Og da var jeg også blitt syklist!
Først noen ord om meg selv, så dere skjønner hvor jeg kommer fra. Begynte med sykling så vidt ifjor, og debuterte med Raumerittet og en tid på 5:33…. Ikke så veldig bra altså. I november bestemte jeg meg for å gi sykling en skikkelig sjanse, og har fra den tid syklet bra gjennom vinteren på en rulle i kjelleren. Var derfor veldig spent på hvordan det skulle gå, når sesongen nå skulle kjøres igang. Ville jeg ha sjans på målet om å komme inn under 4timer? Det var ihvertfall meldt bra vær…..
Startet i pulje 8, og etter liten (ingen) oppvarming og litt urutinert sent til start, startet jeg i bakre halvdel. Plukket fort mange rygger og holdt til meg å være svært bra fart langs asfalten. Når jeg etter 15km passerte nok en pulje med relativt mange og de la seg på slep, kjente jeg for første gang at kanskje hadde jeg nå blitt en syklist. Det å snu seg på vei inn i Ås Gård bakkene og se 25-30 syklister som ligger bak meg, hvorav de aller fleste hadde både sykkelklubbdrakter og sykkelkropper ga et virkelig energikick. Oppover bakkene plukket jeg videre mange og følte meg i fin form på toppen.
Nedover har jeg likevel ikke alltid vært så rask, og jeg fant en fin rygg å ligge i, som gikk passe fort, da det plusetelig kom et tog i volsom fart bakfra. 4-5 rytter hadde virkelig toppfart, og etter at sjokket ga seg, tenkte jeg fort at dette må prøves og jeg kastet meg etter. Fikk en fin rygg og kjørte det jeg klarte frem til neste matstasjon. Det gikk ubeskrivelig fort, og jeg hadde mer enn nok med å holde meg fast. Da vi nærmet oss Gruvelia, passerte vi et Norwegian fly som var under innflyging til Gardermoen!:)
Videre gikk turen med nye rygger, nye felt og bein som rett og slett aldri sa stopp. Kom vi til et parti jeg ikke kunne sykle, så tok jeg sykelen under armen og løp, noe som aldri har skjedd før.
Terrengparti nr 2 ble syklet mesteparten, og de siste km inn til mål gikk også fort med litt pesing og feltsykling på asfalten.
Så takk til alle som syklet rundt meg idag. Nexans, GI Markets, Abu Dabi, Grå kortarmet; dere vet hvem dere er.
Som dere skjønner er jeg fremdeles høy på adrenalin og gleder med allerede til Birken. I dag jeg gikk det umenneskelig fort, fortere enn for alle dere andre. Manengen, Kjøren, Saw dere kjørte sikkert fort, men ikke fortere enn meg! Jeg kom inn på 3:42, og det er sikkert de aller fleste av dere som nå tenker, jeg syklet jo mye fortere, men nei. Dere har kanskje bedre tid, men idag var det ingen som syklet fortere enn meg. For i dag var jeg endelig en syklist…:)
Hvis dere lurer på om dere så meg i løypa, jeg var han med det store gliset, grus i tennene og en fart dere aldri har sett maken til!
