200 kroner, og ha i mente at NCF / OLT da dropper å la en kvinnelig norsk terrengsyklist få starte i London-OL og få verdifull erfaring. Det er tross alt et OL i 2016 også hvor denne erfaringen vil være ytterst verdifull. Da er Gunn Rita 43 år, og sannsynligvis ikke lenger i verdenstoppen eller aktiv terrengsyklist lenger.


Landevei er så totalt forskjellig fra terrengsykling (tar gjerne med utfor og bmx i samme slengen her), og grenene burde ha vært skilt ut for lenge siden. At Steffen Kjærgaard kan påberope seg kompetanse nok i den aktuelle saken er for de fleste et eneste stort mysterium. Punchlinen får være at det i NCF´s våpenskjold er en landeveissyklist. Det er for meg åpenbart at NCF ikke kan forvalte sporten TERRENGsykling på en god måte.

Det er ikke bare i Norge dette skjer dessverre: http://emillindgren.com/

Emil Lindgren får heller ikke plass på OL laget

Kravene er internasjonale. her kan du se oversikten over A- og B-kravene for OL-deltagelse i alle friidrettsøvelser. Hver nasjon kan ha med inntil 3 utøvere i hver øvelse som har klart A-kravet, og 1 utøver som har klart B-kravet (dersom man ikke har 3 utøvere på A-krav, dvs uansett ikke mer enn 3 utøvere totalt).

Jeg er av oppfatningen av at det finnes internasjonale kvalifiseringskrav i sykkel også (UCI). Hvorfor er ikke en slik brukt?

Snakk om å drepe motivasjonen hos unge talenter. Den store drømmen for mange er OL-deltakelse og den står NCF i stor grad i veien for. Det har tydeligvis ikke vært noe problem for noen av de andre idrettene å bruke sine egne idrettsspesifikke krav. Hvorfor i helvete skulle det være noe problem for NCF da? Er ikke halve poenget med OL å faktisk delta? Slik jeg har forstått reiser deltakerne gledlig på egen regning om det er penger som er problemet (tviler sterkt).

Her var det mye bra!



Jeg tilhører den gruppen som forlengst har resignert i forhold til at terrengsykkelsporten kan utvikle seg i nær fremtid under NCF. At dere har startet en alternativ terrengcup er en bra start, men skal man lykkes på kortere sikt enn 20 år må man bryte helt ut.

Som du skriver om lisensinntektene sitter NCF og melker urimelig store inntekter også fra arrangører som NCF ikke har noe mer arbeid med enn å sende regning for lisenser. Skal man komme noen vei må det synliggjøres at NCF drifter landeveissatsing med penger sanket inn fra den eneste gruppen syklister som ikke har stemmerett på noe nivå i NCFs organisasjon - nemlig de klubbløse som løser engangslisens.

Etter VM i Oslo i 93 har terrengsyklister landet over betalt regningen for festen til landeveispampene. Nå er det overskudd i kassa og hva gjør vi så? Jo da søker man om å få arrangere et nytt landeveis VM i Norge.

Hvis de store turrittene Birken, Nordsjørittet og Grenserittet brøt ut av NCF og stiftet et eget forbund med samme lisensinntekter som NCF kunne de beste TERRENGsyklistene i Norge satset fulltid og levd av premierpenger fra disse tre rittene alene uten behov for sponsorer.

Riset bak speilet NCF vil ha er at de kunne nektet ryttere å representere Norge i UCI ritt, men det er jo nettopp det de har gjort med Sveum i forhold til OL så hvor truende det riset kan være er usikkert. Om lisensinntektene til NCF fra stemmeløse engangslisenser hadde opphørt tror jeg uansett at organisasjonen hadde raknet ganske fort og de hadde kanskje innsett at terrengsykling har kommet for å bli OG at det er er helt ok alternativ til landeveissykling.

Det ironiske her er at du nevner disse rittene i samme setning som ordet "TERRENGsyklistene".


Jeg synes ikke forslagene deres er så veldig gjennomtenkte.

Det dumme med det som foreslås om eget forbund er at for SVÆRT mange av oss handler det ikke om enten terrengsykling eller landeveissykling, men sykling. Alle disse måtte da forholdt seg til to forbund. Totalt sett tror jeg sporten ville tape på det.

Og dere må huske at det handler ikke om RITT som da skal bryte med forbundet, men klubber. Det er ikke sikkert Lillehammer SK er så veldig villige til å dele opp klubben i to og la den ene delen stikke av med all inntekten. Slik vil det være i hele landet. Det er klubbene som utgjør forbundet, og man måtte ha startet egne klubber overalt. Hvem skulle drive disse? De som i dag ikke gidder å engasjere seg for sporten i dagens klubber?
For TVKs del kunne man ha glemt å arrangere flere av terrengrittene om ikke landeveisfolket hadde bidrat med dugnadsinnsats. I år står klubben i fare for å måtte droppe turterrengritt da ingen stiller som rittledere. Og disse skal drive egen klubb og forbund?

Hvordan løser alpintklubber dette?

Snowboarderne har Norges Snowboardforbund, Alpint er under Norges Skiforbund, begge er under FIS (?).

Det er vel svært få som konkurrerar aktivt i både snøbrett og alpint, og turrenn i disse greinene er det heller ikkje mange av.

Men uten at jeg har innsideerfaring vil jeg tro at alpintfolket hjelper snowboardfolket om nødvendig (spessiellt freestylebiten) og motsatt når det gjelder dugnadsarbeid, så det bør ikke være en bekymring om terreng og asfalt bryter innen sykling.

Og er det sånn at penger som klubbene drar inn fra ritt blir øremerket til den disiplinen de er inntjent i om klubbene må forholde seg til to forbund?

Om noen konkurerer i begge disiplinene ser jeg problemet med å måtte betale to årslisenser, men det er noe som kan løses.

Noe som er stikk motsatt av sykkelsporten.

Argumentet om å ha eget forbund virker på meg å være noe som passer best for 40-årige turryttere med engangslisens.

For rekrutteringen av barn og unge tror jeg det ville ha vært tragisk. I hvert fall her i Midt-Norge er det slik at de yngste ofte deltar og konkurrerer både på landeveien og i terrenget. Disse må med to forbund da enten velge eller ta de ekstra kostnadene det er med to klubbmedlemsskap, to lisenser, dobbelt med draktsett. Det siste er det ikke alle barnefamilier som har råd til, og det første vil ikke bare innebære at ungen ikke kan delta på begge deler, men også at allerede små sykkelmiljøer blir enda mindre. For meg som jobber for at vi skal få til større miljøer for å lettere kunne holde på ungene i konkurransen med lagidrettene vil det være å gå baklengs inn i fremtiden for rekrutteringen av de yngre til sporten. Av de to delene av sykkelsporten er jeg redd det ikke er terrengsyklingen som vil komme best ut av det.

Ja. Som jeg sa over her så tror jeg den logiske veien er at terrengsyklister melder seg inn i og påvirker klubber og dermed forbundet.

EgilS: Jeg spør igjen (fordi jeg ikke veit): Er det rent lovmessig/gjennomføringsmessig klin umulig å ha en klubb tilknytta flere forbund? Hvis nei så forsvinner jo 2 av de doble utgiftspostene (drakter og klubbmedlemskap).

Vet ikke jeg heller, men jeg kan se en del praktiske problemer rundt det. For eksempel om klubben skulle arranere ritt. Hvilket forbunds regelverk skulle man forholde seg til? Når rytteren er på trening og skader seg; hvilken lisens vil gjelde?

Og så er det jo slik at om man ikke har egne klubber vil jo hele poenget med to forbund falle bort. Da vil det jo fremdeles være landeveissyklister som styrer klubben, og disse som da representerte terrengsyklistenene på forbundsting og i valg.

Som jeg skrev lenger oppe, er det de folkene som ikke gidder engasjerere seg i dag som skal styre de nye klubbene og forbundet?

Dette er ikke noe problem innenfor NIF, men det var kanskje ikke det du tenkte på?. Mange klubber er jo medlemmer av både Norges skiforbund, NCS og Friidrettsforbundet. For eksempel.

Idrettslag er organiserte slik. Man har vel da egne styrer innenfor hver gruppe i klubben. Og da igjen mitt spørsmål; er det de personenene som i dag ikke gidder å sittet i styret i klubben som skal sitte i disse styrene?

Jeg har ikke ivret for noe nytt forbund eller utmeldelse av NCF, så antar at dette ikke var til meg? Derimot er jeg enig med deg i mye av det du skriver. Jeg tror terrengsyklister har mye å hente på å engasjere seg mer i klubbene og derigjennom påvirke NCF.

Meg bekjent kan hvem som helst (foretak/organisasjon) arrangere et Terrengsykkelritt, og kjøpe en ansvars- og ulykkesforsikring for rittet - og da med bedre vilkår for deltakerne enn hva dagens lisens innbefatter til en brøkdel av prisen. Du kan altså stifte et foretak e.l., og kjøpe dugnadstjenester av en klubb, og vips har du et fullskala ritt som er forsikret opp etter ørene, og like fullt ikke trenger å forholde seg til NCF på noen måte.

Blir interessant å se hvordan NCF har tenkt å håndtere endurorittene som nå popper opp.

Spørsmålet er generelt ment da jeg ser folk argumenterer for eget forbund fordi de sier det er landeveisfolket som styrer. Noe som ikke er rart all den tid det er de som tar på seg jobben det er med å drive klubbene. Og ingen skal få meg til å tro at det er kampvotering for å komme inn i klubbstyrene.

Dette høres kjent ut.

For min del har jeg sterk tro på det som nå skjer i NCF, det tat bare så mye lengre tid enn jeg skulle ønske... Terrengbudsjettet er for øvrig doblet de siste to årene, og med en dobling eller to til er vi nok der vi skal være(?). Tror også vi skal ha tålmodighet til å se hva høsten bringer av nyheter, både i NCF's kontorer og i rittsammenheng.

Hva jeg personlig mener om OL-plassen er uinteressant, og jeg vil ikke kommentere dette her (det er det andre i NCF-systemet som skal få gjøre).
De som snakker om kvinnediskriminering er imidlertid helt på bærtur, jentene får sin rettmessige del av kaka (og vel så det). Her er det mer prinsipper og systemer det går på.