Er det virkelig meningen at Acros A-hubs bare skal holde én tur?
I forfjor fikk jeg bygget et hjul på et A-hub .54-nav. Andre turen kom det noen rare lyder, og vips gikk jeg fra vanlig frinav til en slags merkelig fixie-conversion. Bosset satt fast, og for å unngå at kjedet slakket seg (med tilhørende merkelige rykk og fare for bakgir) måtte jeg tråkke hele tiden. I nedoverbakkene måtte jeg tråkke med bremsene inne for å holde tritt med bakhjulet - men jeg fikk en fantastisk følelse av zen, da...
Da jeg kom hjem og åpnet baknavet, var det fullt av metallspon, og navkroppen var sprukket. Jeg sendte det til Tyskland og fikk et nytt tilbake. Nytt hjul ble bygget. Det var tenkt som et godværshjul, så jeg brukte det ikke i det hele tatt i fjor.
Nå som det er tørt i marka tenkte jeg å prøve det på nytt. Jeg hadde en fin tur på mandag, og tenkte jeg skulle prøve lykken igjen i går. Etter et par kilometer hører jeg knirkelyder i sykkelen og ikke lenge etter kjenner jeg det nøkker i kjedet. Fixie-følelsen er tilbake. Jeg sykler litt videre, tråkker med bremsene inne ned små crux og tenker over hvor glad jeg er for at frikransen er oppfunnet. Til slutt forsvinner fixiefølelsen også, bosset snurrer fritt, og det er bare å trille sykkelen hjem.
Jeg har ikke åpnet navet, men det aner meg hva jeg vil finne. Metallspon. Det er en stor sprekk i navkroppen. Så er spørsmålet om jeg skal gidde å sende det til Tyskland igjen og få nok et drittnav tilbake...
Navet er ikke akkurat noe heavy duty-produkt, men jeg er heller ingen heavy duty-syklist. Jeg har brukt det på sti og har ikke utsatt det for noe annet enn det jeg regelmessig har utsatt Hope, Shimano og Tune-nav for.
Vanligvis munner en slik tråd ut i et slags spørsmål til det o-så-allvitende forum, men dette er bare et innlegg for å disse Acros. Så det så!
