bobler kjenner du først igjen etter at de sprekker

har venner i kanskje Norges dyreste by; Stavanger som tjener rundt 500k dem er på utkikk etter hus; "husbankhus til 5 mill er ikke noe for meg" blir uttalt.
Hus til rundt 10mill er hva dem kikker på. Joa dem jobber både hun og han, men totalt har dem vel ca en mill. Da jeg var ung ville jeg kunne låne 3 millioner med 1 million i samlet inntekt.
Jeg tror vi lever i en boble, men vi merker det ikke før den er sprukket

bobler kjenner du først igjen etter at de sprekker

Jeg lurer litt på hva slags bankforbindelse man har om man får finansiert en bolig til 10 mill med en samlet inntekt på 1 mill......

Tja, en kan jo ha en robust egenkapital?

Med egenkapital på 9 mill er et hus til 10 plutselig innen rekkevidde.

Men å betjene et lån på 10 mill med inntekt på 1 er umulig. Bare rentene blir fort 300 000. Med 20 års avdragstid blir det vel 500 000 i avdrag i tillegg.

Joda.

Jaja, det er selvsagt en mulighet.... Men for å snu tanken min litt.. Vi følger stadig med på markedet, da vi ønsker å flytte ut av tomannsboligen vi nå bor i, og kjøpe oss et passelig helt vanlig hus. Vi har en samlet inntekt litt under det som er nevnt i starten av tråden, men en ryddig økonomi og ca en halv mill i tilgjengelig egenkapital. Etter samtaler med banken anbefaler de at vi ikke strekker strikken lenger enn en bolig med kjøpesum på 3,5mill. Altså var bankens anbefaling i vårt tilfelle et lån på maks 3 mill, med en samlet inntekt ikke kjeeempe langt unna 1 mill...

Vi har en "nabo" (et par hus bortenfor), koselig dame, enslig uten barn. Hun tjener ca 350' og har nettopp kjøpt seg ny leilighet, 85% belåning og kjøpeverdi 3,2 mil..... Jeg ville tro at dette hadde vært et prosjekt banken ville/burde fraråde og at de i utgangspunktet heller ikke ville tilby et så stort lån med såpass usikker sikkerhet og lav betalingsevne.. Men det er kanskje bare jeg som er litt skeptisk og konservativ, og personlig ikke ønsker å "bo meg i hjel" men faktisk ha et liv ved siden av huslånet..

det lurte jeg på og, men egenkapitalen er nok ganske bra.
Spørsmålet er vel heller:
hvorfor kjøper folk hus som kanskje kosta 75k å sette opp for 60 år siden nå det samme huset til 10 mill
er dette en Boble?

Raymond jeg er enig med deg, du er ikke konservativ.
Selv har jeg høyere inntekt enn hva huset blei kjøpt for og kan bruke penger på sykkel

Vet ikke om det er en boble.... Men 10mill er kanskje dagens pris for et hus av den typen med den beliggenheten......?

det har du og rett i, Markedsprisen er nok 10 mill den. Det betyr vel at folk er villig til å betale. Skjønner ikke hvorfor dem er villige til å "bo seg ihjel" og markedet blir slik.
Klar det er press i "oljebyen" men er det SÅ stort ?

Når da en har råd til å kjøpe huset til 10 mill så stiger nabohuset også, men hvorfor blei det (nabohuset) mere verdt 'over natta'

Jeg har levd noen år og har litt erfaring med huslån og inntekter.

Med 1 mill (som ikke er spes. høyt) i inntekt hadde jeg aldri tatt opp et boliglån på over 2,5 mill. Greit å ha litt penger til annet enn huslån.

10 mill?? Konk. i løpet av få år.

+1

Så skal vi huske på at veien til god livskvalitet varierer fra person til person. For noen er det å bo i drømmehuset verd å ta ut ennå en sesong av gaffelen fra 2005 - for andre er det å til en hver tid ha råd til det siste og nyeste det rette.

Vi betaler 36800 i lån og avdrag hver måned på våre to eiendommer, og selv om disse generer 100K+ inntekt tilsammen, er vi i en situasjon der vi må tenke oss om før vi kjøper noe til 2000 kroner. Jeg tenker at i lengden er ikke det så dumt. Vi bor i et hus som for et år siden ble vurdert til 8,5M av bankens megler og de reelle bokostnadene er rundt 10K i måneden med dagens rentenivå - hvis man ser bort fra at banken tvinger oss til å spare (også kalt nedbetale) et ganske stort beløp hver måned. Når pensjonsalderen kommer og huset er neste nedbetalt, sitter vi på en stor cashreserve som vi kan begynne å låne på fordi vi var tvunget til å avstå fra kjøp av en masse dill og dall underveis.

Jeg skjønner ikke at noen gidder å betale seg i hjel med flotte hus og biler. Fint å ha penger til litt fritid og gode hobbyer

Dette gjelder vel kun om huset/eiendommen er steget i verdi
om man kjøper nå til 10mill eller 8.5 for ditt hus og markedet stagnerer, renta øker og man må selge - altså om bobla sprekker. da sitter man med gjeld og kun det. Huset er jo i reelle verdier ikke verdt pengene.

og det kan man jo se frem til - og håpe på en frisk alderdom, i beste fall (?) et langt liv også. alternativt kan man jo leve litt mer romslig underveis og nyte det mens man kan.
hus er ALT FOR DYRE !

Du sier noe. hvis man prøver å skjønne andres valg med utgangspunkt i sine egne behov kommer man sjelden særlig langt.

Jeg ser poenget ditt, men så lever vi også ganske romslig målt i antall kvadratmeter =)

Korrekt, men vi skal klare oss selv om renta stiger, og sannsynligheten for at huset ikke har steget i verdi mellom nå og 20 år fra nå, anser jeg som relativt mikroskopisk.

Nå er vel ikke akkurat uromslig den dominante karakteristikken som preger sykkelparken og inventaret i huset til GeirK, selv om titanet er noen år gammelt

Hvertfall ikke sånn jeg ser det gjennom måten jeg har blitt kjent med ting her på forumet.

@geirk :betviles ikke. du har et flott hus. har råd, og er tydeligvis villig til å "forsake" en del ting til fordel for akkurat det - greit valg.
Men OP har et godt poeng , det virker som om mange ikke er villige til, eller forstår nødvendigheten av, "å sette tæring etter næring". Jeg tror det er mange sosiale misærerer i kjølvannet av akkurat dette. Skilsmisser, økonomiske havarier , mv mv.
Jeg er glad jeg ikke står i boligbehovkøen .

Nå er det dyrt med bolig generelt, og spesielt dyrt i Stavanger(joda, det er ikke noe enestående i det), men herrejemini, 10 mill i Stavanger gir deg noe som er/bør være særs unikt.
Vi bor i Sandnes(i et gammelt hus som vi pusser opp etterhvert)av den enkle grunn at vi fikk tildels betydelig mer for pengene her enn vi ville fått i Stavanger.

Med tre tenåringer i huset så må vi alltid tenke oss om vi skal smelle bort et par tusen og jeg har ikke badebasseng i kjellern engang
1 mill i inntekt og låne 10 mill. Går det så er vi en kjempeboble, end of discussion. Jeg synes jo hun naboen i tønsberg mwd 350 i inntekt fikk låne (for)mye.

Ikke uenig. Jeg ser poenget ditt.

Mitt poeng er at det som funker for én person, funker ikke nødvendigvis for en annen.

Det at folk går rundt med denne oppfatningen er i mine øyne det sikreste tegnet på at vi opplever en boble.

Er forsåvidt enig i at det er vanskelig, på kort sikt, å se noen store skjær i sjøen for boligprisene. Rent bortsett fra en fornuftig skattepolitikk rundt bolig/boliglån, som jeg trur er politisk umulig å gjennomføre.
Men er det en ting som er sikkert, så er det at når en så stor andel av befolkningen har lån på en meget stor andel av boligens markedsverdi, så er og blir usikkerhetsmomentet i et 20 års perspektiv langt fra mikroskopisk.

leste et sted at viss du tjener sammlet 700'000 kan du låne 1.5mill. tjener du 1mill kan du lett låne 5. Pga levnadskostnaderne er veldi høye men når du vel kommer over dem kan du bruke alt på lånet.

For litt over en mill fikk vi en hel gård i Lyngen. Beste kjøpet ever! For oss. Jaja, huset er gammelt, trekkfullt, og litt skakt, men vi har gode lysforhold, verdens fineste utsikt 358grader rundt baut, krystallklart deilig fjellvann i springen, og lekeboltreplass for ski/sykkel/kajakk rett utenfor døra. Dette er kvaliteter som ikke så lett kan forandres, så det var viktig når vi så etter et sted å leve. For selve huset kan pusses opp, evt rives og bygge nytt på et senere tidspunkt.
Med én sykepleieinntekt og null egenkapital er jeg fortsatt forbauset over hva vi har fått. Når fruen til våren er ferdig utdannet lærer tenker vi at vi kan klare oss utmerket med en 50% stilling hver.
Som GeirK sier, hva som funker for en funker ikke nødvendigvis for en annen. Vi forsaker nytt hus/moderne leilighet, byliv, moteklær, og sydenturer, men lever til gjengjeld drømmen om et mer selvstendig liv på landet. Vår prioritet nr en er å investere i tid. Tid til hverandre, matlaging, lek, natur og ikke minst barna.
Hva eiendomen vår er verdt om 20 år er meg revne likegyldig, for oss er det Hjem. Med et potetland, drivhus, noen høner og en liten båt, er jeg heller ikke bekymret om jeg skulle ende opp med liten pensjon. Jeg er heller ikke redd for å innrømme at jeg er rik:-D

Det er sikert superdupert for dere, men jeg er forferdelig nysjerrig på hva det er som sperrer utsikten over de to resterende gradene?

Utover det begynner huset jeg bor i å komme seg i forhold til trekk. De to siste vinterene kan vi til og med bruke stua etter at vi fikk skiftet kledning og lagt på ekstra isolasjon i den kortveggen som stuen vender mot.
Har man 22 kvadratmeter med kjøkken klarer man seg uten stue noen måneder.

Fattern har vel sittet i banken og avgjort om folk får lån i 30 år snart,har sett en del tabeller når venner har lurt på samme tema og jeg har spurt gamlingen om en liten oversikt. Det stemmer jo at når man kommer over den summen det faktisk koster å leve i Norge,ja da er det noen helt andre summer som dukker opp.

Jeg er faktisk litt overasket over hvor få som vet hva de bruker av penger i året,og like overasket over hvor få som har evnen til å justere forbruket sitt ned.

Jeg vet om par som har 2 mill. i inntekt i året,men som allikevel er blakke nå og da,men så kjenner jeg også en kar som har 450000 i inntekt,og eier 2 hus.
Han leier ut nesten alt da,men han skal ha under millionen igjen på lånene,36 år gammel.

Som han selv sa det for noen år siden,-det dreier seg om å plukke opp 50øringer man finner på bakken.

Vi er jo byfolk opprinnelig, og erkjenner selvfølgelig at dette livet ikke er for alle. Likevel føler vi oss veldig priviligerte



Hehe! Egentlig ingenting, men store deler av utsikten er så bra at til sammenligning blir det lille skogholtet bak huset litt "kjedelig". Et luksusproblem jeg ikke kommer til å gjøre noe med;-)

Derimot kommer vil til å skifte kledning, etterisolere og bytte vinduer etterhvert. Heldigvis har vi fri tilgang på ved, stor stue og stort kjøkken.

Nope,han slukker branner/redder katter ned fra trær.
Han kjøpte vel hus 1 som 22 åring,hus 2 når han var 27.
Så han har levd ganske "tight" for å si det sånn,men ikke en krone fra foreldre,alt som resultat av jobbing og sparing(han hadde vel nesten 500000 på bok da han kjøpte første hus til 1.7mill).
Kjenner forøvrig en snekker som har skaffet seg en bra formue på å kjøpe opp forfalne hus og pusse opp,men det koster for mye idag ifølge ham,pluss at han ble lei av å flytte etter ett år hele tiden.

Med forbehold om at historiene om lån på 4-5 gangern av inntekt stemmer, så kommer hele opplegget til å sprekke som en dong i det øyeblikket renta skulle finne på å returnere til "normalnivå".