Forbedring av sykkelform

Ser at enkelte mener maksimalt oksygenopptak, arbeidsøkonomi og melkesyreterskel er de viktigste faktorene for prestasjonsevnen på sykkel. Hvis jeg har forstått riktig kan maksimalt oksygenopptak trenes ved å ha intensive økter (intervall; eks 4x4) hvor man ligger mellom 85-95 % av makspuls.

Har noen spørsmål i denne forbindelse:

-Er det noe grunn til at man ikke kan ta de intensive øktene på andre øvelser enn sykkel, så fremt man har nok økter på sykkel i uka? Hva går "tapt" ved å legge en intervalløkt til løping i stedet for sykkel? Selve oksygenopptaket øker vel jevnt uansett øvelse?

-Hva er den mest effektive treningen for å øke melkesyreterskelen? I praksis virker det som oksygenopptak og melkesyreterksel ikke henger helt sammen, ved at melkesyreterskelen er det største problemet i progresjonen av sykkelformen (da grunnformen virker betydelig bedre enn hvor syra begynner)


Målet er å få økt kondisjon, og rett og slett sykle fortere.

På forhånd takk for svar

Godt spørsmål der ja.... selv har jeg gjort et eksperiment i vinter, ved å trene mest terskel, nesten ingenting intervall. Så tenker jeg å få masse harde økter fremover for å øke o2en til Birken i høst. Grunnmur først, så huset oppå? Håper dette ikke blir fiasko... vi får se.

Konkret mål du sikter mot? Er jo ofte forskjellig trening til forskjellige målsettinger.

Helgerud&hoff (4x4 gutta) mener at O2 opptaket er den største begrensningen for en mosjonist til å sykle fort. Ved å øke Maks O2 vil du også heve melkesyreterskelen.

Du sier "grunnformen" er bra, men syra kommer fort. Jeg vil si at sykkelformen din ikke er bra.

Enkelt svart:
- Du blir god på det du trener på.
- Kjør intervaller på sykkel hvis du vil sykle fortere.
For en mosjonist med begrensede timer tilgjengelig er O2 opptaket den enkleste måten å forbedre formen på.
- Dersom du har tid til overs ta heller en ekstra fridag for å restituere deg.

Jeg synes at løpinger den enkleste måten å øke O2-opptak på. Det er lettere å komme opp i sone 4 og holde seg der. Men løper man MYE, får man mindre styrke i beina.

De leste mojonister er rett og slett for dårlige sykkelbein etter min mening. Derfor; tren intervaller uten for mye produksjon av melkesyre. Når man har begynt å trene melkesyre krever det lang restitusjonstid (opptil 60 timer). Ved all intervalltrening vil O2-opptaket økes som en bieffekt.

Det å sykle intervaller rktig krever at man kjenner kroppen sin litt, og vet hvor høy intensitet man klarer å holde gjennom hele økta, da man skal holde jevnest mulig fart gjennom alle dragene.

De viktigste punktene er oksygenopptak, utnyttelsesgrad, arbeidsøkonomi, energiomsetning og utholdenhet

http://www.n-s-f.no/filarkiv/utvikling/prestasjonsutvikling.pdf

Enig med trekbikes. Kjør kvalitetsøktene på sykkelen om du vil sykle fortere.

Enig at de tre første punktene er de viktigste, men de to siste er jo litt kjøtt-på-flesk siden produktet av de tre første punktene tilsvarer begge de to siste?

Så lenge man har høyt o2-opptak, høy utnyttelsesgrad og god arbeidsøkonomi vil jo energiomsetning være god og utholdenhet være god!

Dessuten er jo definisjonen på utholdenhet som du linker til litt snodig, siden det defineres som kroppens evne til å unngå trøtthet - hva er å være trøtt - kan man være like trøtt om man har dårlig og god utholdenhet?

Hadde vært enklere med "utholdenhet er evne til å yte arbeid" og kan regnes som produktet av o2-opptak, utnyttelsesgrad og arbeidsøkonomi.

Så er det likegyldig om utholdenheten kommer fra forbrenning av sukker eller fett eller hvor trøtt man blir/føler seg.

Og fokuser mest på terskeltrening. Det er watt på terksel som først og fremst gjelder når man sykler sykkelritt.

Utholdenhet är nog inte helt bestämmt av de 3 första egenskaperna. Ett exempel är vasaloppet där det är klart att en del klarar av längden bättre än andra.

Men jag tycker också att det blir lite konstigt när man försöker dela opp egenskaper och beskriver dem på olika sätt. Som det står i linken så är det bättre korrelation med prestation och tröskeln än med prestation och VO2max. Jag förstår inte helt varför man använder utnyttelsegraden i stället för tröskeln som endå är det som ofta är det viktigaste.

Energiomsetning er jo evnen til å omdanne alle mulige energikilder til ATP? Det kommer ikke nødvendigvis av de tre første punktene, selv om treningseffektene overlapper.

Jeg tipper at utholdenhet i denne artikkelen er variablene som avgjør muskeltretthet, sett at alle nevnte variabler er like. Det er ikke sikkert to personer med likt oksygenopptak, lik energiomsetning, lik arbeidsøkonomi og utnyttelsesgrad føler seg lik i beina eller har like testresultater etter 3-5 timer med nøyaktig lik økt.

Terskel er vel en bestemt intensitet som kommer av de andre faktorene, ikke en begrensende faktor i seg selv.

At det er høyest mulig terskelwatt som først og fremst gjelder er vel ganske opplagt, (har du høy terskelwatt er du i form) men er ikke bare terskeltrening som gir deg det.
Du kan fint få en stor forbedring av terskelwatt ved kun å kjøre korte drag sone 4(5) f.eks. 4x4.

Helt enig, kriss. Men er 4 drag nok? Jeg synes det er mer effektivt å kjøre på sykkelen 5 eller 6 drag når man har kommet litt igang på sykkelen ute.

Jeg kjører ofte så hardt at jeg sliter med å opprettholde samme intensitet etter 3-4 korte drag. Da tror jeg også det er nok.

Tja, det er vel kanskje litt uklart hva som egentlig er "god sykkelform" som jo er utgangspunktet for tråden?

Det trenger jo ikke være høyest mulig effekt over tid, siden det sjelden er de med absolutt best utholdenhet som vinner ritt? Andre ting som også hjelper på, som å spare krefter hvor det er mulig, trene bevegelighet så man kan sitte mer aerodynamisk m.m.

Men hvis det er kun "høyest effekt i pedalene over tid" er det jo revnende likegyldig om hvilken energikilde man benytter, om man blir/føler seg trett og så videre.

Da mener jeg man kun trenger å bekymre seg over o2-opptak, arbeidsøkonomi og utnyttelsesgrad. Særlig siste faktoren blir jo en sekkepost hvor man kan representere mange diffuse subvariable.

Du skulle kunna byta ut utnyttelsesgraden mot tröskeln och få samma information. Kom på att jag med tröskeln tänker på volumen 02 vid tröskeln och inte hur stor effekt man tråkkar på tröskeln.

Det jag inte förstår är att många verkar se på den kanske viktigaste parametern (VO2 på tröskeln) som en prosent av en mindre viktig parameter (VO2max).

Effekten på tröskeln beror väl sen bara eller nestan bara på VO2 på tröskeln och arbetsekonomien. VO2max behöver vi antagligen inte ens bry oss om i det fallet.

Nei, utnyttelsesgraden er prosentandelen av oksygenopptaket du klarer å få ned i pedalene, altså oksygenopptak i forhold til effekt/fart.

Du kan altså bruke utnyttelsesgrad i et regnestykke som omhandler 5-minuttersbakker, også. Hvor kommer terskel inn, her?

Jeg mener fortsatt at VO2 på terskel og terskelfart er viktige mål på sykkelformen, men ikke en begrensende faktor i likhet med de andre punktene.

Men hvordan mener du da VO2 på terskelen avhenger av selve VO2max? Uten at jeg har noen linker liggende virker det å være ganske grei sammenheng at VO2terskel = VO2max * utnyttelsesgrad for varigheten (1t)

Og at hvis du da øker VO2max med 10% vil det føre til ~10% økning i VO2 på terskel.

(I tillegg medfører jo også økt VO2 en reduksjon i konkurransetid som fører til høyere utnyttelsesgrad igjen som fører til høyere effekt - en iterativ sak altså...)

Inte enligt din egen link.

"Utnyttingsgrad:
Utnyttingsgrad er den gjennomsnittlige % av VO2-maks som utøveren har ved en gitt
arbeidstid "

Arbetsekominien bestämmer hur mycket av O2 som går ned i pedalerna.

Nei, det blir ikke helt rett - og som i artikkelen du linket til ovenfor er det også spesifisert at utnyttelsesgraden er irrelevant av effekt (og fart).

Da blander du sammen arbeidsøkonomi og utnyttelsesgrad.

At det er en vanlig blanding er en annen sak.

Ja, och det är det på grund av att det är själva definitionen. Det jag vil få fram till är att jag inte tycker att det att jämföra två utövare gjenom det fölgande är det bästa:

Person 1: VO2max=87.5, utnyttjelsegrad på en timme=0.8
Person 2: VO2max=82.35, ytnytjellsegrad på en timme=0.85

Då det viktigaste i många sammanhang är att de båda har en tröskel på 70 V02.

Det handlar bara om vilka variablar man välger att använda.


Detta är det definitivt inte enighet om.

Takk, jeg ser det, nå.



Nei, oksygenopptaket er én av to komponenter i energiuttaket til musklene. Omdanning av energi krever energi, og det forbedres vel ikke lineært med oksygenopptaket, selv om økt oksygenopptak gir mye gevinst fordi anaerob energiomsetning er så vondt og "dyrt" i regnskapet.

Hmmm, men hvis vi fokuserer på aerob energiomsetning - og det er en "netto energifrigjøring" ved en viss intensitet - mener du da at det kreves forholdsvis mer energi for å omdanne mer energi?

Altså, at effektiviteten til energiomdanningen faller når oksygentilførselen økes?

Prøver å ta tråden tilbake til TS' spørsmål. Jeg opplever akkurat det samme. Har løpt en del og gått mye på ski gjennom hele vinteren og er i bra form, dvs. at O2-opptaket mitt er høyt og hvilepulsen lav. Når jeg sykler nå kommer syra før jeg er i nærheten av å få noe særlig høy puls. Dette regner jeg med at kommer av at jeg har lite sykkelspesifikk trening nå, og spørsmålet til TS iom. at han også har bra grunnform, men får syre, er hvordan han (og jeg) trener dette best?
Terskeldrag, 4x4-ish, langturer, progressive langturer, langturer med intensitetsøkning? Noe annet? Hva foreslår dere?

Alt sammen. Få så mange sykkeltimer som mulig. De alleraller fleste merker vel at det tar noen uker før beina er helt med etter vintertrening.

For meg tar det i allefall 4-500 km.

Begynn med sone 1 trening for å tilvenne muskulaturen, og korte turer. Øk gradvis når du merker at beina er klare for det. Øk først lengden på de rolige turene, deretter intensiteten.

Takk for tips

Syra kommer ikke veldig fort, men det er syra som setter begrensningen på det å øke hastigheten under sykkelritt. Antar som enkelte påpeker at dette kommer med mengde, da jeg ikke har veldig mange mil i beina på sykkel.

Er klar over "tren på det du vil bli god på - prinsippet", og skjønner at det beste er å ta økten på sykkel. Lurer mer om hvor mye man ofrer ved å ta enkelte intervalløkter på løping i stedet for på sykkel. Har selv ikke nådd min o2 "topp". Så vidt jeg kan skjønne, får jeg dermed samme o2 progresjonen (0,1-0,5) ved løping og sykling?

Eller bommer jeg?

Dette opplever jeg stort sett når jeg har trent litt for intenst (Gjerne løpt 3-4 dager på rad i sone 3/4) og likevel forsøker meg på en sykkeløkt. Da "gir" beina seg lenge før jeg er i nærheten av sone 4. Er jeg ordentlig sliten kommer jeg knapt opp i sone 3.

Mvh
Tobias