Få opp farten etter en lenger bakke

(Racer) Jeg sliter litt med å få opp farten og i gang bena etter å ha forsert en lenger bakke. Snakker da om bakker på mer en 3-4 minutter og hastighet på rundt 15-17 km/t.
Har prøvd å stå akkurat når jeg bikker toppen for å få opp farten med en gang, men bruker som regel litt tid på å komme i gang igjen. Nå har det sikkert mye med formen å gjøre, men er det noen triks som kan hjelpe meg....

prøv og få i deg noe energidrikke rett før bånn av bakken, da er det lettere og holde koken hele bakken igjennom.

men ta heller og stå rett før bakketoppen(siste5-10M) slik att du kan opparbeide deg "fart" med motstand når du står, for så og sette deg ned så fort motstanden blir lettere over bakketoppen:)

Energi drikk gir da ikke øyeblikkelig virkning, kan ikke se for meg at det du drikker blir tatt opp av kroppen før etter minst 20-30 min uten at jeg vet noe om dette.
Er vel derfor en skal drikke hele tiden, ca hvert 20 min så en ikke går tom.

B

Er ikke noe hokus pokus. Om man ikke har krefter til akselerasjonen over bakketoppen har man tatt i for mye i selve bakken. Det var en av feilene jeg gjorde første året jeg syklet. Det hjelper ikke å sykle fort i bakkene om man ikke kan opprettholde farten etterpå.

Glukose og fruktose tas opp relativt raskt. Men riktig teknikk og disposisjon er vel uansett et bedre kort.

Vis målet er å sykle en strekning fort, kan det være lurt å heller slakke av litt i bakkene. Og heller kjøre fort på flater og i nedoverbakker.

Tren på det. Feks ikke avslutt intervall dragene på toppen av bakken, fortsett et stykke på flata også...

Trodde det var mest og tjene på og sykle fort oppover og holde farta over bakkene, og prøve og hvile seg så mye som mulig i nedoverbakker og sykle roligere på flata.

Det beror ju på vad du menar med slakka av lit. Det som är mest optimalt är att sykla med en lite större effekt i backarna än där det är platt eller går nedför. Man bör också använda mer effekt vid akselerationer.

Men man ska självklart inte ta ut sig helt i backarna.

Ikke slakke av i den betydingen som å sykle sakte nei. Men kanskje holde det litt roligere enn det man ville gjort vis mål var på toppen. Det er i hvertfall min teori og det jeg har funnet ut når jeg sykler runder på tid.

å ligge under syre grensen oppover så man kan kjøre hardt opp mot terskel på flater vil gi størst gevinst over tid (med mindre man sykler en løype som går oppover det meste av tiden.
Utrolig hvor raskt man tar igjen folk som "stikker" i bakkene, hvis de ikke har noe å kjøre med på flatene. Og når man da henter de så er det ofte bye bye,

Dette opplevde jeg at rulla jeg satt i gjorde med mange ryttere i Landregrensen i helgen, ikke orket de å bli med i rulla vår heller (jepp vi inviterte de inn, alle som en)

Klarer du ikke akselrere over bakketoppen har du rett og slett syklet på deg mye syre oppover bakken. Så enkelt og greit er det med den saken.

funker for meg:p
så da anbefaler jeg folk og prøve for og se om det hjelper dem noe;)

drikker ikke energi greia hele tia bare når jeg føler det snart trengs(les: snart bakke), og vann for resten.

Ser alt for mange som reiser seg i bakken og kjører på tunge gir med dertil lave kadens. Det er jo go'oppskriften på å dra på seg melkesyre. Funger fint på små kneiker så man slipper å gire, men å holde setet og kadensen oppe er stort sett bedre.

Blir kadensen alltid "faretruende lav" bør man vurdere annen kassett/krank.

En annen ulempe er at å reise seg på tunge gir stort sett setter hastigheten raskt ned, og er du i front av et felt får man en uheldig trekkspilleffekt, bremsing FØR bakken og fort 3-4 i bredden. Skjedde svært ofte i gruppen jeg satt i på Enebakk Rundt i år og sånn passe irriterende (men det er vel straffen når man ikke sitter foran og drar).

Jeg er en lett flis på 68kg, og pulsen under kontrollerte former (spinning) er lavere når jeg står, enn når jeg sitter. Med samme motstand. Sånn sett så reiser jeg meg for å "hvile" og avlaste.

Men lange stigninger er det lettere å kontrollere belastninger med å sitte, så sitter mest alikevel. Reiser seg før topp og gasser på litt. Kommer sittende inn, kanskje reiser litt opp i brattere kneik, for så sitte igjen.

Contador er mitt "forbilde" i bakker, lett tråkk, står endel.

But im no "pro"..

Tren på det er tips nr 1. Når du feks kjører 6 min intervaller så har du 4 min i bakke og 2 min på flata etter bakken.

Jeg følger rådet til olechr, synes det fungerer bra. Merker at om man stålsetter seg på toppen, fortsetter tråkket der det flater ut så får man stor fart også "løsner" bena bitte litt selv om jeg trår alt jeg er kar om likevel. Går sakte men sikkert ned i sone 3 nesten av seg selv, så det hender jeg avslutter siste sone 4 drag ved å kjøre et langdrag i sone 3 (20-25 min)som avslutning på det siste sone 4 draget. Om dette er spesielt lurt vites ikke, men jeg synes dette gjør meg sterkere og mer utholdende. Kjennes GODT i bein og kropp når jeg gjør disse sakene, så trener merker man at man gjør :-)

Jepp på en slik intervall skal det største fokuset være fra 50 meter før toppen og økta ut. I oppoverbakken vil man få opp pulsen uansett.

Jeg trur dette er en litt mental greie også. Hvis man stopper på toppen/rett før toppen hver gang man feks kjører intervall så har man det i hodet at der er det stopp. Når man har gjort det slik noen 100 ganger på trening så blir man stillt inn på det. Jeg ser det på meg selv at det hender jeg psyskisk slår av trøkket 10-15 min før toppen på intervaller.

En annen ting er også på langtur. Ta gjerne og øk litt over bakketoppene.

Nå skal det også sies at hvis man stopper helt over toppen er det et tegn på at man har kjørt litt for fort i bakken. Men uansett, øvelse gjør mester.

Men at kroppen rekker å ta det opp fra bunn av bakken til toppen ?

Trodde det var slik at jo fortere man tråkker jo fortere hoper det seg opp med melkesyre. Å melkesyre er jo uungåelig så lenge man øker i puls og intensitet rigth? Og man kan vel ikke øke så mye i intensitet hvis man ikke har tungt nokk gir uansett? Det avhenger vel mer av intensitet? Mener jeg hørte lance armstrong sa at han prøvde alltid og kjøre på tyngst gir mulig for da hopet det seg ikke opp like fort med melkesyre.

ledfly: Lance Armstrong var faktisk stikk motsatt av dette. Han var ekstrem på å holde høy tråkkfrekvens. Han lå gjerne på 110+ i frekvens og var aldri noen "tungtråkker" Jan Ulrich derimot...

Hans Trygve Kristiansen som trente Johan Olav Koss innførte også høy frekvens fremfor lange seige krafttak. Teorien deres er at man ikke står/går seg stiv om man opprettholder høyere frekvens. Dæhli gjorde vel mye av det samme på Ski, altså høyt O2 opptak, høy frekvens og mindre laktat. Dette da fremfor rå styrke.
Det betyr ikke at de ikke hadde styrke.

Alrigth

Skjønner ikke hvordan det går an og ha så høy frekvens, tipper meste jeg ligger på er 80-90 kanskje og er sikkert på 60-70 i oppoverbakker, da teller jeg selv så er vel greit nøyaktig men skal ikke si noe sikkert før jeg har måleutstyr. Men fra egen erfaring så mener jeg at intensiteten er avgjørende. Skal dog testes men føler meg rimelig komfortabel med den frekvensen jeg har, mener og huske at jeg hadde ganske høy frekvens når jeg begynte og sykle men det er et svakt minne og gå på ble ivertfall gørrstiv og støl dagen etterpå Men skal være forsiktig med og si noe helt sikkert uten og ha målt, men pleier og være ganske nøyaktig med puls'en og det er vel i bunn og grunn det samme

Er sikkert forskjell på frekvensen fra grus til landevei. Jeg personlig liker å ligge på rundt 92-94. På en 70-80 km treningstur(landevei) har jeg et snitt på 88-89 ( 28-30 km/t)

Har samme følelsen her, på landevei er det enkelt å holde 90-100 over tid, på offroad sykkel har jeg problemer med å holde 90.

Eneste forskjell jeg ser er pedal armer som på landevei er 172,5mm mens de på offroad er 175mm lange.

Har ett helt klart inntrykk av at hastighet på beina forhindrer surhet. Og er beina blitt sure så kvikner de til om en speeder opp til rundt 100 over 1-2 km.

B

Samme frekvens også?

Jeg lå på omtrent samme frekvens for deg for noen sesonger siden, men jeg bestemte meg for å prøve å venne meg til høyere frekvens. Jeg kjøpte kadensdings til sykkelen min (polar) billig brukt (fra en kar på forumet), for å kunne gjøre litt mer nøyaktige registreringer både under treningsøkt, og ved dyptgående analyse etter treningsøktene.
Det tok ca 1/4 - 1/2 sesong å venne kroppen(/beina) til 10-15 flere tråkk pr. minutt. I denne perioden ble jeg mer sliten, ble stiv og hadde høyere puls (ved samme fart/tid opp bakkene).
I denne perioden måtte jeg regelmessig se på klokka og sjekke kadensen, og bevisst gire ett til to gir lettere enn det jeg følte var riktig.
Men så løsnet det.

Nå ligger jeg som regel høyere i frekvens i motbakkene enn på flatene - på landevei har jeg byttet til litt lettere utveksling, for å ha lette nok gir.
Den naturlige kadensen for meg er nå høyere enn den var, og jeg trenger ikke å tenke på eller sjekke kadensen underveis.
Etter langtur alene endre jeg som regel opp på 85-88 i snitt, men ligger ofte rundt 90-100 i motbakker (så sant jeg har lette nok gir).

Gevinsten jeg kan registrere (dette er selvsagt helt subjektivt, men allikevel) er;
- jeg sykler bedre i bakker (det går lettere - lavere puls ved samme hastighet)
- jeg blir totalt sett mindre sliten på langturer og ritt
- knærne mine gjør mindre vondt

Hvis du tror du ligger på ca 80-90 rpm uten å bruke kadensmåler så tror jeg at du egentlig ligger litt lavere. 60-70 i oppoverbakker er sikkert riktig og tror mer på ca 80 på flatene.

Selv så ligger jeg på rundt 100 rpm, uansett om jeg kjører rolig langtur eller hardkjør. Eneste som jeg sliter med er om jeg sykler med noen som er mye "svakere" enn meg og må da holde en roligere fart da får jeg problemer med å holde høy nok kadens.

Stivner meget raskt om kadensen synker under 90 rpm.
Skal bli meget spennende å se hvordan jeg klarer å komme opp til Juvass med 39/28 til sommeren


Cae.

Er forøvrig helt normalt med ca 10 tråkk lavere i moter enn på sletter. Er gjort mye forskning rundt dette og de har vel kommet frem til at ideal frekvens ligger på 85-95, altså om man ser på hva utbyttet av energi fra kroppen gir.

DET sagt så tror jeg det er store individuelle forskjeller. Ref blant annet Armstrong. Jeg for min del merker også at jeg har mye lavere puls på langturene nå etter at jeg begynte å tråkke raskere. Dette krever dog litt bedre kondisjon, men dette kommer på plass av seg selv - gitt man trener nok.

Det som er sikkert er at lav kadens krever mer styrke og vil gi tregere muskler og mer syre.