Vekt sykkel vs kroppen

Han skrudde av stativet før spurten...

Myten om flaska til Anquetil ble vel både framsatt og avkreftet i boka til Krabbé.

Begge ligger på letteste gir, så vi kan iallefall fastslå at det er bratt.
Tror bildet er fra etappen til toppen av Puy de Dome i 1964.

Jag förstår inte helt vad du menar men det som händer är att det behövs energi för att öka hastigheten för ett hjul och den energi kommer i tillägg till energien som behövs för att öka hastigheten för för hela sykkeln. Så inget med nav att göra.

Du mener at kraften som skal til for å akselerere hjulrotasjonen kommer i tillegg til den som skal til for å akselerere hele sykkelen langs veien, i så fall?

Effekten är inte bara "relevant" i höga akselerationer utan för alla hastighetsändringar.

Ja, om jag förstår dig rätt. Du kan dela opp problemet och se det som att en punkt massa med total vikten ska akseleras linjärt och en roterande massa som ska roteras.

Nei, det ble nok feil å blande energi inn i dette.
Men aksellerasjonen av sykkelen blir tregere når man må sette igang et hjul med mye vekt ytterst, slik GeirK beskrev tidligere. Altså med en kraft som overføres via navet på hjulet.
Men jeg mener vi ikke opplever den samme forskjellen om vi setter igang rotasjonen på selve dekket, slik det er på forhjulet.
Så jeg tror at man vil få tregere aksellerasjon om man setter på et tungt bakdekk, men ikke om man setter på et tungt framdekk.
(Om vi ser bort fra at totalvekta på sykkelen blir litt høyere.)

Men jeg innrømmer, dette er synsing fra en amatør.

Just presis!

Da har man en komponent med translasjon av hjulene OG resten av sykkelen i forhold til omgivelsene, og en komponent for å rotere/akselerere hjulene om sin egen akse.

Da er spørsmålet hvor stor den kraftkomponenten som trengs for å vinkelakselerere hjulene er i forhold til den som trengs for å translasjonsakselerere hele ekvipasjen. Burde være noenlunde enkelt å regne ut for den som har litt tid.

Hadde kanskje vært et tema for Myte-færskene dette med roterende vekt vs. ikke-roterende?

Hvis det er sant så veier egentlig Birkensekken 24,5kg ;-)

Nei, men det er heller ikke sykkelen du snurrer rundt når du veiver med krankarmene dine - det er hjulet. Og hjulet aklsellererer, gjør det ikke?

Har inte GeirK sin link och min "beräkning" redan svarat på detta? Vikten längst ut på hjulet blir equavelent med den dubbla vikten på rammen om man inte räknar med rotationen i akselerationer (om det går att förstås)?

Det aksielle treghetsmomentet i hjulet gjør at vinkelakselerasjonen i seg selv bruker krefter i tillegg til det translasjonen av hele ekvipasjen bruker, det er jeg enig i, men selv wikipedia-artikkelen sier jo at betydningen i beste fall er svært liten. (?)

My point exactly.

Er det ikke en misoppfattelse at man kun akselererer når man øker farten?
Grunnet rullemotstand og vindmotstand pluss i alle oppoverbakker må du akselerere hvis du skal beholde samme hastighet.

Er det ikke og feil å blande hjulets akselerasjon med syklistens akselerasjon?

Nei det er det ikke fordi definisjonen av aksellerasjon er "økning i hastighet".

Mens definisjon av akselerasjon er forandring av hastighet.

Orker ikke lese alt, så om dette har vært nevnt før i denne tråden, ikke les innlegget mitt.

Jeg mener at å fjerne 1kg vekt på sykkelen er verdt mer enn å fjerne 1 kg på kroppen VISS man tenker på at vekt fjerningen skal skje innen en kortere periode.

Går du ned kjappere enn 50-75gr pr dag vil du også tape noe muskelmasse om du er ok trent fra før. Da vil du ikke få en ny tid som tilsvarer 1kg ned fordi du da også vil bli noe svakere i forhold til det du var før.
Men 1:7 forholdet er nytt for meg , har hørt om 1:4 og 1:5 før, noe folk synes er mye også.

Jo bedre trent du blir jo høyere blir forholdet mellom vekt sykkel og kropp bli, da det blir værre å værre å fjerne kg fra kroppen uten å miste styrke :), og havner nåkk på 1:7 til slutt.

KJØP deg stasj å hjulsett, du vil tjene på det!!!!! mye eller lite, stasj er gøy som mange har nevnt

Åja, jeg trodde ikke definisjonen av akselerasjon var "økning i hastighet" men a=F/m der F er kraften som virker på kroppen og m er massen.

Slik at hvis du skal beholde en konstant hastighet i en bakke som øker i bratthet må du akselerere. På lik måte akselererer du hvis du endrer retning.

Et hjul som snurrer med konstant hastighet akselererer hele tiden mot senter av hjulet.

Men det der med luftmotstand er jeg usikker på. Hvis kraften er konstant er det nok ikke akselerasjon

Jeg glemte sentripetalakselerasjonen. Den er litt spesiell siden kraften virker vinkelrett på kraften.

Når en sykler i konstant fart på flata, er summen av kreftene som virker på syklisten, F, null. Når en sykler i konstant fart i en motbakke, er summen av kreftene som virker på syklisten, F, fremdeles null. Når F går fra null til null, er det ingen akselerasjon inne i bildet.

Akselerasjonen som en hver tid virker inn mot hjulet. Denne kraften blir større når massen der ute øker, gjør den ikke?

En bil som kjører i 50 km/h har da og F=null. Det samme har en bil som kjører i 150 km/h. En bil som først kjører i 50 km/h og siden i 150 km/h har altså ikke akselerert i følge din logikk. Nå tror jeg du finner på ting og er litt kverulant

Hadde satt utrolig pris på om du kunne dokumentere dette.

Etter å ha skumlest tråden virker det som mange her bør friske opp mekanikkunnskapene… En enkel tilnærming til problemet er å se på energien.

Kinetisk energi for den roterende massen vil være gitt ved: E = 0.5 mv^2 + 0.5Iw^2
Første ledd driter vi i, siden det er likt uavhengig av massens plassering. La oss se nærmere på andre ledd:
I = mr^2 er treghetsmomentet. Vi idealiserer og sier at alt er plassert ytterst på dekket.
w = v/r er vinkelhastigheten. Da får vi:
E = 0.5mr^2*(v/r)^2 = 0.5mv^2

Altså vil roterende masse bidra dobbelt ved akselerasjon. Hvor mye dette har å si?

Antar en 70 kg ryttervekt og 10 kg sykkelvekt hvorav 3 kg hjul vil bidraget fra den roterende vekten utgjøre 3/(70+10+3) = 3.6 % av totalen ved akselerasjon.

Klarer en å spare 300 gram på hjulsettet vil altså effektbesparelsen være på godt under 0.5 %, og det er kun ved akselerasjon. Hvor stor andel av effekten i et ritt som går med til akselerasjon aner jeg ikke, men vil tro det er svært lite ift rullemotstand og luftmotstand. Altså vil en i et best-case scenario aldri klare å spare mer enn en brøkdel av et prosent.

Jeg må nesten støtte Stein her! Trodde på forhånd effekten ville være større... I tillegg vil du få tilbake noe av energien når du kommer opp i fart pga økt bevegelsesmengde.

Verdt å merke seg er at hjulstørrelsen har ingenting å si. Forklaringen ligger i at større hjul ikke trenger å snurre like fort. Økningen i treghetsmoment oppveies av den lavere vinkelhastigheten. Det er mao også en myte at 29ere akselererer dårligere enn 26ere!

Jeg finner ikke på ting og prøver ikke å kverulere, bare informere.

En bil som har fått en fartsøkning fra 50 til 150 må på ett eller annet tidspunkt ha hatt en F ulik null.

Dersom jeg sykler i 20 km/t i konstant fart og fortsettet å holde den konstant inn i bakken, er summen kreftene som virker i fartsretningen nødvendigvis null hele veien, og dermed er også akselerasjonen null. Jeg får litt sentripetalakselerasjon fordi bakken krummer, men denne krever ingen energi så den er uinteressant.

Skyldig! Det er jaggu 18 år siden jeg hadde mekanikk som førsteårs maskiningeniørstudent, og jeg har vel ikke regnet på sånne ting siden. Jaggu på tide med en oppfriskning.



Takk. Dette ser riktig ut for meg.

"What he said!", altså.



Jammen sant. Det er vinkelakselerasjonen som krever mer kraft, men som du sier trenger ikke vinkelakseleasjonen å være like stor som med mindre hjul for å gi sykkelen samme (translasjons)akselerasjon.

Godt noen fremdeles kan sitt fag!

Fra en som har adskillig mere enn dine 18 år tilbake til ingeniørutdannelsen;
Det er helt utvilsomt at en lett sykkel, og ikke minst lette hjul betyr mye mere enn det vi kan regne oss frem til. Problemet er bare at mesteparten av denne effekten er vanskeligere å måle objektivt, og eksisterer kun inne i hjelmen....

(ref. diskusjonene om høyttalerkabler)

Når det er sagt; da undertegnede for leeenge siden oppgraderte til Crossmax I med Twister SS og latexslanger kunne helt klart forskjellen merkes, jeg følte (og merket i forhold til andre) at jeg formelig skjøt fart på grusen.
Antar det var kombinasjonen av lettere hjul/dekk, raskere(?) dekk og utrolig gode hjullager støttet opp av en god porsjon ønketenkning.

Jeg klarer ikke å slå min rekord satt på en gammel holk av en scott med min flotte karbonsykkel i min koserunde.. Uansett hvor mye jeg forbedrer "tidsresultater" jevnt og trutt på andre runder.

Dette med ønsketenkning er en viktig kraft, eller som jeg liker å kalle det - gledes-flytsonen.

redigering: litt besøk av leif.
Synd men sant.

Er det?



Sånne ABX-tester har en lei tendens til å aldri bli gjennomført, men det kunne vært moro å se. Vet ikke helt om flere enn de verste nerdene av oss har interesse av å lese om det, men...

Jeg hadde heller kjørt med 5kg sekk på ryggen, enn 5kg tyngre blybakhjul dersom jeg måtte velge. TROR og at i teknisk terreng så hadde jeg kjørt fortere med ryggsekken, da jeg kan svelge ujevnheter litt bedre enn bahjulet og gi bedre flyt.