Gunnar "Kjakan"Sønsteby er død

En av landets største helter er gått bort,har selv hatt gleden av å være på 2 foredrag han har holdt,og maken til foredragsholder har ikke jeg vært borti.

Hvil i fred.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7938771

det var synd. men etter 94 år så er det kanskje fortjent med en pause. For maken til fyr som jobbet mye og lenge tror jeg det ikek fins makan til.

Lurer litt på om situasjonen med de gjenlevende motstandsfolka med kommunistisk tilknyttning blir tatt opp igjen nå.. Ref mediebildet det siste året.

Vi skylder han og alle motstandsfolka (inkludert komunistene) mye!

Hvil i fred.

Utrolig trist, men sånn er dessverre livet. Er så heldig å ha møtt Sønsteby på kontoret sitt. Makan til jovial og interessant person skal du lete lenge etter.

Hvil i fred, du har satt store spor i Norges historie og vi skylder deg mye!

Det var jo trist, men når man blir 94 så er det ikke uventet.

Jeg har hilst på ham en gang:
Da de gjorde opptak til Max Manus-filmen utenfor Stortinget gikk jeg ut for å se på (hadde kontor like ved).
Plutselig sto jeg ved siden av ham, han hadde også kommet for å se på. Det falt helt naturlig å strekke frem hånden og hilse på ham. Jeg spurte om han syntes det var rart å igjen se hakekors på Storinget og tyske soldater i gatene. "Neida, dette er veldig bra. Fint at flere forteller disse historiene så de ikke glemmes", sa han. Flere av statistene i tysk uniform kom for å bli tatt bilde av sammen med ham.

En liten historie fra virkeligheten;
Da filmen om Max Manus kom, ringte en av mine beste venner meg og spurte om jeg ville bli med å se filmen sammen med ham og hans far og mor. Hans far var i sin tid i kompani Linge og deltok i operasjoner lenger nord i landet.
Hans far hadde opprinnelig blitt invitert nedover til Oslo for å se premieren av filmen sammen med Kong Harald og de andre gjenlevende Linge-gutta, men hadde takket nei av helsemessige årsaker. Da dette kom de høye herrer i kommunen for øret, ble han så spurt om det var i orden at ordfører og noen representanter kunne slå følge med ham på vår lokale kino. Dette ble også avslått da han ikke ønsket noen stor ståhei omkring sin person.

Hele filmen ble en utrolig opplevelse, bare det å ha en av de ordentlige Linge-gutta ved sin side gjennom hele filmen, gjorde alt helt ekstraordinært. Det var også tydelig at filmen gjorde et enormt inntrykk på XX.
Etter filmen, godt plassert inne i bilen, begynte så XX å fortelle en hel masse fra hans egne opplevelser sammen med Max Manus og de andre mens de var i England på treningsleir. Alt dette var med på å gjøre denne kvelden til en av de fineste opplevelsene jeg har hatt.
Jeg avslutter historien med følgende uttalelse som kom fra XX; «Han var egentlig litt lat han Max ’n veit du» (klingende Sotra dialekt).

Fantastisk bra! :-D

Hvil i fred, en inspirasjonskilde dette som er gått bort.

Og hva sa du da?

Fortell, fortell!

I dag reiste yngstemann og jeg til Akershus festning for å signere kondolanseprotokollen.

Like foran oss var det en gammel kar som satt lenge og skrev. Han var
en kamerat av Sønsteby, men fra Aker-gjengen. Gammel, skrøpelig og
med høreapparat. Men i mine øyne fortsatt en stor helt.

Jeg oppfordrer andre som har muligheten til også å reise innom Akershus og signere. Vet ikke hvor lenge protokollen blir liggende ute.

Rolf