Sete og bukser betyr lite...

Blir det bedre andre gangen?

" Akutt prostatitt er en betennelse i prostatakjertelen som fører til hevelse og ... Unngå sykling eller bruker noen form for sykkel sete " Jeg har en svoger som sliter med prostatitt fikk bestilt et spesialsete fra usa nå kan han endelig sykkle uten smerter...men det var mulig et av de 4-5 setene du mente var under komisk grensa Haapløst,,,

Dersom man får en slik akutt tilstand så behandles jo denne meget kjapt med antibiotika. Er den såkalt kronisk kan det ta ofte i alle fall 3 måneder å fikse det.

Men da snakker vi jo om en sykdomstilstand.

La oss tenke oss at syklistene har en normal fordeling på hvordan sete/bukse har betydning.
Da vil vi finne at noen (si:2,5%) har det null bedtydning for.
For en like stor andel har det nærmest alt å si.
Altså forenklet sagt er cirka 5% av oss avvikere.

For resten vil det variere, men hvor de andre faktorene vil avgjøre så mye mer enn hos ytterkantene.

Selle Italia gikk for noen år siden enda lengre enn meg.
De sa at alle deres seter var lagd slik at railene skulle være midtstilte på setepinnen (altså setet midt på).
De sa så at dersom man avvek betydelig fra dette --- hadde man feil sykkel...

En kronisk tilstand som tar 3 måneder å fikse,,,ok si det til svogern min som har slitt med dette i årevis,DU må da kunne klare å innrømme at det er fint med muligheter for han å kunne sykkle med sitt nye sete ,uten å gjemme deg bak justering av sykkelen i all argumentasjon noen har plager som ikke du har...

Du nevner et spesialsete fra USA som hjalp ham.
Kjempefint.

Men det er noe annet enn at folk flest løser problemer med dårlig innstilling med dyre seter og ditto bukser --- uten først å gjennomgå de andre prosedyrene.
Og ofte kommer mange inn i en karusell hvor nytt på nytt på nytt må prøves, mens løsningen kunne vært så mye enklere.

Men dette er noe annet enn din svogers plage.
Ikke vri alt det værste da...

Her kan du se om selve denne tilstanden.
http://nhi.no/sykdommer/mann/prostata/prostatitt-kronisk-2365.html?page=4

Helt enig at mitt eksempel er litt spesielt.må si meg enig at ofte kunne løsningen vært mye enklere,men når du mener det kun holder med 4-5 forskjellige seter av mulig ca 500 modeller er det ikke litt vanskelig å da plukke ut de 4-5 som skal passe til alle ...jeg kjenner heldigvis kun min egen rumpe...

Kjøpte et C4 sete på G-max i forgårs. Veier 145 gr med karbonrails og base og kun et tynt lag med skinn/padding utenpå. Det er det mest fantastiske setet jeg har prøvd! En nytelse å sykle på. Var ganske fornøyd med originalsetet (Selle Italia Team Edition), men dette setet var laaaangt bedre! Billig også.. I kveld hadde jeg en 3 timers tur på min nye landeveissykkel med et Fizik Arione setet... Fy fader så forjævlig vondt jeg har i ræva nå... Kjennes ut som jeg har mistet såpa i dusjen på Alcatraz... Blir å kjøpe et C4 sete til den også...

Sadel, bib og diskusjon om beste hattestørrelse

Debatt er bra.
Slike innlegg som fungerer som provoserende kunst kan være bra underholdning.

Oftest gidder ikke de fleste av oss å kommentere allslags utspill. De fleste avhengige av terrengsykkel.no gidder ikke å ha klippekort på allslags innlegg, men om en kjeder seg en dag så kan en jo la seg rive med, og ikke bare skumme før en klikker videre.

** Sadel

SELLE ITALIA SL XC er kortidstestet
Får etter ca. 90 minutter vondt i skrittet. Ikke på sitteknutene, men i perineumområdet.
Dette er et billig og dårlig sete. Buhhh, møkkasadel, vil ha den gamle sadelen min.

SELLE ITALIA SL XC er langtidstestet
Dillet og dallet med innstilling av sadel og kortere stem. Endelig resultat;

- sadel kunne festes lengre fremme på sadelskinnene, dette ga mer fjæring og bedre komfort i slagete og raske gruspartier (der småhumper kommer uforvarende på i terreng en trår sittende )
- seteknutene hvilte mer naturlig på sadelens bakre puter uten at jeg stadig måtte dytte meg bakover
- fikk flere naturlige sittevalg på sadel; lett å komme bak sadel i steile partier, snutesitting under raske akselerasjoner
- mindre belastning på håndledd med 2 cm kortere stem
- så at sadelpinnens skruer ga spor under sadel. Harde slag bunnet mao. på skruene. Skruene ble kuttet, dette ga mindre bråstopp i fjæringen og enda mer fjæring
- viktig at sadel finjusteres med sykkelsko og favorittbuksa. Har dillet mye med setevinkel etc. og nå er jeg fornøyd med sadel.

** Sykkelbukser

Dyre Assos-bib og knebukser er oppskrytt. Ikke kjøp!
Er 183 cm høy og Assos størrelse L gjør at jeg blir skjeløyd. Det strammer slik over skuldrene at de har røde spor etter selene. Og viss de strammer på skuldrene, hvordan ser det da ut i det nedre pressområdet? Kan ikke beskrive dette helt i detalj, vil bli sensurert av at språkprogram samt at redaksjonen vil sende meg advarsel og henvise til konvensjoner om sømmelig spåk, Genevetraktater og norsk folkeskikk. Uansett, en stram bukse strammer både oppe og nede.

Dyre Assos-bib og knebukser er dyrt, men det lønner seg. Løp og kjøp!
Kjøp sykkelbukse som passer i korrekt størrelse.
Jeg vet ikke om jeg har lange ben eller overkropp, men korpus er som nevnt 183 cm. Assos sine bib og knebukser i str. L er grusom. Den korte bib’en kan brukes, men begge bukser i str. XL er flotte sykkelbukser.

Nok en gang, tilpassing av utstyr har noe for seg. Assos hipp-hurra, i korrekt størrelse!

Ellers må jeg nevne, for å heve øyenbryn hos tvangsestetikere, jeg meget glad i en gammel Castelli yPRO3 (i kategorien OPG, anmeldt i 2004, kjøpt i 2004!!!!) Omtalt her: http://terrengsykkel.no/index.php?id=1089
Buksen har vært i hendene på svigermor 2 ganger, der hun med nål og tråd har forlenget plaggets levetid.
Buksen er en klar favorittbukse på spinning. Den totalt sammenpressede puten er etter så mange år særs flat. Men buksen og puten er fantastisk god. Den er litt slakk for terrengbruk, kan gi heng i sadel, men på landevei og gruspeising kan dette tilårskomne plagget fint, og med en god brukeropplevelse benyttes.

Og til alle vasketrådene, her er den røde tråd, æhhhh…utvaskede tråd
Plagget har vært gjennomvætet med svette mange 100 ganger, plagget er maskinvasket på 60 varmegrader med vanlig vaskemiddel nesten etter hver trening. De siste årene, ja – kan si siste årene, har plagget hatt en mørk koksgrå farge. Kan fint brukes i full offentlighet, den ser ikke døll ut.
Silikonstripen neders på låret er fortsatt inntakt, den holder på knevarmere. Dog, vil ikke bruke den sammen med knevarmere da fargeforskjellen mot mine helt sorte Assos-knevarmene gir et noe klovnaktig preg.

Skikkelige sykkelbukser betaler seg.
Kjør på med 60 grader, vanlig vaskemiddel, 1200 omdreininger, ikke trommeltørk. Pris pr. tur er særs billig. Om du ikke er bælsvett, og om du på neste tur ikke skal sitte i en spinninngsal, så kan en sykkelbukse, dann og vann, vaskes i 40 graders vann…..
Vask sliter, bruk sliter, men dyre sykkelbukser er billig. Bruk og vask i mange år, kjøp så ny med god samvittighet.

Buksene til Pearl Isumi er også fine, men jeg synes de er litt slappe til terrengbruk (heng).
Billige Kalasbukser gir en umiskjennelig følelse av at det er noe i sprekken som ikke skal være der. Har fått en Kalas reklamebukse som helst egner seg til stående sykling. Dyrere Kalasbukser er etter sigende helt supre!

Har forsøkt ymse sykkelbukser, de i øvre prisjikt er stort sett bra, til sitt bruk. Dyrt er billig! Castelli eller Assos, eller mange, mange andre produsenter lager gode sykkelbukser.

Konklusjon
a) Dyre sykkelbukser/sykkelklær er billig. Vask hardt om du er på spinning. Opplever selv at om jeg kun vasker på 40 ’C så blir det grevlinglukt når jeg begynner å få opp pulsen på neste trening. Ute er det sikkert ok å tiltrekke seg grevling, her er det større aksept. Inne i en spinningsal kan en fort få en kald skulder av ellers svært så varme damer om ens kroppsodør gir assosiasjoner til en dyr, korsikansk muggost!
Selv med mye bruk og vask på 60 ’C så holder slike kunstfiberklær særs lenge. Ikke dyrt pr. bruk. De fleste kjøper nytt før det er utslitt!

b) Utstyr kan godt være svindyrt, men en må ofte tilpasse utstyret.

c) Få så hatten passer. Vi er forskjellige, og vi har ulike preferanser. En sadel er ikke en sadel, men gi den en sjanse, dill og dall med justering av sadel. Dersom ei suksess, rykk tilbake til start, surf, snakk med andre om sadel, kjøp sadel i butikk som kan gi deg service tilpasset skinkene.

Holder fast ved det opprinnelige, sånn cirka.
Dersom man ikke har spesielle fysiske forhold vil man kunne bruke nesten et hvilket som helst sete --- av de tradisjonelle.

Selle Italia Turbo
Selle Italia Flite (første modeller http://www.wiggle.co.uk/selle-italia-flite-1990-original-saddle/)
San Marco Regal
San Marco Concour Light

Seter for landeveg er big business fordi man ikke har best innstilling og derfor mener at et annet sete vil bøte på problemet.
Oftest er det snakk om noen milimeter opp eller ned med setet, eller ditto forover eller bakover, eller kombinasjon.

Kast målbånd og kalkulator og la feelingen bestemme setehøyden.
Sitter man for høyt vil man merke at man faktisk blir litt veik og lam i muskulaturen, samt vugging og kanskje sår.
Sitter man for lavt vil man føle det som om man sitter på en knudrete overflate.

Mellom disse punktene bør man da sitte og man har snittlig et par centimeter å justere seg inn mellom. Men som nevnt, noen få milimeter fra et gitt punkt til et annet gjør oftest underverker.

Selle Italia mener jo at setet skal være festet midt på i lengderetningen.
Hvis ikke har man feil sykkel, eventuelt feil vinklet setepinne (setback).
Altså - seteinnstillingen er i sentrum.

Og - antatte seteproblem er ofte et resultat av et for langt stem slik at man faller for mye forover og da får feil plassering av tyngden.

Du følte det var riktig å ta opp denne tråden etter ca et år, for å si at du ikke har forandret mening?

1. Ja. For da holder det vann etter min vurdering etter videre selvtestingetc...

2. Det er nå og da spørsmål om hvilke seter man bør / kan / burde kjøpe...av folk med sitteproblemer. Da kommer man ofte inn i en endeløs sirkel med kjøp og kjøp.


Så kanskje noen ser dette og prøver ut justering maksimalt før man kjøper nærmest i blinde...

Jeg forsøker å bruke dine råd, så EN har du ihvertfall nådd frem til.

Fint.
Håper du får det til.

Selv bruker jeg på en av mine 2 sykler et sete som ga meg megaproblemer for snaue 20 år siden, men da var det for høy setehøyde.
Nå merker jeg det knapt at det er der.

Måtte bruke en gammel og slitt bib her om dagen da den nyeste var til vask. Og fytti grisen for en forskjell, første gang på leeeenge at jeg har vært sår mellom beina, så biben har nok litt å si

Ettersom jeg flyr litt opp og ned i vekt så er en ting sikkert. Det er svært viktig at biben passer. En bittelitt for stor bib gir fort gnagsår.

Skal vi bli enige om at sittestilling har mye og si, og for enkelte holder en godt innstilt sykkel for at man ikke skal bli sår i stompen. Andre, dvs de aller fleste synes at en god bib også hjelper på, i tillegg til en godt innstilt sykkel.

Men ja, jeg tror også at det er veldig viktig at setet står på en optimal plass

Dere nevner bukser her.
Jeg bruker aldri BIB, men shorts som holdes oppe i livet.
Orker ikke selene.

Langbuksene har jo seler,men liker ikke det.
Men vanskelig å finne langbukser uten seler.
Noen tips?

Har ferie denne uka og sykler en god del.
Surt i dag og brukte en nesten utslitt sykkelshorts (Bike-Tec) med superunderbukse under.
Dette er et mareritt om setet er for høyt eller lavt.
Innenfor "godkjent" ramme (nær optimalt) merkes ikke noe ubehag.

Før - da jeg ikke satt korrekt i henhold til meg selv, var slikt ille.
Husker en gang at jeg ble så sår på en langtur at jeg ofret 2 bananer som smøremiddel (heldigvis godt modne)...

Har en Pearl Izumi lang bukse uten seler og padding som er noen år gammel. Brukes som overtrekk.

Jeg er enig i at sittestilling har veldig mye å si, så du har nådd fram til meg også. Min erfaring er jeg stort sett klarer meg bra uavhengig av type. Det hender en gang i blant at jeg blir sår, men det er heller ikke knyttet til et spesielt type sete. Liker likevel å tro at jeg sitter best på Selle.

Har heller ikke fått vondt i fua av noen bestemte bib'er, men synes mine Gonsos har best stoff (ikke-glatt lycra).

Jeg er oppvokst med sykkelbukser uten padding, den gang var det bare skinn. Fungerte helt fint. Siden rundt 1990 har jeg syklet med Selle Italia Flite. Ikke fordi det er best, men fordi det fungerer godt for meg. Prøvde noen forskjellige alternativer da lokal sykkelbutikk var Selle testsenter. Kunne nok tenkt meg noen av dem, men da jeg fikk tredd rumpa ned min gamle Flite så var jeg fornøyd så da ble det med tanken. Sykkelbuksene mine er aldri billige, men jeg trenger ikke kjøpe verken Assos eller Rapha til 2 store for å berge rumpa. Bukser til halvparten holder fasongen, er slitesterke og tåler 60 grader. De fleste padder fungerer, noen er helt OK, andre mindre OK. Jeg har hatt Assos som jeg var godt fornøyd med, men det er jeg med klubbens Kalastøy som koster langt mindre også.
Hvis andre føler at kostbare seter og bukser gjør turen bedre så er jo det helt strålende. Dere er fornøyde, og jeg er fornøyd. Perfekt, ikke sant?

Assos har denne seleløse langbuksen. Kommer både med pute og puteløs, beregnet på temperaturer fra 6 til 12 grader sånn omtrent:
Assos hL.607

Har prøvd med litt forskjellige. Sist med toppmodellen til Pearl Izumi. Kjøpte 2XU her om dagen da Izumi begynnte og bli slitt. Beste hitil uten tvil. Tenker mest på comforten og den sykt bra paddingen!!

For det første, tror du virkelig det er én setehøyde (eller utregningsmetode) som er riktig for alle?

For det andre, dersom det ble gjort en slik undersøkelse som du beskriver, og resultatene ble slik du sier, er det nettopp veldig interessant. et slikt resultat ville støtte den oppfatnng at setehøyde er i betydelig grad en individuell preferanse og ikke så enkelt som en viss prosent av beinlengde.

Hvor mye ligger det egentlig i denne "individualiteten". Er ikke sånn at vi ikke er relativt like, genetisk sett. Mennesket preferanse bruker stort sett å dreie seg rundt det som er minst stress for dem. Sjeldent om hva som er best/sunnest for dem.
Altså, det som en gitt person er sterkest i, vil være naturlig for ham å foretrekke. Å fastslo at dette er "individuell preferanse" og "uforandelig", blir altfor ofte altfor enkelt.

Tja.. Sammenligner du oss med for eksempel spyfluer er det selvsagt riktig at vi mennesker er genetisk relativt like. Men sammenligner du Greipel mot Cavendish vil du finne "relativt" store forskjeller. "Relativt" er et uegnet begrep i genetikk.

Den siste setningen din forstår jeg ikke helt. Noe som er "naturlig å foretrekke" er vel iofs det samme som en "individuell preferanse".

"naturlig" kan likestille med det vi er sterkest til.

Bilen stopper på motorveien. Hva velger du. Dra den ut til siden eller dytte. Den som er sterk i benk og press generelt, velger sikkert "naturlig"/ av seg selv å dytte. Truckpulleren eller vektløfteren velger kanskje å dra den ut til siden.
Du mister lommeboka på golvet. Hvordan velger du å plukke den opp. Tilnærmet strake ben med krum rygg eller slik du egentlig vet at man bør løfte og bøye seg. Bruke bena. Vi velger generelt det som koster oss minst. Sånn er det bare. Noen få unntak velger det de er svakest til, pga bevisst fokus på å forbedre seg. De er ikke så mange

Det er "naturlig" å bruke sin styrke og dermed forsterke denne, men svakhetene relativt sett blir forverret. Så er det mange som kaller dette for sin "stil/preferanse". Tja. Ofte kan det like gjerne være mangel på vilje til å ta 1 steg tilbake for senere kunne ta 2 frem. Sete"debatten" fikk meg til å tenke på muligheten for sistnevnte Spissformulert. Man tviholder på dårlig teknikk fordi god teknikk er man svak i og vil derfor midlertidig, til den er forbedret og styrket, gi dårligere resultater. Dette igjen, demotiverer mange. Ego-boost dominerer litt for ofte ift analytisk tilnærming, i hvert fall faren uten en autoritær coach.

1. Nei.

2. Om beina er like lange,kan lårlengden være forskjellig.
Fotlengden kan også være ulik.

Derfor mener jeg selv at man kan starte med hælen på pedalen og ha nesten utstrakt bein, og så justere derifra...det er ofte et godt utganspunkt.

Så føler man seg fram.
Kanskje treffer man 100% med en gang.
Kanskje må man opp, kanskje ned.
Prøve seg litt fram, så vil man føle når det er best.
Prøv det på flatene, og ikke minst i litt lengre bakker med litt stigning.
Så faller det på plass.

Kalkulatoren er en skummel sak.
Sier den så så mye ut fra en målemetode, så er det lett å tro at den skal bestemme, selv om det ikke føles bra.
Tall har ofte en rar makt over sinnet og tankene.

Kalkulatorer er bra til mangt, men ikke til setehøyde og kalorier...

Men sykkelkjøp er derfor ofte vanskelig.
Mange som er kommet opp i årene når de skal racer påpakkes for små sykler, slik at de aldri lenger ned enn til toppen av styret...