No er eg lei av Bergen. Eg er lei av regnet, lei av folkene, og lei av å gjere dei same tingene. Eg vil flytte.
Då eg var ferdig å studere i 2010 gjekk eg med seriøse planar om å ta eit år i utlandet. Diverre var eg så blakk at eg berre måtte begynne å jobbe. Ifjor fekk eg eit virus som sette meg ut eit halvt år, men no har eg endeleg fått skikk på livet mitt og er klar til å dra. Eigentleg likar eg ikkje å reise (det er vel ikkje heilt lov å innrømme?), men kan tenke meg å prøve å bu i eit anna land. Det har eg ikkje prøvd før. Verdsdelane som er aktuelle er Vest-Europa eller Nord-Amerika. Å lære seg eit nytt språk hadde vore gøy (nederlandsk, fransk, italiensk), men det går greit å berre bli betre i språk eg kan frå før (engelsk, tysk, svensk). Det som hindrar meg mest er eigentleg arbeidsmarkedet. I Norge er det kjempelett å få jobb, men trur det blir verre å få seg ein relevant jobb i eit anna land jmf finanskrisa. Er utdanna statistikar, og føler eg har tulla nok i livet; det er på tide å bli vaksen og seriøs (31 år). Kan eg kome unna med eitt år studier/strøjobbar i utlandet?
Alternativt kan eg få meg jobb som doktorgradstipendiat og å ta deler av graden i utlandet. Då vil eg jo bli betre kvalifisert for andre jobbar i tillegg (men eg er jo ikkje eigentleg max motivert for å byrje å studere igjen). Eg kan jo også berre flytte til Oslo, det er jo noko nytt det og.
Gode forhold for landevegsykkel er eit krav, vinter med skiforhold er eit pluss. Eg treng hjelp med å bestemme meg: Kvar skal eg flytte?
Aaaaah. Heldiggris. Masse muligheter. For min egen del ville jeg ikke nølt et lite sekund engang, det måtte blitt noe i N-Amerika, Canada kanskje. Veier har de nok av, og de er bra nok til å sykle på i massevis. I tillegg har de masse tørr, deilig snø om vinteren så du kan pumpe pudder til pungen (PPP) i månedsvis uten å krysse samme spor. Tilbrakte litt tid Montana for noen år tilbake, og sluttet aldri å bli facinert av hvor lite amerikanerne kjører løssnø/bruker terrenget generelt, og hvor mye "upløyd" mark som var tilgjengelig for oss europeere selv om vi kom dassende opp i bakken først etter lunsj. Det har kanskje skjedd noe på de 12-13 årene, men allikevel..
Masse muligheter på terrengsykkel også vil jeg tro, uten at jeg har testet det. Har bare vært i området på vinteren.
Jeg er ikke mer en noen få år eldre enn deg, men har kone og 3 barn som umuliggjør sånne "ego" ting, men jaggu har jeg tenkt tanken og egentlig angret på at jeg ikke gjorde noe sånt før jeg slo meg ned med familie... Det er ikkeno' å lure på hvis du har muligheten - dra vekk fra Norge. Her skal du sannsynligvis tilbringe resten av livet allikevel.
Jeg har bodd både i Bergen og Oslo, og flyttet nylig fra Oslo og ut på bygda etter 10 år i byen. Skal du dra ut og vekk for en periode og du har hele den vestlige verden som mulighetsområde, da drar du ikke til Oslo når du bor i Bergen idag. Sååå spennende er det ikke. Største forskjellen på de to byene med unntak av været er skiføret etter min mening. Og at det vel er marginalt bedre å være bilist i Oslo enn i Bergen. Det sier vel mer om trafikkforholdene i Bergen enn noe annet... Lykke til og god tur.
Dersom du har en master i statistikk kan du sjekke om det er jobb for deg i Australia som Nils_Arne nevner. Australia er nesten like uberørt av finanskrisa som Norge. Både Sydney og Melbourne er flotte byer å bo i; "Bushen" er aldri langt unna (bare husk å fylle opp Camelbacken ...)
Problemet er at du bør ha en jobb før du flytter (dette er ikke et hyggelig land å være "illegal" i). Men alt ordner seg om noen vil ha kompetansen din. Ta noen telefoner og sjekk ståa.
Jeg har bodd i Sør-Tyskland (Heidelberg) i nær fem år, og kan anbefale det på det sterkeste. Sikkert ikke helt enkelt å finne jobb, men verdt å prøve. Mange mindre og hyggelige byer som Heidelberg, Freiburg eller vil du ha storby og metropol er det München som er stedet. Sykkelmessig er det et fantastisk område med alle muligheter og med Alpene 1-3 timer unna. Landeveissesongen varer i 12 måneder med enkelte dagers avbrudd om vinteren.
Edit: det finnes en rekke gode universiteter og store bedrifter i området også. Sjekk det ut!
Må også slå et slag for Australia her. Sammen med fruen hadde jeg 6 veldig gode år fordelt på Perth, Adelaide og Sydney. Vennlige folk, behagelig klima, massevis av syklister, ritt osv. Husker godt da jeg først la merke til at i helgene var alt av caffeer i forstedene okkupert av syklister på morgentur!! Vi returnerte til Norge da barna kom til verden, men pusler med tanken på å returnere for ett år eller to.
Som tidligere foreslått er alt mye enklere om man finner en mulig arbeidsgiver før søknad om visum sendes avgårde. Litt papirmølle er det, men ikke avskrekkende. Søk fram potensielle arbeidsteder og forhør deg med dem.
ta 'ferie' et sted å ordne med jobb på plats trur jeg er det beste. Det er mye stryr at flytte utomlands månge ting som ikke fungere som i hjemlandet. Syns det var mye styr bare å flytte til norge fra sverige. Har slekt i finland/england/frankrike også alt går viss man er litt motivert. Fettern min skrev at han var sjef over 200st på et varuhus i sverige det var helt normalt at skrive så på jobbsøknad/cv i frankrike (han var arbeidsledig i sverige).
Det tar ganska lang tid at lære seg kulturen, hvordan folk tenker. Litt OT men hørte en historie om en dame som var på nav hun begynte å grine når navdama spurte vad hun ville. Hun trudde navdama prøde å lure henne, dom tenker ikke vad vil jeg dom tenker vad vil min familj i hennes kultur.
Husker godt da jeg først la merke til at i helgene var alt av caffeer i forstedene okkupert av syklister på morgentur!!
Jeg husker at jeg tenkte at dette må være et land som konkurerer sterkt med Norge om å være mest sporty. Ute i provinsen og forstedene var det sykling, inne i byene jogging. Og Bondy beach var et eldorado for nesten all aktivitet. Noen år i Australia vil være en berikelse for de fleste et utrolig land, alltid noe å finne på og veldig artige folk som gjerne tar en fest eller to utenom treningen.
"A true friend is one who overlooks your failures and tolerates your success." ~ Doug Larson
Nåja. Bortsett fra i Limburg er det notorisk motvind, paddeflatt, grått og åkre med gjødselos så langt du kan se. Er du glad i å sykle på Låg-Jæren er det sikkert fantastisk. Men episke turer finnes ikke...
Sykkelkulturen og -historien er det ingenting å utsette på, derimot!
Nåja. Bortsett fra i Limburg er det notorisk motvind, paddeflatt, grått og åkre med gjødselos så langt du kan se. Er du glad i å sykle på Låg-Jæren er det sikkert fantastisk. Men episke turer finnes ikke...
Sykkelkulturen og -historien er det ingenting å utsette på, derimot!
Yepp! Og det er vel klart at svaret på spørsmålet ikke er 42, men Belgia. Sykkelkultur, episke sykkelturer, muligheten for å lære seg tre nye språk og ikke minst et bra skattesystem. Åh ja, nevnte jeg at pommes frites /frieten med majones er nasjonalretten?
Australia for sure Velger du Melbourne har du faktisk muligheter for ski et par tre timers kjøring unna også. Der har de orden på vintern, den holder seg i fjella der de som vil kan oppsøke den.
Kjempebra by å bo i, kule folk, bra sykkelkultur innen alle disipliner (bare i Melbourne er det feks. flere velodromer) og mye spennende å utforske i bushen.
Bodde der selv i tre år, hadde lett flytta tilbake dit igjen.
Jeg vet ikke hvordan det er med Australia, men du kan ikke bare bestemme deg for å flytte til USA
Sant det, ikke bare bare, det er ei papirmølle. Opphold og arbeidstillatelse oppnås ved et poengsystem, der nasjonalitet, alder, språk, utdanning osv gir visse poeng. De opererer i tillegg med en liste over yrkesgrupper som det er behov for, og faller man under dem får man extra poeng slik at det for mange er overkommelig å få nok poeng.
Hvis man i tillegg klarer å finne en potensiell arbeidsgiver så går alt så mye enklere.
Men alt dette tar tid, så man kan ikke bestemme seg for å flytte til australia til sommeren...
Melbourne er en utrolig flott by med australias eneste skiområder innefor rekkevidde. Hvis ikke det er så viktig vil jeg nok slå et slag for adelaide. Likte denne best av byene vi bodde i. Koselig by i passe størrelse, bra strender syd for byen, fantastiske turer på landeveissykkel blandt velkjente vingårder.
Motivasjonen min for utlandet har ihvertfall auka med gode råd frå terrengsykkel.no. Australia er oppe til vurdering, statistikar er på «Skilled Occupation List» så det burde vere mogeleg å få visum. Likevel føler eg kanskje Australia er litt mainstream, men det er kanskje ein grunn til det...
Canada er også eit godt alternativ, der er det kanskje også mogeleg å lære seg fransk? Har googla litt på canadiske byar, og klimaet der er ihvertfall midt i blinken for meg som liker årstider (i Bergen er det berre ei årstid: Regn). Trur dei canadiske myndigheitene også er venleg til folk med bra utdanning.
Nederland har kanskje det kulaste språket i verda, pluss at eg er glad i å gå på skøyter. Belgia har kanskje verdas beste sykkelkultur.
Likevel har eg eigentleg mest lyst å prøve Alpene. Faktisk er Liectenstein oppe til vurdering, dei har dobbelt så mange arbeidsplassar som innbyggjarar og er medlem av EØS. Bank og forsikring er hovudnæringane, og det burde vere moglegheiter for ein statistikar? Evt kan eg ta etterutdanning til aktuar dersom det ikkje er nok. Hmmm, ikkje lett dette
Jeg var på tur gjennom Liechtenstein en gang, brukte én time på å GÅ fra øst til vest. På en halvtime har du vel syklet hele veinettet. Vaduz er forøvrig en fin 'by'.
Jeg slår igjen et slag for München, men et godt alternativ er Zürich. Når du vurderer Lichtenstein, mener jeg. Flott by i et flott landskap meg et veldig behagelig klima.
Min søster bor og jobber i Canada som professor i London (ikke UK) og har ikke hørt om noe probelemer, bortsett fra norske myndigheter som prøvde seg på å kreve skatt av hennes inntekt i Canada.
Selv bodde jeg 1,5 år i Australia. Jeg har svært gode minner om den tiden, men er redd at en jobb-hverdag er veldig forskjellig fra en student-hverdag i Oz. Australiere jobber MYE (les lange dager).
Hvis du er rotløs, 31, lei av tilværelsen, så tror jeg du driter deg ut noe helt for jævlig om du tror ting blir så mye bedre av å flytte til en annen by. Jeg hang på wikipedia og geosider et halvt år for å se etter et annet sted å bo i enn Norge, fant allikevel ut at det er bedre å være single med litt family rundt, enn det er å være like alene i et annet land, hvor du først må sette deg inn i masse praktisk drit, f.eks hva slags trygdekasse du vil tilhøre, innflyttingspapirer, byråkratkontor 1, 2, osv.
Når det er sagt, så kan du plukke byer f.eks fra mercer quality of living study. Wien er på toppen i den undersøkelsen. Det er dritfint å sykle landevei i Wien. Terreng er mer kjedelig. Zürich scorer høyt, Auckland, Vancouver og Düsseldorf likeså, men jeg ville snoka veldig på bilder på google. Mange tyske byer har en del stygg bygningsmasse, typisk for den driten de schmokka opp etter krigen. Berlin syns jeg virker spennende, om du ikke blir skremt vekk av flate byer.
hvem som helst av Vestfoldbyene vil gi deg flotte sykkelmuligheter både terreng og landevei. Generelt nær Oslo, hvis man ønsker litt mer trøkk, nær flyplass (torp) og Bergen hvis man ønsker raske besøk "hjemme".
Skiforhold=Bra Klimaet gir deg i utgangkspunktet fire årstider, og sommeren er som regel knall.
Behøver jo ikke å dra til andre siden av jorda for å endre miljø man ferdes i til daglig.
Nederland har kanskje det kulaste språket i verda, pluss at eg er glad i å gå på skøyter. Belgia har kanskje verdas beste sykkelkultur.
Nei og atter nei. Se her, ikke 42 men Belgia. Til og med hollendere singer om å flytte til Belgia. Kult språk? Det må da vitterlig være bedre å lære flamsk. Da snakker du nederlandsk på en måte uten å måtte hoste deg gjennom en samtale.
Berlin syns jeg virker spennende, om du ikke blir skremt vekk av flate byer.
Berlin er definitivt en av de mest spennende byer jeg vet om i Europa. Gode flyforbindelser også, jaffal til Østlandet. Men så var det det med flatheten. Såfremt man ikke ønsker å feele seg totally connected til biken og joiner alle Berlin-hipsterne med sine lizzom-fixies (litt vel mye coasting på sykler med distinkt fixie-utseende så jeg i påsken nå), har Berlin dessverre ikke mye å by på for landeveisentusiaster. Det tar dessuten en liten evighet å komme seg ut av byen. En skikkelig landeveisøkt ville nok fort kunne innebære innledningsvis en halv times t-bane-kjøring ...
Quote:
Mange tyske byer har en del stygg bygningsmasse, typisk for den driten de schmokka opp etter krigen
Det finnes likevel også fortsatt tyske byer der sentrumsdritten ble schmocka opp i middelalderen og som en sart, romantisk sjel som meg kan falle for. Anbefaler spesielt det sørvestlige hjørnet av Tyskland med kort avstand til Schlecks own country, Frankrike, Sveits ...
Bra område for mange fine landeveisturer som kan ende opp i en kafe på en gammel middelaldermarkedsplass, akseptabelt klima er det også. Fint kulturlandskap med gamle borgruiner og rester fra romersk okkupasjon.
Berlin er en fin by som jeg har lagt min elsk på etter gjentatte besøk. Mye bra mat og drikke, mye å se på og mange (sykkel)butikker Men dønn flatt ja.
| Styreleder i NOTS Bærum | Skribent Stibyggerhåndboka | "I don't have a bucket list but my bikeit list is a mile long"
Mine forslag: Isle of Man - Bank/finans og masse gamblingselskaper som betaler godt for statistikere. Mye fin sykling på landevei og i terreng, dessuten har jeg hørt at de fostrer gode spurtere. San Sebastian - gourmetmat, flott by, behagelig klima og masse flott sykling langs kysten av Nord-spania og inn i Frankrike