Trans alp 2012

Da var 5. etappe unnagjort, eneste uhellet var en sivepunktering etter ca. 55km. I morgen venter Transalps monsteretappe. Det betyr rolig start, rittets lengste nedoverbake (1700hm) etterfulgt av rittets lengste motbake (1500hm). Det at motbakken kommer etter 69km gjør jo heller ikke ting lettere. Ser for meg 7t+ i morgen.
Noen stravalenker for de som ikke følger meg på strava ellerede:
Dag 4
Dag 5

Jeg skal heie på dere fra 30000 fot i morra

Transalp 2012, dag 5, Scuol-Livigno, 70 km, 2530 hm.

Dette var etappen jeg gledet meg mest til i forkant, neste halvannen mil med singeltracks fristet mye, selv om jeg skjønte at de singeltracksa ikke kommer gratis! Gratis er heller ikke bakhjul, men tok en rask bestemmelse i morgen. Opplevde slarket i bakhjulet til å være for mye, og slo til på XT hjulsettet fra Shimano standen, ble litt mikk makk i forhold til skiver og xx bremsene, men de fikset det. Hyggelig folk og veldig hyggelig pris. 1500 kr er nesten halv pris fra feks CRC (inkl moms). Sykkelen ble vel noen hundre gram tyngre, og siden jeg satt på tyngre sete/setepinne kombo i går også, betyr det at jeg i dag skulle starte med en sykkel på godt over 8 kg, uhørt he he. Nei da, litt tyngre opp for at jeg skal slippe i bekymre meg for bakhjulet på stiene er viktig. Spesielt i dag. Men siden det som nevnt ble litt mikk makk så ble vi sist i startfelt C igjen.

Og Hans Olav våknet av at ikke hørte noe på det ene øret...og på det andre er han døv på fra før. Ut fra Scuol sine trange gater gikk det rett opp i en 350 hm. Deretter ble det et langt slakt parti en en V-dal forbi det lille stedet S-carl. Asfalt første delen, deretter grus. Var tydelig at Hans Olav hørte dårlig for han kjørte meg nesten i senk. Prøvde å si fra at etappen er 7 mil, men er vel bare formen som nærmer seg, mens jeg er på vei nedi igjen. Er for gammel for dette kjøret jeg.

Men så begynner stipartier på stipartier og jeg blir fjortiss igjen, beina som var pinn stive for 20 min siden løsner opp og jeg kan bare ligge på hvilepuls med nederlandere, belgiere, tyskere og resten av Eu pesende i rundt meg. Først et småkuppert flyt parti på 3-4 km, så grus en km før en herlig klatring kommer. Bratt sti, hvor kun de beste kommer opp uten fotisett. Jeg kom opp. For 5 min var jeg best....i hele verden...hvis verden var et km strekke nord i italia. Det morsomme er at de vi sykler med roper og heier der jeg skriker ut kjerlighets betrakninger til meg selv...på norsk. Kvalmt...herlig kvalmt. Zlatan kvalmt.

Men moro har nettopp begynt for partiet mellom 20 km og 45 km innholder så mye lekkerbisker av sti, med et scenario av Italienske nasjonalfjell som Ortler med hvite rygger, badende i sol. Hatt mye regn på sykkelturer i år. Har savnet å bli solbrent på sykkeltur. Er solbrent nå! Men sol, hvite mastadont fjell og grønne åser gjør hvem som helst alpofil, Hans Olav sitter på setet på carbonhesten sin og nyter bakteppet. Og hører ikke et ord av hva jeg sier. Fra passo del Gallo er det 450 hm med singeltracks nedover, serpentinsving på serpentinsving, som Hans Olav sa det, sving venstre, to tråkk, sving høyre, to tråkk, sving venstre. Heldigvis ligger vi med folk som sykler bra fort så det er moro å ligge bak og kjøre fort, men kontrollert. Noe halsbrekkende partier hvor resultat av ut av sti er .....ja skjebnesvanger. Bergens gutta Karl og Ragnar forteller etterpå når vi møter at de km med sti er det mest fantastiske av terreng de har syklet. Og de har syklet mye sti, det fikk vi erfare dagen vi kjørt litt sammen med de. Er også ultrabirkere. Men at det skulle være så moro med sti på ritt er fantastisk, kan jo noen gang bli antiklimaks på ritt, med høye puls og slitne bein. Skal tilbake hit med stisykkel i allefall. Klabbert!

En siste stopp på siste matstasjon, og ikke vet jeg hva Hans Olav fikk i seg, trodde vi spiste samme kaka jeg. Men ganske fort gikk vi inn nest siste motbakke, ca 350 hm opp Passo Alpinsella, jeg med munnen full av marsipan, Trodde jeg skulle spy. Hans Olav derimot gikke inn med full energiboost. Skjønte at nå var det et sceneskifte igjen. Hans Olav ville slutte der han startet, med hardt kjør. Henger nesten på, men må gi noen meter her og der for å holde pulsen på anstending nivå, noe jeg vel heller ikke klarte. Beina var dog ok, og bedre en på starten av dagen. Da klarer Hans Olav å punktere i grusmotbakke (var steinete da). Men siden han klarer å ta salto over styre i motbakke også så det vel standard å gjøre uvanlige ting i motbakke. Sigepunktering, så prøver først å pumpe opp dekket og kjøre igjen, men skjønner fort at for sikkerhet må en skifte slange. Som går på ganske raskt tid, men er nok en 15 talls lag som kommer forbi mens vi står der. Nedi i Livigno snur vi bygrensa og skal rett opp i alpinbakken, opp og opp. Tror flere ganger at vi er oppe, men jaggu kommer en knekker til. Hans Olav opplever bakhjulet som ustabilt og tror at ny sive punktering er på gang og jager på oppover men vi tar det forsktig nedover og taper noen rygger vi normalt hadde holdt. Det viser seg at det ikke var nye punktering, men litt lite luft i dekket, samt ikke poppet skikkelig på.

Men i mål til en tid på 4.56 hvor GPS viste at vi hadde stått i ro i 9 min, sånn ca 50/50 matstopp og punktering. Solbrente og tørste var det godt å skli nedgjennom en by i stor turist tilstrømming. At vi havnet på hotel på andre siden av byen (dette er en laaaaaaaaaaaaang by så det er sagt) tar jeg på min kappe for mangelfull logistikk forarbeid (men viste ikke hvor mål var heller så bestilte beste og billigste alternativ. Men flott 3 stjernes hotell er det. Og sydende liv i byen, masse taxfree butikker (Ikke skatt i denne byen).

Har spist 2 middager i dag. Må opp før kl 6 i morgen, etappen starter 8 og som Hans Olav sier så det selveste kongeetappen, den hardeste, men også masse sti (og som kommer passe tidlig). Opp Mortirolo kan jo bli en bra historie, dog er jeg ganske sikker jeg ikke er beste i verden opp der. Det handler om overleve. Nei da, tror det skal gå bra, jeg funker bedre i bratte bakker en slake bakker og Hans Olav er råsterk om dagen så tror dette blir en utfordring vi takler greit. Men fort kommer det ikke til å gå.

I dag ble vi nr 117 i klassen (uten punktering maks 110 plassen) så vi har vi funnet vårt nivå, og mange av de samme vi sykler med, men også noen vi ikke har syklet sammen med før. Vi var 210 all over i dag også, mao så ligger vi litt foran det midterste mitdsjiktet. Der trives vi godt! Skal vel komme regn mot helga, spennende å se om det kommer noe allerede i morgen.

Dette går bedre og bedre. Lykke til med morgendagens kongeetappe!

Stå på guttær, full gass!!

Heia heia :-)

Bra jobba folkens! Artig lesing igjen:) Får jaggu lyst til å delta selv:). Er jo mange etapperitt rundt omkring:)

Kjøp deg bobil Odd (veit du har snakka om det), så kan jeg være mekaniker for deg for billig overnatting og transport:).

Tror ikke på deg, du forspillte mulighetene til troverdighet ifm. Trans Østerdalen... ;-)

Trygt gjennom dagens etappe forresten. Maken..... 7 1/2 time i rittid for oss, noen bratte og en laaang klatring i dag, samt noen rimelige tekniske utforkjøringer. Girwiren til fremgiret røk 1km fra mål... Greit det når den først skal ryke... ;-)

Rapport kommer, spor her.

Morsomme rapporter, virker som om dere koser dere!

Trans Alp 2012, dag 6, Livigno- Ponte de Legno, 106 km, 3450 hm

Selveste konge etappen i følge arrangøren, og solen skinte tidlig så måtte vel bli en kongedag. Og tidlig start var det også. Kl 08, mao 1 time før de andre dagene!

Gjennom Livigno sentrum gikk det i passe fart, for oss som ikke startet først i allefall, men med en gang vi svingte ut av byen og opp i alpinbakken, bratt opp, så stoppet det. Dermed gikk alle som jeg kunne se, iallefall 100 hm, på sykkelen gikk det i krabbetempo, vi syklet så sakte som det er mulig å sykle, da det ikke var rom for å kjøre forbi, eller at det vil koste mer en vi ville tjene på det. Og i forkant hadde jeg og Hans Olav blitt enig om en ting. Rolig start, de siste 5 mila er viktigere en de 5 første. Smart av oss vil det vise seg.

På toppen av alpinanlegget, dvs ca 400 hm over byen, mange av heisene går 5-600 hm til, men dette er den "laveste" toppen (mer et skar, der bilveien til Bormio krysser for de som har kjørt bil/syklet på sommerstid). Men herfra er det et stiparti på over ei mil, kuppert, flotte singeltracks. Men vi sykler ganske sakte da kø gjør at en må av sykkel så fort vi snakker om 30+ bakke. Først tenkte jeg at dette må være bom av trasefinnerne, men så slo tanken meg at de vil at sykelistene skal starte rolig pga hardheten på trasen utover. Jeg og Hans Olav bestemmer oss for at dette er turtempo, og da innordner vi oss på det. Trives på tur vi. De som er foran har så klart en stor fordel der de bare kan gunne på i dette partiet, men nå er det en gang slik av vi starter der vi er gode nok til å starte. Og der er vi alle på tur. Men siste delen så er vi såpass langt framme at vi kan syklet litt fortere, da de vi er med er ganske ok på sti, selv om det ikke skal mer en som ikke klarer å sykle raskt nok i terrenget, så stopper tempo. Men nå er det ritt igjen, ett nesten 3 mil langt grusparti, ganske flatt, ganske kjedelig, men vi er da i en ganske stor gruppe og tempo er ok. Flott utsikt og folk peker på fjell de har besteget, noen tar bilder i fart, jeg tar bilde av en spanjol i farten med han kamera.

Så skal vi opp dagens andre klatring, opp til Passo di Verva, 400 hm, hvor første halvparten er steinbratt og ruglete og siste slak. Hans Olav sliter med å finne rytme i den bratte starten, og drar med seg dette hele veien opp. Jeg selv merker at dagsformen er bedre en på gårsdagens etappe og sykler kontrollert. På toppen tror jeg at både jeg og resten gleder seg til 1600 hm utforkjøringen, hvile og spise mens en ligger på hjul med noen feite tyskere som har trøkk i beina. Nei da, ikke hvile en meter. Først verdens mest steinete grusveg, eller steinveg. Å ikke punktere blir et mål i seg selv. Rister og slår noe vilt. Denne delen kjører vi sånn ca i tempo med de foran, men når vi kommer på et stiparti som svinger seg nedover så får vi opp tempo og plustelig tar vi igjen mange. Ut på asfalt bestemmer Hans Olav seg for at han skal knekke alle på serpentiner svingene så jeg må bare henge på. Merker at jeg stoler mer på sykkelen på asfalt nå en de første dagene, og skjøner hvorfor; det var slarket i bakhjulet som gjorde at jeg syntes sykkelen "vobblet" i svinger. Maks hastighet er 63, men et titalls serpentin-svinger sørger for at det er fort nok. Plustelig er vi nede i Grosetto, matstopp nr 2, 67 km, 4 mil igjen. Det er nå rittet begynner for virkelig.

For ut av byen er det bare par hundre meter før neste stigning. Ca 2 timer senere er vi på toppen av stigningen. 1500 hm, med en kort utforkjøring etter 1200 hm, før de siste 300 skal sykles. Vi snakker om Mortirolo, en av klassikerne fra Giroen, det viser seg på asfalten, med masse maling og hyllester til kjente og ukjente sykelister. Marco Pantani så jeg minst 5 hyllesters til. Nuvel, bratt start, bratt videre, fortsatt bratt men noen mindre bratte landsbypasseringer, hvor de lokale delte ut vann. Som vi kastet over hodet i beste i tour de france stil, for varmen steket, ikke gang solfaktor 30 vil endre på det. Siste 7 svingene opp til passet er det nedtelling. Hvordan var så dette marerittet ? mange som fryktet denne, selv så gledet jeg meg litt, eller var litt motivert iallefall. For jeg liker bratte bakker og bratte bakker liker meg, tross bra med vekt på kroppen min så har jeg musklatur og tråkk som passer bra til dette. Hans Olav var litt mer skeptisk. Og syntes den bratte starten var tung, men etter ca 3-400 hm kom han skikkelig i siget og vi holdt bra og ikke minst jevn fart opp. Noen syklet i forbi, men vi syklet forbi mange flere. Jeg selv hadde heldigvis etter noen dager hvor beina har vært tunge en knalldag (noe jeg ikke trodde i morges, med høy puls bare opp trappa etter frokost). Jeg koste meg for hver meter, og syntes det er kjempemotivasjon å se hm fly av gårde på Gps'n. Drakk mye og spiste mye gel, funket veldig bra.

Så ventet 1100 hm utfor, og jaggu meg samme dritt stein veg som det var i starten av den forrige. Vel safer litt her også, men ingen foran og vi kan selv bestemme oss for tempo uavhengig av andre. Så går vi over til sti, her trodde vil på en litt flyt sti, i stedet får vi 450 hm med noe av det mest tekniske jeg har syklet på ritt, mer tekniske en etappen til Ischlg, som jo skulle være mest teknisk i følge noen. Med unntak av ti meter hvor jeg feiger ut da jeg tar igjen noen som går så sykler vi alt. Hans Olav henger på som en klegg, og dette partiet er det vi sykler forbi flest lag i dag, umulig å si hvor mange, men at vi tok 20-25 lag på dette partiet (10 min ?) er jeg ganske sikker på. At syklene tålte dette kjøret er jeg veldig imponert over, kan med hånden på hjertet ikke komme på mer mishandling av sykkel. Eller kanskje vi skal si, bruk av sykkel til den den skal brukes til. Rølpete stisykling. Her punkterer en del som vi ser, men vi kommer oss helberget igjennom tross steinrøs på steinrøs, er veldig imponert over Lefty som funker så godt i teknisk terreng. Gullgaffel. Og når vi kom ned av stiene så var det fortsatt mer vei nedover. Nå, gammel type brosteins veg, Hans Olav legger seg foran og jeg tørr rett og slett ikke holde hjulet hans, begynner å tenke, tåler carbonstyrer dette ? Dum tanke i 50 km/t. Litt flatt inn mot Ponte de legno, før den sedvanlige 300 hm opp i alpinbakken før en er mål. Hans Olav drar tempo på flaten og jeg presser i motbakkene, tar 7-8 lag til de siste 5 km.

Mål på 7.25, sånn ca der vi tippet, 7.10 i sykkeltid så vil si 15 i ro, fordelt på 3 matstopp, og køen i starten. Til vår store overraskelse ble vi nr 98 i klassen og 159 totalt av alle lagene, så helt klart beste resultat for oss her nede. Vi kjørte oss også opp til 105 plass sammenlagt, fra 118 før dagens etappe. Stort sett har vi vaket mellom mellom 115 og 125 sammenlagt så denne etappen sprikte stort. Topp 100 er ca 15 min unna. Det skal vel holde hardt, men moro å klare flere av målene vår på den hardeste etappen. Eller er den det ? I morgen følger det ca 3300 hm til Madonna De Camplagio, stedet hvor Ingmar Steinmark alltid vant WC renn! ALLTID! Derfor vil jeg gjerne hylle den egentlige Svenskekungen! Men tilbake til morgendagen, den etappen er bare opp og ned, ingen flate partier, litt over 7 mil. Så den kan koste vel så mye som dagens etappe. Spås også nedbør til eftan, men ting tyder på at vi får finvær under rittet.

Jeg og Hans Olav hadde en diskusjon om terrengsykkel vs landeveis sykkel opp Mortirolo, Sistenevnte er nok raskere, men mest pga dekkene tror jeg. Var ny asfalt store deler første 1000 hm og Race King dekkene sugde seg litt fast føltes det, men samtidig er terrengsykkelen min like lett som raceren (egentlig lettere, men tyngre hjul på nå), og leftyen blir pinne stiv. Lett utveksling med 27-36 skal heller ikke glemmes. Men søren så fint det hadde vært med racer her, eller stisykkel på stiene.

Til sist vil jeg si at dagens etappe var en flott opplevelse, men den i går var nok en en da større opplevelse pga finere stier. Får en del i morgen også. Gleder oss her vi ligger i dobbeltsenga på det splitter nye hotell Acquasera. God steming from italy! Takk for innspill tråden, dere skal selvsagt sykle denne en gang i deres liv, også du Øistein, sykkelmekaniker har jeg neste selv blitt, når mitt egetbygg tålte dagens belastning så har jeg gjørt en bra jobb.

En annen ting som dere sikkert lurer på og som vi også snakker litt om, Trans Alp vs UB ? Hardhet og påkjenning osv. Tiden jeg brukte i dag er ganske lik UB 2011, lengden litt kortere her, dog 1000 hm mer på dagens etappe en UB i fjor (og enda større forskjell på åretes UB). Men det er mer klatring på sti i UB, og når først stipartiene kommer er det mer sti. Mens her er det mer nedover, og noe røffere sånn sett. UB er en dag, jeg kjører til krampa, her er det 8 dager sånn ca 5.5 time i snitt, här ikke hatt krampe og kommer ikke til å få det heller tror jeg, da en her kommer i en slags sone hvor en skjønner at det lurt å legge seg på. På UB er det jo lettere å overkille.

Likhetene er dog mye mer framtredenede en ulikheten, og begge har god stemning mellom deltakerne, turopplevelsen lever sammen med konkurranse innstinktet.

Tror ikke på meg selv heller:)

Virker som det var litt Scalpel føre på dag 6

Bormio og Livignio, herlige skisteder, gåsepels når jeg tenker tilbake til skiopplevelser! At det er bra på sykkel der (som jeg fryktet) gjør det til et enda bedre sted..

Etter å ha lest de supre rapportene her, så er vanskelig å ikke ønske å ha dette som mål i 2013.

Tusen takk til oddefa for veldig gode rapporter! Det er godt å ha noe morsomt å lese på jobb hvor det for tiden ikke skjer spesielt mye før tdf kommer på tv'en (uten lyd). TransAlp frister absolutt, men tror formen må bli litt bedre først.

God tur videre!

Trans alp 2012, dag 7, Ponte de Legno- Madonna d c, 73 km, 3200 hm. Skriver fra tlf da vi havnet på et hotell langt ut i bushen uten samband, og kun noen ville hunder til nabo, men det er en annen historie. Kort fortalt: jeg og hans Olav er slitne, men de andre er mer slitne. I dag opp og ned hele tiden, men på grus og sti. Tung de bratte bakkene på grus gitt, kontra gårsdagens asfalt! Del 2 følger snart!

Del 2: først må det nevnes at når vi skulle hente sykklene i morges, hadde noen brutt seg inn og stjålet 12 sykler til trans alp deltakere! Tipper det var ca 20 sykler der! At de ikke stjal våre 2 er ganske utrolig da de sto framerst, flaks for oss men utrolig synd for de som ble frastjålet sykler! Hadde vært bittert å bryte pga dette. Vi startet passe pent i dag også, varmt, sol! Mye tunge klatringer på løs grus som nevnt før. Men også lange flotte terrengpartier, mye flyt og ikke så teknisk som i går. Kom i mål som nr 94, nye pers det, 3 min opp til 100 plass sammenlagt og start i pulje b i morgen! Men det gjør ikke noe, er treg i starten likevel vi. I dag var beg og hans Olav jevne og dro hverandre passe hardt og kontrollerer hele tiden! Da er det en økt og veien til gardasjøen som står igjen, ca 1800 opp og veldig mye nedover! Meldt regn, vi får se! Kommer en mer skikkelig rapport i morgen:)

De hadde jammen meg internett og trådløst i bushland også, så her er dagens stravaspor.

Jaggu meg internett her også ja, skal ikke si noe mye mer om i dag egentlig. Sånn resultatmessig har det jo gått bedre og bedre og vi står distansen bra, handler om å starte rolig, sykle jevnt oppover, klare å hvile i terrenget, og sykle fort nedover. Det er resepten vår. I dag ble vi som tidligere nevnt 94 i klassen, det merker vi også, at vi de to siste dagene kjører med andre en dagene før, tar igjen ganske tidlig de vi tok på slutten de første dagene. I tillegg så startet vi ekstremt rolig dag 1 (kunne nok sykla ned den med 45 min, men mulig det hadde påvirket dagene etter mer negativt, dermed dårligere tid da, men da hadde vi startet i B de siste dagene, uten at det spiller veldig mye inn, mest de dagene med full stopp antar jeg), og var veldig usikker på om vi kunne fullføre, fakstisk var vi skeptisk dagen før om det ble start. Det samme var rittlegen som Hans Olav snakket med. Sånn sett var det en seier å kunne starte, for Hans Olav å merke at han ble friskere er også noe som har gjort at vi har tørt å dra på mer. Men klart, fult restituert er han jo ikke, så sterkt gjort å sykle så bra under rådende omstendigheter. Sånn totalt ble vi 141 i dag.

En ting som jeg nevner her oppe. Vi starter rolig. Rolig fordi det er behaglig (he he), rolig fordi vi ikke helt vet hva vi går til (Løypeprofil er ikke nok til å si hva vi kommer til å møte). Vi har også en tendens å havne langt bak i startfelt C på grunn av de andre stiller seg tidlig opp og vi ditto sent. Men er mattestart og sånn sett påvirker det ikke tiden, men som nevnt så har det noen ganger stoppet helt opp og da er det nok mindre venting jo lenger fram en er.

Betrakninger i forhold til trening inntil Trans Alp:
Lange lange turer, masse høydemetre, brattest mulig, lær deg å sykle så bratt som det går ann, gjerne opp til 20%++ bakker. Kortintervall er bra til å spisse formen, men ellers ikke det dette handler om. Syklet Juvass her tidligere i sommer, den er perfekt bakke til hva som møter deg i alpene. Men mange veier til Rom (dog går mange av de gjennom alpene he he), så noe fasit er ikke dette, men jeg ser mitt opplegg har funka for meg iallefall.

Sykkel: Nevnt det før, hardtail har funket veldig bra for oss, men mange på heldempa. Tror jeg velger hardtail til neste gang også, for jeg tror det blir en neste gang. Men hadde jeg f.eks bare hatt heldempa, hadde jeg ikke kjøpt meg hardtail for å sykle Trans Alp. Utrolig hvor mye de syklene tåler av hardkjør, lite tull. For min del, veldig glad jeg kjøpte nytt bakhjul. Å kjøre med slark i bakhjulet på disse røffe nedoverkjøringene ville vært dumt valg tror jeg.

Men nå høres det ut som vi har komme oss i gjennom, det har vi ikke. Skal vi fullføre i morgen så må gjennom 75 km, 1800 hm opp, over 3000 ned, være konsentrert, ha det gøy osv. Regner og tordner nå, skal muligens regne i morgen, det vil påvirke mye.

Hotell: Vi har bodd noen meter fra start/mål, og nå 5 km unna. Helt klart betalt noen hundringser ekstra for å bo nærmest mulig.

Utolig morsom lesning.

Man skal lete lenge etter bedre beskrivelse av hvor lett det er å klatre 21.000 høydemeter.

Et par sekunder vurderte jeg faktisk å sette mål om å gjennomføre dette selv, men da jeg leste 21.000 hm en gang til, kom jeg raskt til konklusjonen om at det nok er andre mål som skal nåes først.

M.a.o. - mektig imponert og respekt.

Fortsatt lykke til - gleder meg til å lese om slutten.

Da var Transalps siste etappe gjennomført, spor finnes her. Starer dagen med overskyet vær, som går over til skybrudd og gjennomvåt + kald på dagens lengste klatring 1800moh, for så å kaste seg utforbakke og hente over 1200hm. Var så kald i bunn av jeg hakka tenner og klarte nesten ikke å rette ut fingrene. Måtte plassere tommelen på girspaken og trykke med armen (i motsetning til med tommelen som er normalt). Men ble varm igjen til slutt og i mål skinnte solen etter en rimelig teknisk nedkjøring på (veldig) steinete sti som var enda mer teknisk ettersom alle steinene var våte. Vi gikk noe av det, da vi ikke ville satse finisher stempelet på å miste hodet noen km før mål, men utrolig morsomt det som faktisk ble syklet!

Nå er det slakking på senga, lufta har liksom gått litt ut når man vet at det ikke venter sykling i morgen. Skal bli godt å hvile noen dager før terrengsyklig testes ut på hjemlige flate stier igjen. Ultrabirken og Birken kommer nok til å gå ganske lett i år... ;-)

Trans Alp 2012, dag 8, Madonna di Campiglio- Riva Del Garda, 75 km, 1800 hm opp, 3200 hm ned.

Sovnet til lyn og torden, våknet til regn, ahh godt en slipper dette valget med hva slags klær en skal ha på seg. Siste dag, siste etappe, første gang 8 dager på rad med sykling, kroppen er klar for neste utfordring, hodet er ikke.

Nuvel, på start sto vi med ett mål; Komme seg i mål. For 8 dager siden var vi tvil om vi kunne gjennomføre Trans Alp pga Hans Olav sin medisinske tilstand. Nå vet vi at vi kommer til å gjøre det så lenge sykkel holder og vi ikke gjør noe dumt ( som i å kjøre over evne nedover). Vi har taklet bratte motbakker, enda brattere nedoverbakker, spisse steiner, glatte gressstier, tørre asfaltveier uten skygge, vi har vært heldig som ikke fikk sykkelen stjålet når 2/3 av syklnene som sto i samme skur på hotellet ble stjålet, vi har kun punktert 2 ganger, ikke noe fall.

Men tilbake til startstreken i dag. For en gangs skyld er vi tidlig inne i startslusen, maks 10-15 lag før oss (i C startfeltet). Oppholdsvær går over til regn. Regnjakka er på. Starten går fra alpinbyen Madonna dC på ca 1500. Vi snakker her om alpinbyen hvor sositeten i Milano darar til om vinteren. Madonna og Cortina er de rike Nord italieneres boltreplass. Men i går spiste vi pasta i et parkeringshus i utkanten av byen, var mer flyktningsleir en chich den opplevesen.

Men hey, i dag ja. Starten går nedover på trange grusveier, ned til Pinzalo, sørover fra Madonna. Merkelig valg da 13 km og 700 fallmeter i starten av et ritt er litt sånn...merkelig. Men bremsene virker, bra er det, stort sett stor disiplin, alle vil fram til Riva, få en Finisher trøye, framfor kom først ned til dalen. Nede i dalen, ingen uhell som jeg kunne se, begynner klatringen opp alpinanlegget i Pinzalo/Marivella (er linket med heiser til Madonna og på samme heiskort vinterstid). Av dagens 1800 hm skulle 11-12 av de takes her. En ting er sikkert tenker jeg i første bakke. Dagsformen i dag er ikke noe å skryte av. Innbytterpuls i første bakke, trenger ikke pulsklokke for å høre hjertet slå i dødsmetal tempo. Hans Olav virker lettere i kroppen, men gir meg litt hvile da han sliter med hvor mye klær hans skal ha på seg, og har en stund hyppigere klesskifte en Elton John eller Lady Gaga har på konsert.

Nå regner det vilt, og det tordner, og det lyner, og motivasjonen min er på lavmål. For første gang under Trans Alp er det kjett å sykle. Bare en ting å gjøre, stille seg spørsmålet; hva ville Manowar gjort? ville de sittet å syntes synd på seg selv eller ville tatt utfordring og hyllet tordenguden Thor. De ville selvsagt gjort det siste, og siden jeg kom meg igjennom regnvåte Trysilrittet med Manowar som soundtrack, var det å kommme seg tilbake til det modus! Og selvsagt funket det, den aller bratteste bakken (slags sementbakke) ble tråkket opp, der de andre gikk, merket energien kom, og så var vi på toppen!

Glatte stier og våte røtter, bare moro. Nå var vi i siget igjen. Spør Hans Olav, "har vi det moro?" "jo da" er svaret. Sånn passe entusiastisk svar. Nå går det fort nedover, fort fordi det går nedover, fort fordi det er ganske bratt, fort fordi det er kaldt og dere nede er det varmere, fort for da kommer vi nærmere mål.

15 km senere, 1100 hm lenger nede. Så kalde at tenna klaprer, fingra så frøsne at vi ikke klarer å gire, men det ene asfaltpartiet var veldig morsomt, der den svingte seg i slake svinger på perfekt asfalt, bløtt men ikke glatt.
Varmen kommer tilbake tidsnok 250 hm flytsti fra den lille fjellbyen Stenico, i skarpe serpentiner, litt ekstra utfordrende på grunn av underlaget er vått, men aldri teknisk så 10/10 på moro skalaen. Så litt kuppert på asfalt hvor vi sykler med en gruppe hvor det er noen skikkelig disellokomotiv som drar, bare så vidt vi henger på.

Siste bakke nå, slitne men nå kan vi lukte palmene, solen kommer fram, opp en bratt sti som er karikterisert som gåparti må vi...gå. Det er egentlig bare bra, for pulsen er i kontroll ( som for midt vedkommende er mye bedre nå, den kvalmen jeg hadde en time tidligere har blitt motivasjon). Fra toppen, ovenfor en liten bebyggelse som kalles Trani er det 800 hm ned til Gardasjønivå. Flytsti først, så veldig tekniske, så teknisk at vi går litt for ikke ofre noe nå. Men hadde det vært tørt hadde vi nok syklet alt. Dog sykler vi mest av de i rundt oss, og er på sykkelen før dette partiet tar slutt. Likevel, en del av meg sier at vi burde ha kjørt alt, Hans Olav tenker likeså, neste gang). Men så er det flytstier igjen (glatte, men morsomme), før havner i noen bratte skarpe serpentiner svinger i en Olivenlund (eller kunne ligne på det, øsnket ikke for nærstudie heller akkurat, hadde nok med å ha tunga rett i munnen). Innom landsbyene Volta di No og Varignano via trange brosteinbelagte stier/vandre veier. Nede i sistnevnte landsby er det ut på bilveien, og 5 km tempo til mål, suser forbi palmene, klarer nesten å henge med noen nederlandske temporåtasser, men slipper de litt siste km. I mål, 62 mil, 21000 hm, 4 land, 42 timer sykling, lite søvn, mye slit, masse moro, store opplevelser. Alt i alt, utrolig godt å komme i mål.

I dag funket vi sånn passe fysisk, eller ganske dårlig egentlig. Hans Olav var sprekere en meg på førsten, jeg var sprekere på slutten, men summa sumarum var vi sånn middels bra. Men andre er enda mer sliten, dog litt dårligere resultat i dag. Dvs 104 plass i klassen i dag, dog bare 2 min fra 94 så veldig tett. I dag vant vi ikke så mye oppover på slutten som de siste dagene, men vant like mye nedover. Der tok vi mange plasser. Totalt ble vi i klassen 102, dvs samme plassering som i går. 15 min opp til 100 plass, men omtrent det samme ned til plass nr 103. Mao store diffrenser etterhvert.

Totalt ble vi i dag nr 161, totalt hele rittet 168 (Beste plassring både klasse og totalt var i går, 94 og 143). Dette er bedre en forventet og ikke minst når vi tenker på utgangspunktet som var litt dårlig med sykdom inn i starten og ditto rolig start.

Til slutt, alle der som er imponert. Takk for det, men dette er "enklere" en det dere tror. 550 lag startet (ca), i mål kom 419, av de ble vi som sagt 163. Dvs vi hadde ca 2/3 bak oss av de som kom i mål, hva som skjedde med de 100 + som brøt vet vi ikke, noen fikk som sagt frastjålet sykler, men noen av de fullførte også (lånte sykler). Men mitt og Hans Olav sitt nivå er nok ganske close på et snitt på dette forumet, så de fleste av dere klarer å gjennomføre dette. De som har brukt lengst tid har brukt 70 timer pluss. De raskeste vil vi ikke nevne he he, jo da vi ble sått med ca 13 timer. Så ikke verdensherrdømme enda, men en dag....da er det vi som står der øverst...mens Manowar spiller i bakgrunnen, bare kledd i lærtruser.

Kort oppsumert! Fantastisk uke, fantastiske fjell, stier, veier.
veldig bra organisering (er jo tyskere), dog noen spm angående traseløsninger som jeg ville endret.

Gratulere ! Vel blåst

Vil bare si at dere er noen kjerringer om dere ikke sykler tilbake til norge...

...og må legge turen via jotunheimen med avslutning 10x Juvass før dere får sykle tilbake til Hedmark

Nei, full av respekt av hva dere har gjennomført, høres ut som en stor opplevelse jeg gjerne skulle gitt meg ut på selv. Men får la det bli med tanken og la de gale ta seg av denne turen

Du kan bli med meg å sykle i garda imorgen. ingen grunn til å gi seg nå som du er så godt i gang. ;-) Grattis til dere som fullførte. Jeg er i Riva å trener. Fikk veldig lyst til å sykle dette neste år.

Sykkelen er sendt med lastebil tilbake til Oberammergau og bussen min går klokka 0800 i morgen tidlig. Ellers er det et fristende tilbud..... Eller kanskje ikke, føler jeg trenger noen dager sykkelpause nå, både for å restituere, og for å motivere meg til resten av sesongen.

Men jeg må innrømme at selv om bakkene har vært harde, lange og bratte, så har det vært et eventyr å få være med på dette. Alle sitter på en måte i samme båt (nesten), så de fleste vil ha både oppturer og nedturer. Odd Erik skriver at de lagene som brukte lengst tid brukte ca 70 timer. Den reelle tiden de lagene som brukte lengst tid har bruke vet vi egentlig ikke siden de har fått maxtid 6 av 8 dager. Det å sykle 10-11 timer en dag, for så å spise, sove noen timer, kanskje mekke sykkel, alle butikker er stengt, pastaparty er over.... Og deretter sette seg på sykkelen og gjøre det samme dagen etter, det er mye hardere enn for "eliten" som sykler gjennom etapene på 3-4 timer.

jeg må få takke Odd Erik for å ha vært en kjempe sykkelpartner disse dagene. Selv om det var litt sure øyeblikk når vi måtte sykle 150hm/3km og så 2km til for å komme til Hotellet i Madonna Di Campiglio, så har vi kommet godt over ens både på og av sykkelen.

Så skal du prøve deg på dette, pass på at makkeren din er noen du står ut med 23 timer i døgnet i over ei uke...

Det har du veldig rett i. Samt de store lagene der bare kommer i mål så fikser folk alt for de.

Var mye slitene folk som tuslet rundt i garda i dag. :-P

Hail, hail!!!

Bra jobba! Og flotte rapporter underveis