Lege i salen? Tolkning av blodprøver - Cøliaki

Fastlegen hadde mistanke om cøliaki og tok to blodprøver i perioden på drøye to år. Begge to gangene var alle cøliaki-parametre innenfor referanseområdet, altså cøliaki ble ikke påvist, bortsett fra S-Alfa-Laktalbumin IgA som var på 0.28 og 0.27 (referanseområde <0.25).

Noen som vet hva S-Alfa-Laktalbumin IgA er (finner ingenting på nettet), hva disse forhøyete verdiene betyr, og hva bør man gjøre for pasienten fremdeles sliter med cøliakisymptomer?

Pasienten er over 30 år, og har aldri tidligere hatt problemer med fordøyelsen.

Et kjapt søk viser at dette er proteiner som en finner i morsmelk.

Kanskje mer fornuftig det her:
http://nevro.legehandboka.no/prover-og-svar/immunologi/gliadin-antistoffer-3046.html

Skjønner ikke så mye av dette her men takk for linken.

Jeg hadde heller ikke "problemer" med fordøyelsen før jeg oppdaget at jeg hadde cøliaki. Jeg var nok aldri bra i magen, men når man er vant til det tror man det er slik man skal være.

Nå er vel fremdeles den eneste måten å få bekreftet cøliaki å ta en gastroskopi-undersøkelse av tarmen?

Norsk cøliakiforening har en nettprat som er onsdagene
mellom 1800 og 2000 på www.ncf.no. Kanskje en kan få belyst det der?

http://www.ncf.no/nettprat-med-br-trond-s-halstensen.aspx

Vi var inne til oppfølgingstime med datteren vår for ikke lenge siden, og den legen ved St.Olav i Trondheim var rimelig oppegående på cøliaki.
Han sa at det nå ikke lenger var behov eller nødvendig å ta gastroskopi for å påvise cøliakim, men at en prosedyre med to blodprøver med en tids mellomrom, samt en diett i mellom "kvalifiserte" som diagnose.

Jeg kan og husker ikke detaljene helt som du skjønner, men man skal via fastlege få påvist diagnosen cøliaki uten å måtte ta noen gastroskopi.

Ifølge denne legen påvises i dag tett på 100% av tilfeller gjennom fastelegen.

Går denne personen på glutenfritt kosthold?

Cøliaki påvises på langt, LANGT, kortere tid enn to år.
Finn annen fastlege, er mitt tips. Dattera vår fikk påvist cøliaki i løpet av en 2mnd periode som inkluderte gastroskopi høsten 2010. Ifølge lege ved oppfølging nå i høst ble vi fortalt at man kun ved blodprøver får påvist og diagnostisert dette.

Når det gjelder blodprøvene kan jeg ikke de nøyaktig, men er de utenfor referanseverdien har man egentlig cøliaki. Det som gjerne skjer etterpå er at man skal gå på en glutenfri diett i samråd med lege i seks uker og deretter tar en test igjen. Da vil man finne ut omreferanseverdiene er høye pga gluten, eller om det er noe annet. Er referanseverdiene lave etter 6 uker har man, slik jeg har skjønt det, påvist at det er gluten som gjør at verdiene er forhøyet.
Er det usikkerhet rundt verdien vil sikkert en gastroskopi kunne gi et visuelt bevis slik de gjorde før.

Lykke til med dette. Ta kontakt med NCF for spørsmål, de kan veldig mye om slikt.

Nei, glutenfritt kosthold er ikke forsøkt enda. Gastroskopi er bestilt så får vi se hva spesialist sier.

Hvis S-Alfa-Laktalbumin er melkeprotein, så lurer jeg på om problemene er forårsaket av melkeprodukter og ikke av brødprodukter som inneholder gluten.

Mange takk for gode råd og linker.

Raze Face har alt sagt det meste (grunnleggende). Blodprøvene er nesten hundre prosent sikre, men i de tilfellene symptomene viser mot cøliaki (vekttap/økning, diare, anemi) uten at blodprøvene var positive kan man velge gastroskopi for å luke ut den lille muligheten for at blodprøvene er negative til tross for at pasienten har cøliaki.
Uten å ha satt meg inn i detaljene om alfa-laktalbumin; cøliakipasienter kan utvikle lactoseintolerans og derav muligens antistoffer mot alfa-laktalbumin som parameter.

Både blodprøve og biopsi fra gastroskopi kan være negative selv om problemene faktisk er relatert til proteinintoleranse. Noen venner opplevde dette på sin veldig unge datter. Ny biopsi viste positivt resultat, men da må man jo ta ny biopsi.

Så det er bare å unngå melkeprodukter og begynne med laktosefri melk?

Det skader nok ikke å prøve laktosefritt en stund (men det er mye mer enn laktosefri melk); cøliaki og laktoseintolerans er ikke det samme, men jeg regner med at du er klar over dette.
S-A-L IgA var ikke akkurat kjempehøy i forhold til referanseverdien så min krone er å vente til etter gastroskopien hvis problemene er til å leve med og du ikke er desperat til å prøve alt.

Rett etter datteri mi ble diagnostisert med cøliaki ble vi rådet til å holde henne unna laktose inntil hennes blodverdier på cøliaki var normale igjen, type 10-12mnd. Dette fordi laktosen kunne være med å forsinke prosessene i tarmsystemet.

Når vi gradvis gikk tilbake til laktose-melk/produkter var dette problemfritt.

Man kan ha intoleranse mot andre "ting" i typiske gluten-holdige matvarer også uten at man har cøliaki, desserverre, for det er bare cøliaki som gir rett til støtte fra nav.

Ei venninne som er ernæringsfysiolig er jevnlig borti pasienter som ikke reagerer generelt på glutenholdig mat(leverpostei etc), men som reagerer kraftig på f.eks. fin hvetebakst. Rådet er jo ikke nødvendigvis å spise glutenfritt, men å holde seg unna hveteboller :-)

Kosthold og intoleranser er vanskelige greier, og man er dessverre nødt til å finne de som KAN det for å få god hjelp.
Men akkurat på cøliaki begynner det å bli mye god kunnskap. For oss var det faktisk helsestasjon som slo alarm på 2-årskontroll og rekvirerte tester for cøliaki.

Har man time til gastro er det også veldig viktigt å IKKE spise glutenfritt, for da vil det være vanskeligere å stille riktig diagnose hvis det har blitt bedring.

Dette var jævlig som forelder til en to-åring, gi henne noe vi VISSTE var dårlig for henne i 4 uker. Men den dagen vi var ferdig gikk vi over til glutenfritt kosthold og hun viste bedring etter 4-5 dager.

Heldigvis reagerer ikke hun spontant på glutenholdig mat nå, så uhell kan skje(type barnehage eller andre selskap) uten at det får ekle følger, men vi passer veldig godt på.