Ektefelle vs. Samboer

Ta det helt med ro, det blir "dama" lenge før det blir "konemor".

Jaha? Min snelle er konemor

Oki. Men ettersom hun er en dame er det vel ikke noe galt i å kalle henne det?

Ærlighet varer tydeligvis ikke lengst ...

Badabisj!

Har'u harem?

Nei, JEG synes bare ikke det funker så godt.



Hvordan kommer du til den konklusjonen?

Du skulle bare visst

Ettersom jeg er 50% pappa og singel?

jørgm ville vært i trøbbel nå, men siden det er deg skal jeg være overbærende.
Dere vestlendinger får litt ekstra å gå på.

Forskjellen på Terrengsykkel.no og Mammanett.no er marginal.

Kone eller dame, her i gården er det stort sett kjæringa, eller sjefen. Om jeg noen gang her inne skulle omtalt den bedre halvdel som kone er det bare for å være litt finere blant alle prektige.

DINKS har null og niks å klage på.

Nei se der er det ikke selveste Mork som hiver seg med i dansen, ble litt usikker på DINKS. Mulig det er et utrykk for viderekommende

Dual income no kids?

Bekymringsverdig. Tenk om vi begynner å trekke medlemmer derfra.

Sikker på du ikke mener MILF?

MILFS har kanskje et og annet å klage på. Det kan muligens bli litt mye oppmerksomhet fra skolegutter i sin beste alder.

Grammatikeren i meg ønsker å bøye MILF som MILVES i flertall, men det er en annen historie.

Kan du være grei å forklare hva V'en står for i flertallsMILF??
Er skikkelig nysgjerrig nå!

Hva står i så fall S-en for i MILFS?

Nå hadde jeg tenkt å legge ut en kodet melding som innehold denne; for den måtte jo komme. Merkelig nok møter jeg sjeldent folk som er så prinsipielle at de dropper dåp, konfirmasjon og 'kirkelig' begravelse for det (eller dens HE-avarter navnefesten, HE-konfirmasjon og HE-begravelse).
How come?

På en dag som idag så ville det jo passe utmerket......

Jeg gjør det. Konfirmasjon var helt utenklig for meg da jeg ikke er religiøs. Dåp og begravelse har jeg ikke trengt å ta stilling til, men hvis jeg i fremtiden reproduserer meg så blir det garantert ikke dåp. Navnefest ser jeg ikke poengen med heller, men mulig det blir arrangert noe i den duren av barnefaren. Det kan jeg ikke styre over. Begravelse trenger jeg ikke. Er meldt ut av den svenska kirken så der har jeg ikke noen rettigheter eller forpliktelser lengre. Hvordan det fungerer nå som jeg bor i Norge har jeg faktisk ikke reflektert over...

Men Eva, du må da begraves/kremeres! Vi kan jo ikke bare kaste deg på fyllinga. Det er ikke lov i Norge.

Joda, Eva blir bra gjødsel i den lurvete grønnsakshagen vår. Veltrent svensk kranglekjøtt.

Hehe..

Men det å kremerast kan da for pokker gjerast utan noko form for religiøst opplegg.

Bestefar min vart kremert, og minnestunda vart gjennomført med god mat og drykk, og oska hans skal spreiast for alle vindar. (Omtrent. Han søkte, og fekk godkjent oskespreiing på privat grunn for nokre år sidan.)

De gulrøttene som vokser der blir nok ekstra spenstige, med veldig sterk farge.

Kansk, knask, knask.

Ikke spis kjærsten min!

Dåp er man for liten til å stritte i mot (dog jeg har uttrykket for mine foreldre i veldig klar ordlyd at dette var en gedigen tabbe; og protesterte veldig høylytt da min søster ble døpt). Konfirmasjon handler om gaver, ikke å bekrefte at man digger en imaginær venn. Døden? Folk bryr seg antageligvis ikke. Om jeg skulle konfirmeres i dag, ville jeg ha leid inn strippere, latt spriten flyte og laget en 1-timers presentasjon som gjorde narr av imaginære venner. Deretter ville jeg ha sagt "gief gaver. NU!" Eller vent, 'konfirmeres' burde ha stått i fnutter.

Jeg kan dessverre ikke det. Det er grunnen til at jeg ikke bøyer det slik jeg har lyst til.



Riktig forkortelse ville vel egentlig vært MsILF, når jeg tenker etter.

Det får bli morgendagens kjepphest.