Stisykkel til nybegynner, er karbon dumt?

Hei!

Har i noen måneders tid siklet litt på å utvide sykkelparken med en stisykkel. Har sett litt på en Lapierre Zesty med karbonramme og 140mm vandring foran og bak. Ettersom jeg har null erfaring fra å sykle utenfor asfalten, bortsett fra en testtur eller to med HT´en til en kompisen, ser jeg for meg at sykkelen kan komme til å få litt juling her og der. I den anledning lurer jeg litt på hvor mye tåler egentlig en karbonramme? Er det et dårlig valg som første terrengsykkel? Er f.eks. området under kranken forsterket på noe vis? Tåler den om du smeller borti en stein eller to? Det kommer til å bli et svært strekk i studentbudsjettet for å få råd til en sykkel, så vil helst ha en som kommer til å overleve de neste årene

Bare å kjøpe, men merk deg at du betaler noen ekstra kroner for karbon. Tilnærmet identisk sykkel i aluminium (hvis den finnes) vil koste noen tusen mindre.

Så lette som Alu-Zestiene er skal du ikke se bort fra at de er like lette å ødelegge som karbon, men dette er vel mer religion enn vitenskap for de fleste.

Jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter utenom at jo dyrere rammen er, jo kjipere er det å ødelegge den. Der vil alu-versjonen ha en fordel iom at den er billigere å erstatte om den skulle gå i knas. På den andre side, så er det mulig å reparere ganske store skader på karbonrammer. Er en alu-ramme først ødelagt så skal det mye til å få reparert den uten å tøyse til varmebehandlingen.

Om du er student ville jeg faktisk sett meg ut en litt billigere sykkel som innstegsmodell. Da vil man kunne velge sykkel etter egne preferanser når man vet hva de preferansene er.

Her er det mange meninger, og det er ikke tvil om at karbonade er et sterkt og allsidig materiale.
Jeg har en landeveissykkel av dette materialet, og er storfornøyd med det - men personlig ville jeg ikke hatt en stisykkel, ment for litt aktiv lekebruk, i det samme materialet.
Når jeg inspiseres alle bulker, sår og hakk i min 5 år gamle Trek sti-ramme, er jeg igrunnen strålende fornøyd med at den er laget av aluminium.

Om jeg var ute etter en rask og lett HT, kun til rittbruk, med overvekt av grusveier (som det jo gjerne er), ville jeg imidlertid kjøpt karbon - om jeg hadde råd.

hei,
nå skal eg være litt gammaldags og fortelle at man må lære å gå får man kan springe.
nå er jeg jeg old school og mener at folk som skal kjøre både Telemark og Alpint må lære å gå langrenn før dem lærer å kjøre nedover.
Uansett ... løp og kjøp Carbon om du har penger til det. Pros & Cons med begge materialer men alu gir (som skrevet over) mere for penga.
Jeg har sykla sti i 25 år og har nå kommet meg opp på 120mm vandring - det er selvfølgelig drit fett, og dritlett - det som var crux før er selvfølger nå, både opp og ned. Umuligheter før er crux og utfordringer nå
Står å kikker på ungane i gata som hopper på kantstein og lager terrengløype i hagen og over gangveien - dem blir flinkere for hver dag, dem koser deg og har det drit kult på tema og Europris syklene
Nyt hver dag du har på sykkelen og gled deg over masse flott utstyr ! Ikke no galt med Carbon, legg beskyttelse på underrøret for steinsprut og gi gass.
Tryna forresten ned ei svær ur her om dagen, alu ramma fikk bulk og riper - Carbon ramma måtte ha gått til reparasjon (men den hang trygt hjemme, phuuu).

så hva var poenget

fulldempa Carbon er fett, men er det ikke å skyte endel over blinken kanskje bedre å begynne med en lett sykkel som du trives på og kan slite ut - Diamant f.eks ?
Det viktigste ved kjøp av sykkel er at du har det bra oppå den !
PS! Carbon er ikke dumt, men kanskje ett "show off" valg

Nettopp, så om man primært skal sykle sti vil jeg si at det er lurt å begynne med en sykkel som har sine fortrinn på nettopp det underlaget. For meg er ikke det forenlig med at man skal gnukke rundt med minst mulig vandring og smalest mulig styre til man har gått gradene og er funnet verdig av den lokale stisykkelyodaen til å gå over på fulldempet stisykkel. Jada, gode syklister sykler fort på alle sykler, men om man er ute etter å ha det moro på tekniske stier må man være særdeles tålmodig og entusiastisk om man får samme opplevelsen på en stupbratt og vekttynet Diamant som på en slakkere sykkel med fullboing.

Jeg synes det er en lei misforståelse at nybegynnere skal starte med utstyr som gjør det vanskeligst mulig å sykle sti. Her på berget er stiene såpass tekniske at man trenger all den hjelp man kan få når man ikke har rutinen til å velge de rette linjene eller ballene til å la det stå til når det røyner på.

jepp
og skal man ha de gøy må man bygge teknikk som ungane i gata; øver og øver - man finner en glede ved å bli bedre og bedre - takle hindring etter hindring - finne nye stier og bare leke

Jeg synes 140mm foran og bak er perfekt til de stiene jeg sykler på, og ser ingen grunn til at nybegynnere skal kjøpe noe annet.

Det at nybegynnere må starte på HT og så kjøpe FS og øke vandringen 1cm hvert år (for å dra det litt langt) er bare tull. De som mener det skal forsvare sin egen progresjon og det faktum at de har kjøpt feil sykkel, kanskje flere ganger.

Kjøp sykkel etter terrenget du skal sykle i. Skal du sykle sti så er en stisykkel riktig sykkel.

Zesty er en knallbra sykkel etter hva jeg har lest og hørt.
Jeg sykler selv på en carbon stisykkel, den har fått gjennomgå en hel del og fjernet all min skepsis til carbon. Er du uheldig så hjelper det ikke med alu.

Men du betaler ganske mye mer for en carbon ramme, en aluramme er ikke så mye dårligere som prisen ofte skulle tilsi.

jeg har ikke prøvd veldig mange sti sykler, men jeg syntes ihvertfall at zesty er utrolig morsom og sykle på(den står på lista over de neste syklene jeg vil ha. når det gjelder carbon eller alu tror jeg det er smartest og kjøpe alu siden den ikke er mye tyngre, men en del billigere. Carbon vil nok tåle det uten problem, men jeg har prøvd zesty 314(alu) og den veier 13 kg men føles ikke tung ut og jeg syntes den klatrer veldig bra.

Jeg har tre regler.

1. Kjøp det du har aller mest lyst på, for det kommer du uansett til å gjøre til slutt.

2. Regel en begrenses av regel to. Ikke kjøp dyrere sykkel enn at du har råd til å bytte ut slitedeler og ting som blir ødelagt med liknende deler. X5 bakgir ser rart ut sammen med XX-gruppe.

3. Ta med i beregningen at du kan komme til å trenge litt ekstra utstyr som verktøy, klær osv.

Eller er jeg enig med dem som skriver at 140mm er finfin vandring på en stisykkel. Du kan ha Litt mer vandring hvis du skal sykle all mountain/topptur, litt mindre hvis du skal sykle mye ritt. Jeg har hatt sykler med både mer og mindre enn 140, men har endt opp med 140 til vanlig stisykling.

Jeg har syklet endel helstiv singlespeed for avveksling og gøy. Det har gitt meg en bra utvikling rent teknisk, samtidig som man lærer å være nøye på sporvalg. Det er kanskje for spesielt interesserte, men jeg anbefaler å prøve det. Bratt læringskurve! Det går an å sykle sti med det aller meste, men det er ingen grunn til å gi seg selv handikap hvis ikke man vil det.


Mvh OveR

Takk for innspill!

Ser hvert fall ut til at jeg ikke skal bekymre meg unødvendig mye for å ødelegge en eventuell karbonramme! Skulle gjerne valgt aluminium og shavet av et par tusen, men driver og titter på bruktsykkel, og da er det litt vanskeligere å kunne velge vrake sånn sett(hvert fall gitt at jeg vil ha en f.eks. en zesty).

Når det kommer til valg av billig inngangssykkel kontra å kline til med en skikkelig fulldemper, så må jeg innrømme at jeg er glad i å kjøpe noe ordentlig først som sit(og laget til det jeg vil bruke den til), heller enn å kjøpe noe billig og ta steget gradvis. Det pleier også å lønne seg rent økonomisk. Dersom jeg skulle gå på en smell og feilvurdert prioriteringene mine angående sykkelegenskaper vil jeg tro at det alltids vil gå an og selge den videre uten det helt store tapet.

Hørtes ut som tre fine regler, bortsett fra at jeg er i frykter at jeg kommer til å nedprioritere 2 og 3 litt :/ Funnet en sykkel som egentlig er litt for dyr i seg selv, og trenger i tillegg demperpumpe og pedaler blant annet. Får håpe det er mulig å prute prisen litt ned.

Når det gjelder teknikk kontra dyrsykkel så er jeg fullstendig klar over at jeg helt sikkert får mer igjen for å øve en time på sykkelen, enn å jobbe en time for å kunne kjøpe en dyrere sykkel, men vil gjerne ha noe som det frister å ta med ut i skogen og som man kan vokse på og kose seg med i flere år fremover.

Fornuftig

Det er dessverre galt. Om to materialer subber mot hverandre, vil det mykeste slites bort. Stålet i wirer er hardere enn aluminiumsammer, så wirer som ligger galt sliter like mye hull i aluminium som i karbon.

Synes vel at hvis wirer gnisser mot ramma, er det andre ting en rammematerialet som er feil.

Løp og kjøp. I dette segmentet er det gjerne fordel med karbonsykler ved at de er laget for å tåle litt OG være noe lettere. Vinn-vinn der altså.

Jeg skjøner godt at 514 og 714 er fristende sykler. Jeg skulle gjerne ha hatt en sånn selv. På den annen sider er ikke 314 mye tyngre, og kan være et morsomt prosjekt for oppgradering, om det viser seg å være utstyr du vil ha lettere eller bedre tilpasset deg.

Jeg kjøpte en rimelig Trek Fuel EX i fjor, og det var ikke veldig vanskelig eller dyrt å slanke den betraktielig, samtidig som jeg byttet til deler jeg likte bedre. Jeg er fornøyd med det valget, men folk er forskjellige.

Men når alt kommer til alt, er karbon karbon, og aluminium bare aluminium.