Slit mer på stiene!

Jeg leser at det av og til er bekymring blant oss terrengsyklister for at vi lager stiene bredere eller sliter på stiene, som f eks når Gardfangåsen var våt i forkant av Terrengsykkelrittet.

Hvorfor i all verden er dette er problem?

Etter min oppfatning er det største problemet at de fleste stiene slites i alt for liten grad. Mange stier gror mer og mer igjen som resultat at at de brukes i for liten grad, noe som f eks er tilfellet for flertallet av stiene i Bærumsmarka.

At stier blir bredere eller slites er vel heller ikke noe problem i seg selv, så lenge man ikke skader sårbar natur slik som vil kunne være tilfelle i høyfjellsterreng. De fleste markastiene, inklusive slitte stier som E6, vil trolig stort sett være gjengrodde hvis de får ligge i fred for syklister og turgåere i noen få år. Jeg kan ikke se at det hadde vært noen form for problem for naturen om stien over Gardfangåsen hadde vært dobbelt så bred, selv om dette selvsagt kunne ført til at den hadde blitt mindre utfordrende å sykle. Stiene i Skullerudåsen er jo stort sett brede uten at jeg oppfatter at noen mener at dette er et stort problem.

Det er forskjell på å bruke stier og å lage 2-felts motorvei, hvilket skjer en del steder. Bredere stier vil også i noen områder også medføre mer erosjon.

Dette har jo vært diskutert tidligere, og konklusjon er stort sett: sti er slitasje, men man bør ikke gjøre sitt for å gjøre dem større, og bredere.

Spikeren er truffet!

Telefonregningen til Saera kan være så stor den vil for min del, all den tid hun betaler den selv :-)

Er forøvrig enig i at det er et større problem at stier blir borte enn at de "kjøres" opp. Så klart finnes det ingen regler uten unntak. Enkelte vil si at man ikke skal ha med hunder på sti også. Folk er bare rare noen ganger - tror vi må leve med det.
(har ikke hund selv lenger, men hadde dette og har fått kommentarer ute i marka)

Men det är ju just på de bynära stiarna som diskusionen och konflikterna på grund av slitasj oppkommer. Att det sen inte är ett problem som existerar överallt är ju rätt ointressant.

At en diskusjon kommer opp, betyr ikke nødvendigvis at det er et reelt problem.

Det stämmer, men jag tycker i alla fall att sti slitasj på grund av gående, syklande och hästar är ett problem här i trondheim. I alla fall ett större problem än att stiar växer igjen.

Många av de mest använda stiarna i trondheim är också helt eller delvis grusade och eller kloppade så att de tål att användas sån någorlunda. En del stiar som inte har grusats eller kloppats har partier som väldigt ofta bara består av gjörma och folk försöker gå eller sykla runt.

Att stislitasj ofta inte spelar någon roll i det långa loppet (om folk slutar använda stiarna) gör ju inte att syklisters och fotgjengares opplevelser på tur blir bättre när de kommer till partier som kan vara svåra att komma förbi och/eller ser dårliga ut på grund av spår överallt.

Jeg skjønner ikke problemet med at det blir en ny sti her og der? Hva er vi redd for? At hele skogen skal bli borte?

To ting:
- smal sti er artigere enn bred sti
- tydelig sykkelslitasje gir ammunisjonen til de som vil henvise all sykling til "tilrettelagte" områder (terrengsyklingens død)

Det er da masse smal sti rundt omkring. Hvis man liker smal sti og ikke vil plage de gående så er det ikke langt ut i skogen man skal.

Slit mer på stier som holder på å gro igjen, vær varsom med stier med stor trafikk.

Jeg var ute på 2,6 km sti i Askim i går, den var mer eller mindre ubrukt og i ferd med å gro igjen. Så helt enig med olechr og sistemann, det finnes mer enn nok med plass vi kan boltre oss i om vi ønsker "sti"

Det sagt så tror jeg de aller fleste ønsker å sykle på type lysløype "sti" og da får man konflikter, spesielt hvis syklistene kommer dundrende i full fart.

Jeg trener ofte og veldig gjerne på slikt underlag selv, men slår av farten og gir meg til kjenne før jeg smetter forbi folk, da er det stort sett bare smil å få. Så jeg tror alt koker ned til å vise hensyn - veldig ofte.

öhh?

Vad är då att belysa det rationellt? Problemet existerar faktiskt i de flesta områdena som folk syklar på runt trondheim (ialla fall i bymarka och estenstadsmarka). Om sen sti slitasj inte är ett problem runt tex Sjoa är väl väldigt ointressant i debatten som existerar runt trondheim och i andra bynära områden?

Nu handlar väl den här tråden om stislitasj och altså inte om lyslöype "sti".

De senaste inläggen i denna debatten har handlat om stiar som absolut inte är några lyslöypor.

Problemet med at folk sitter i sofaen og eser ut som bolledeiger trur jeg er et større problem enn om stien er 1 eller 3 meter bred. Så hurra for store stier. Det betyr at mange er ute.

Noen vil være grinete uansett. Og i dagens samfunn hvor det er så lett for hver eneste idiot å få sagt meningen sin trur jeg disse er i fåtall.

Sier man hei til de man møter og bremser ned trur jeg det er viktigere enn hvor bred stien er.

Så sant som det er sagt.
For ekte turfolk(de som faktisk går mye på tur, tar søpla med seg hjem og ikke bare har slengt seg med på en "ut i naturen trend") generelt sett så virker det på meg som de bare synes det er flott at andre kommer seg ut,enten det er til fots eller på sykkel.

Tror mange har glemt utrykket "Ut på tur,aldri sur".
Det skal ihvertfall jeg rope etter den første som river kjeft når jeg er ute og sykler,enda ikke opplevd det men som tidligere speider: alltid beredt.

Enig med siste talere.

Dette er jo helt naturlig regulering av et biologisk veinett: Ved stor trafikk på stiene slites de mer og breddes ut, nettopp for å akseptere den økte trafikken, inntil stibredde og trafikk er i balanse. Stier som aldri brukes, gror tilslutt igjen som om de aldri var der. Perfekt spør du meg.

Om bare bilveinettet hadde vært like dynamisk.

Flott tanke å slite mere der det er lite slitt, og slite mindre der mange ferdes.
Jeg har treffer alltid smil når jeg er på tur, selv de gangene jeg kommer litt vel fort, og pleier ofte å stoppe å prate med eldre som er på tur. De blir alltid veldig interessert i hvordan det går ann å komme seg frem på stiene, og syns det ser gøy og skummelt ut.

Det er mange ulike utfordringer knyttet til stiene våre og det er mer sammensatt enn at enkeltstier blir for mye slitt.

Enkelte stier er voldsomt mye brukt (f.eks Truls) og der er det partier som blir mer og mer uframkommelige pga. stadig utvidet sporvalg og slitasje. Løsningen her er kløktig klopping og tilrettelegging, som ivaretar eventuelle crux, men gir flyt for allmenne hop. Å begrense trafikken fungerer neppe, til det er de for bynære og underholdende.

Noen stier er veldig sårbare og slitasjen fører til at de blir udelikate og mindre attraktive (f.eks Gardfangeråsen). Ikke helt enkelt å angi noen resept her. Å kloppe eller stenlegge så lange partier er i praksis ikke gjørbart. Ideellt sett bør slik sti brukes kun når den er mer hardfør (barfrost, midtsommer's osv).

Enkelte stier blir bredere og mindre spennende pga. mye sykling og mange ulike sporvalg (f.eks Utforprisen ned Skullerudåsen). Det beste tiltaket er at folk viser litt mer initiativ og velger en av de mange andre alternativene.

Andre stier er i ferd med å gro igjen (f.eks Langfuruåsen) og trenger mye mer sykling. Igjen må det oppfordres til oppfinnsomt og utforskertrang hos stijegerne slik at stinettverket opprettholdet og utvides.

Fakta er at Norge gror igjen. Det er mindre uttak av skog enn tilveksten. Ergo er det nok flere stier som gror igjen også enn de som etableres. "Problemet" er vel at ettersom det er stor tilflytning til byene så vil områdene i nærheten av byen være de områdene hvor skogen slites mer. Skjønner ikke helt hvorfor folk klager over å møte andre folk i marka. Dersom du kjører 10 minutter utenfor de mest populære områdene så ser du ikke en jævla kjeft.

Mesteparten av høyfjellsterrenget i Norge er preget av gjengroing og manglende setring.
Problemet er at alle skal gå, stå, løpe, telte, og sykle de samme stedene. Alle skal sykle E6, alle skal gå Aurlandsdalen, alle skal på Skålatårnet, alle skal besøke Fjørå isommer, alle skal på den ene turen som er beskret i Terrengsykkel. Folk kjører forbi mange fine turområder for å komme til akkurat det stedet de har lest/hørt om. MEd GPS og Strava blir det enda lettere.

Samtidig ligger like fine gjengroingstruede stier og fjellområder et steinkast eller en kort biltur unna.

Løsningen: Skrot GPS`n, leit på norgeskart.no, tør å dra på tur steder du ikke har hørt andre har vært, og legg ut stiguide hver gang du finner gull. PErsonlig holder jeg relativt tyst om lett tilgjengelige stier, og sprer kunnskap om de som krever litt mer innsats og trenger mer trafikk.

Tycker du verkligen att norgeskart.no är så bra att det fungerar? Jag tycker det är kartor som långt ifrån har med alla stiar plus att man ofta inte får någon oppfattning av hur stora stiarna på kartan är.

edit: GPS är väl snarare ett bra sett för att få folk att hitta för dem nya stiar.


Det är väl en ok inställning men sanningen är nog att rätt många inte har så väldigt mycket tid för varken resa till nya fina områden eller för långa transport ettaper när de väl är på tur.

Far min har alltid snakket om HOLD KJEFT KLUBBEN og er vel da litt ang det å ikke fortelle alle om sine perler.

De flotteste kan faktisk ligge i ditt nærområde.

Bekreftes;
møter kun unntaksvis mer enn to-tre stykker på en to
timerstur i skogen - og jeg bor relativt nærme en av
Norges største byer.
Fine stier, god tilgjengelighet og få brukere

Møter desto flere på offroadere langs asfaltveiene....

Ynot har veldig gode poeng her, støttes.

Dessuten - det er jo kjempespennende å sjekke ut noe helt nytt, det utvider horisonten og sjerper teknikken. Så det så...

Blir man klok av bursdag eller?

Les disse

http://terrengsykkel.no/index.php?id=2338
http://terrengsykkel.no/index.php?id=315