Hvilken sykkel var din første terrengsykkel?

Å nevne min første sykkel i en kontekst hvor vintage har et positivt fortegn føler jeg er å dra på litt. Menmen. Jeg har dessverre ikke bilder å by på, men sykkelen var uansett en 1994 Marvil Himalaya, kjøpt på Din Sykkel i Moss. Den gikk gjennom en haug omvandlinger, og var med på både rundbane- og utforritt, blant annet Birken en dag og utfor i Hafjell (før den tiden man hadde doseringer eller noen form for tilrettelegging) den neste.

Om den som kjøpte Himalayaen av meg frekventerer dette forumet: Vær så snill å ta imot mine dypeste unnskyldninger. Jeg trodde jeg solgte en kick-ass-sykkel, i ettertid har jeg innsett at det kanskje ikke helt var tilfellet...

1994 kona kiluhea! Bruker den fremdeles men har fått en oppgradering (full xt fra førsteåret med vbrems og mavic 217sup ceramic og xt nav, controlltech stem og hurtigkoblinger) trenger en lakkeringsjobb, nyttstyrelager og ny bakfelg sånhvis noen vet om en tilsvarende felg, nytt styrelager og noen som kan lakkere så tar jeg gjerne i mot tips.

Jeg skulle ønske jeg var som dere....som begynte med dette på 80-90-tallet. Men jeg gjorde desverre ikke det. Min første terrengsykkel kjøpte jeg i 2005, fordi vi hadde fått oss hund. I min ungdom (70-tallet) syklet jeg tur med familiens hunder med min Trygg Winner 10-speed 'racer', så jeg fant frem igjen denne og syklet i vei. problemet var bare at hunden er nesestyrt og stopper hver gang det lukter fi... eller møkk i vegkanten. Etter to fall på trynet, ble det en Hard Rocx ShockMachineR fordi den stoppet raskere. Denne er nå så opgradert at det er bare er ramma igjen, og jeg bruker den av og til på ritt...kult. Etterhvert har jeg fått tak i flere 90-talls sykler og elsker virkelig feelingen i CroMo-rammene. Har både en -91 Fisher og en -93 HoogerBooger med Tange rør. Herlig. Bruker begge jevnlig til trening og tur. Har også tenkt å kjøre ritt med Hooger'n bare for å være retro, og kjenne vordan det var. Stiv front er bra - utvikler mannen:-)

Min første var en grønn og svart 1991(?) Scott Windriver med Deore DX. Kjempegod sykkel. Før det hadde jeg en Nakamura som også var grønn og svart men syns det er drøyt å kalle den terrengsykkel. Og før det en Diamant Kombi med røde crossdekk.

Min første som jeg kan kalle terrengsykkel var en GT Backwoods som flere andre her inne. Kjøpt i 1994. Rød candy lakk og Alivio/STX-utstyr. Den ble dessverre stjålet etterhvert. Jeg har mange gode minner knyttet til den sykkelen.



mvh OveR

Min første terrengsykkel var en GT Richter 8,o med Rockshox Mag 30 demper. Kjøpt i USA for $1000. Ca tre månedshyrer på båten jeg jobbet.

Kuuul

Husker jeg hadde en grisestygg OSAKA sykkel engang... Hadde jævlig stygg farge iallfall... Husker ikke om dette var første sykkelen jeg hadde, men men.. STYGG iallfall:)

Min første skikkelige terrengsykkel var en KHS Montana Comp i den frekke komboen blå/rosa. Veldig dyr sykkel for en snørrunge, men jeg behandlet den som en valp og den overlevde alle mine tre småsøsken. Ergo, dyr sykkel som på salg var mye billigere enn fire drittsykler som alle hadde skrapa.

Bildet er lånt, men sykkelen lever fremdeles et sted i bonden hos fattern:


Min var lik, men hadde ikke like high-end utstyr. Mener å huske at det satt på en LX/DX-mix. Uansett, slitesterkt som fillern. Den eneste detaljen som sitter igjen er at sykkelen kom utstyrt med Panaracer Smoke/Dart.

Godt poeng egentlig. Min første "Terrengsykkel" kjøpte jeg i 1992, men svært så tidlig på 80-tallet (ca 1980) bygde jeg jo om min apache til vanlig sete og bredt styre og brukte denne på stier på Sunnmøre. Husker fortsatt godt et par "facePlant" på sti som sto til seks i stil.

Min første stisykkel var derfor en ombygd apache - ca 1980.

Min første "terrengsykkel", var en DBS Apache i 1977.. Den hadde noe tilnærmet knastedekk bak og fikk kjørt seg på gjørmete stier.

Første "offroad" var Crescent Action 15 ca 1988.

For ikke å glemme den aggressive styrevinkelen 72 grader så den var ekstra manøvrerbar. Husker det var supersalgstriks. En kompis hadde også en sånn, faktisk. Var ikke store gutten, og denne kom i små nok størrelser.

1988 Miyata Path Runner:

DBS Kilimanjaro i 1996, helstiv, altusbefengt stimaskin som fungerte på grov sti, freeride, Pacific Blue, trappesykling og ballspill tvinga fast i ramma til fotballtrening..

Fantastisk tid hvor ALT handla om å ha det gøy, sykle på bakhjulet og finne på nye målfeiringer på fotballbanen..

Sykkelen har jeg enda, men nå blir den snart SS pga utslitte skiftere og gir:)

Merida et eller annet i 1990, sykkelen var lilla, styret hadde noen rare barends integrert, ingen demping og stålramme.

Før det syklet jeg grus/veldig lette stier på en DBS Golden Flash fra 1976. Fungerte helt fint til det formålet selv om det ble mange punkteringer.

Min første mtb var en Kynast offroad med 21 gir som jeg fikk etter konfirmasjon i 1988. Det var av billigste sort, var umulig å ffå festet bakhjulet slik at dette skjevstilte seg og konstant kom borti ramma. Ble etter masse klager til butikken byttet i en DBS Kilimanjaro, tung sak som jeg husker ble brukt til litt enkel stisykling.

Oppgraderte i 1996 til en en Kilimanjaro STX3000 som var den første sykkelen jeg virkelig syklet i terrenget med. Den hadde justerbart stem med hendel på styret, dette stemet gav også en dempereffekt - men spesielt presis på styringa ble den da ikke. Var også på denne jeg kjøpte mine første dekk med reale knaster og myk gummi. Ble brukt som helårssykkel under studietiden i Molde, husker jeg fikk mange rare blikk da jeg syklet ned gangstiene fra Varden i Molde.

Min første terrengsykkel var DBS 2100XL Tange dobbel buttede rør og komplett Deore LX. Araya-felger og Tioga-dekk.
Brukte den mye i skogen inspirert av bladet "I Form". Den var hvit med rosa og grønne prikker. Dessverre rustet den opp pga. vintersykling. Den hadde bio pace drev også!
Fantastisk mye lettere og responsiv enn kameratenes røde og sorte "DBS off road" og også Kilimanjaro-serien da den kom noen år senere.

Min første terrengsykkel var en Nishiki Barbarian. Ble kjøpt på Grønland i Oslo på slutten av 80' tallet. Orginalt utstyrt med integrert styre/stem i forkrommet stål, ble byttet ut med sort alu styre og stem.

Kult, der var den!
+1

Startet på en Kynast rundt 1990. Modifiserte den med å ta av skjermer og bagasjebrett. Funka fett på stier. Men gleden var stor da jeg fikk en Gary Fisher Advance i 1991, blå og hvitspraglete og litt for stor ramme. Et par år senere kjøpte jeg en mørkegrønn og lilla Stumpjumper for egne penger. Det var stort!

Noen som syklet Skarverittet i 1993 og/eller 94, da det gikk på Rallarvegen? Husker Høydahl var med, det var stort. Og at storebror varma opp med en røyk før start.

Min første terrengsykkel var en Peugeot Crazy Horse '85-modell. Helt lik denne:
Peugeot Crazy Horse

Gir og bremser var av merket Simplex og var laget av aluminiumsfolie (husker jeg hadde med ekstra gir på lomma da disse røk ca annenhver tur). Gaffelen knakk tre ganger og John i Sarpsborg Sykkelsport var overbevist om at jeg brukte denne til hopping. Det hadde tatt seg ut...

Ramme og gaffel var for øvrig av kreppapir og bakaksling knakk stadig. Men moro var det.

En burgunder 1995 DBS Kilimajaro her. Stiv gaffel og nærmere 20kg gjorde at den ikke ble brukt på sti, men nedover gikk det styggfort!

Det komiske (idiotiske?) er at jeg fjernet aluskjermene for å lette den

Litt morsomt å lese denne testen

Gary Fisher HK II helt på slutten av 80 tallet. Kort intens sommer før den ble stjålet :-(

En Rocky Mountain Hammer Race (http://beaterbicycleworks.files.wordpress.com/2011/06/catalog-1996-rm-hammer-race.jpg) som ble avløst av en gul Rocky Mountain Thin Air med matchende gul Judy SL med stålfjærer, magura som matcher lønnebladet i Rocky Mountain logoen og RaceFace komponenter rund baut. Den gang en fet sykkel, og fortsatt en fantastisk sykkel som er i tjeneste og som kommer til å være det til den kneler - noe jeg tviler på at noen gang vil skje..

Min første sykkel var høyst sannsynlig en DBS 500. Husker ikke helt hva den het, men det var en DBS, den var rød, hadde 5 gir, kjedekasse svart hønsenetting en liten bøyle over bakgiret som jeg syntes var dritfet. Var første i området som fikk offroad og det var skikkelig jevt helt til noen av de eldre gutta fikk sykler med 15 og 18 gir.

Etter den ble det noen sykler etterhvert som den forrige ble stjålet. Stort sett ble det Peugeotsykler på meg som oppgraderte etter hvert. Husker jeg var innom Orient Ekspress og noe annet rask før jeg kjøpte meg en Peugeot 800 Pro Team som jeg tror var wcrammen til Peugeot rundt 90'. Den hadde jeg vel til 2002 da den også ble stjålet. Da var det bare rammen som var original. Nye wolberfelger, alt nytt xt, manitou titaniumsdemper, smokedekk bak, selle italia jan ullrich sete osv.

Var en utrolig trist dag da den ble stjålet.

Jeg hadde også en slik! Rød og fin. Var hakket tøffere enn alle gutta på DBS Offroad 500.

Min første sykkel kjørte jeg i filler i fireårsalderen. Skulle ta en fortauskant og landet med rumpa på bakken og mellom to halve sykler.
Splitterny sykkel, men husker ikke merket.
Neste var en 12" fixie (beklager gutter og jenter, men vi snakker tidlig 70-tallet, jeg tipper jeg var først ute av alle herinne med fixie ), merket er ukjent her og men jeg trur sykkelen var russisk.
Selv om jeg var dvergvokst så ble den rask erstattet av en 20" før jeg fylte seks. Jeg husker at fatter'n 'lærte' meg å sykle på nytt. Selv om jeg ikke husker det så var det nok fordi sykkel var for stor. Sykkelen var en ekte klunker med doble overrør og bøyde setestag. Merket?

Og så kom sykkelen som starten sykkelinteressen for alvor.
En godt brukt klunker med 24"-hjul og nydelig bøyde seterør som gikk helt frem til toppen av underrøret. Rød (joda, jeg fleipet litt, men rød ER faktisk en rask farge) var den og singlespeed. Feite ballongdekk gjorde den til en glimrende terrengsykkel, selv om de manglet knaster. Vi snakker fortsatt 70-tallet og jeg hadde ikke hørt om Ritchey, Fisher og andre ymse syklister. Kompisene hadde bare smalsporsykler og selv om vi ikke skjønte det der og da så hadde jeg nok en vesentlig fordel med mine breie dekk. Bane med doseringer var på plass og hopp ble bygd. Det siste ble også sykkelens endelikt. Det ble over og ut i en vill jakt på en kompis. Jeg kjørte over en forhøyning i terreng uten at kroppen løftet seg en centimeter. Jeg husker fortsatt hvor overrasket jeg var. Pedalene var plutselig farlig nær bakken en sykkelen som sikkert hadde ganske gode dempende egenskaper var plutselig ekstrem flexie. Underrøret hadde knekt tvers av rett bak styrerøret. Det ble en forsiktig tur hjem, men selv om fronten bare hang igjen i overrøret, som bøyde seg ved seterøret så gikk det bra (stålramme selvfølgelig......SPIS DEN, dere plastrammeelskere).
Sykkelmerket? Jeg er ikke sikker men jeg trur det var en Schwinn. Jeg hadde arvet den etter brutter'n og han hadde fått den fra en kompis med slekt i/fra USA.

Klunkeren var startskuddet på mekanikerkarrieren og. Fatter'n ble nok 'lei' skruinga og jeg måtte fikse alt selv. Klunkeren levde faktisk noen uker til fordi jeg borret hul i ramma og dro bruddflatene sammen igjen med gjengestang (desverre hadde jeg ikke hørt om Truls enda).
Klunkere var det dog ikke mange av og jeg ble nødt til å se meg om etter noe annet. Etter klunkeren fulgte en haug av hjemmemekkede sykler av alle slag, solide herresykler, kombier, sports-/racersykler osv. Singlespeed uten unntak.

På sluten av 80-tallet ble syklene 'parkert'. Sykkelen som hadde vært transportmiddel numero uno for meg ble erstattet av bil. Nope, jeg eide ikke bil og kjørte ikke selv heller men startet en karriere som haiker. I fire-fem år haiket jeg rundt halve Europa, finansiert av litt jobbing her og der.
Men biler kjører for fort og man ser for lite underveis. En dag i 1991, på vei til Frederikshavn ble jeg sluppet av noen kilometer før kaia. Pissestopp i veikanten resulterte i et funn av en DBS-damesykkel som tydelig hadde ligget en god stund i buskene. Sykkelen var rød (yepp!) og fristet, hun flirtet. Der og da bestemte jeg meg for å slutte med haikinga og hun ble med på ferjen til Oslo. DBS-damesykler er dog ikke gode å sykle på med en sekk på ryggen, selv om de er røde. Så, nei, hun ble ikke danket ut, jeg hadde hun faktisk helt til 2005-2006 da jeg ga henne bort til en niese, men jeg innså at jeg trengte en arbeidhest. En tur til Sportslageret resulterte i kjøp av en brukt Everest. Like tung som sine artsfeller fra DBS, Crescent osv. men 18 gir var ikke til å kimse av og ingen bakke var for bratt. I hvertfall ikke asfaltbakker. Selv om det ble en del terreng så gjorde sykkelen nok flest kilometer på asfalt. Bagasjebærere i front og bak ble lastet med sidevesker og landet ble syklet på kryss og tvers.

Men så kom til slutt det som jeg regner for å være min første ordentlige terrengsykkel; en splitterny '93 Spezialized Hardrock.
I ett ord, LETT!

Lett og helstiv.

Og årets Bukkeritt bekreftet at det fortsatt er en bra kombinasjon for meg.

Sykkelen er borte for lengst. Den ble gitt til en nevø og han ble frastjålet sykkelen noen år etter. Men.... snart 20 år etter, orginaldekkene har jeg fortsatt. Da snakker vi om kvalitet altså.

DBS 500, med gitterkjedekasse og girbeskyttelse.
Trommelbremser var det vel også.

Den ble etterhvert automatisk modda til skjermløs, men fortsatt med bagasjebrett. Var sikkert et rasjonale bak den tanken (?)...
1x5 var på den tiden optimalt, helt til en kompis kom med DBS Offroad 1800. Med oval "rotor" krank...
DET var hightec det.

Ikke så mye sti de første åra. Da var jeg hasardiøs grusracer.

Hadde en "Pro Mega" med så tjukke rammerør at man kunne ikke ta rundt med en hånd.
På denne hadde jeg XTR/LX blanding av deler.
Dette var sykkelen norgesmesteren syklet på, bortsett fra at han hadde modellen over.
Husker at min var blå men husker ikke modellnavn. Noen som husker disse syklene?
De ble solgt fra en butikk i Bogstadveien.

DBS 500, som etterhvert fikk 3 tannhjul foran og 15 gir!

Mye hissig grus-sykling helt til sveisen mellom styrerør og overrør sa takk for seg.