Trans alp 2012

Kvitløk, solbærtoddy og C-vitaminer er mine tips til Hans-Olav! :-)

Hadde sikkert virka hvis jeg hadde vært forkjøla. Teorien nå er virus. Blir nok start i morra og så en nøye vurdering av formen på Lørdags kveld/Søndags morgen. Backup blir TdF publikum....

Lykke til!

Rimelig grønn av misunnelse! Så ikke glem at jeg kan stille med bobilen neste år.. Klar for blodslit..

Trans Alp 2012; Rapport dag 0

Fredag, dagen før start, er ganske like dagen før start på birken. Registrering, startnr, kikke på sykler, teste egen sykkel, sjekke løype kart, sjekke værmelding, spise, drikke, hvile.

Når vi våkner så regner det, men utover morgen regnet har det vært fint vær. Ute og testet sykkel og ny sykkelbukse (2xu, trang som f..., men det skal vel den være). Syklet 3 km og nesten 400 hm, mao bratt (Nok opp i mot 20 % på det bratteste, men snitt 10-12 %) opp i liene her. Syklet opp en av de to lokale slalombakkene, bratte fine grusveier og stier. Veldig morsomme stier faktisk, ikke teknisk men bratte og serpentiner svinger. Etter en pasta måltid (for alle deltager) fant jeg og Hans Olav en morsome sti rett bak hotellet vårt, som vi syklet noen ganger. Så summa sumarum 11 km, 1 time, 500 hm, i rolig tempo. Merker beina trengte det, litt tunge etter mye bil og reise siste dagene.

Spørsmålet for oss er nok mest Hans Olav sine helse. Prøver å starte i morgen, med forbehold om han føler seg bedre en i dag. Snakket med lege til arrangør, som anbefaller å hoppe av med en gang hvis han ikke er bra. Så vi får se. Sykler rolig i morgen, og vurderer underveis.

Etappene i morgen har plutselig fått mer terreng/ati, faktisk 6 km mer en først stått i oversikten. Knallbra, da morgendagens etappe virket som den "kjedeligste" i utgangspunktet. Bare stiene jeg har sykla i dag har gjort at jeg har fått en god opplevelse av turen. Stier som er lette selv på hardtail. Føler meg vel hjemme på hardtailen, også på sti, selv om jeg ser at det er mange på heldempa også her, både 29ere og 26ere. Er nok mest 26ere, men bra med 29erer også. Mye Cannondale og Scott (her også), og Specialized (sjeldnere i Norge nå en for noen år siden hvis jeg har observert riktig).

Blir spennende å se om jeg savner scalpelen. Ellers er beina barbert, og massasje bestilt hver kveld. Når det gjelder det siste så er det selvsagt lureri på høyt plan. De setter 3 unge damer på 25 år, vakre og sporty til å ta i mot bestilling, slik at snittet som er menn på 40 + skal la seg forlede til massasje, i den tro at vi skal bli massert av Birgitte, 25 år gammel nyutdannen fysioterapeut, men så viser det seg at det er Helmuth, den 52 årige tidligere slakteren fra Oberwisental, som skal massere oss. Helmuth har tatt massasjekurs som en del av jobb-omplasserings tilbud fra arbeidsmyndighetene i Bayern. Fikk tips om at dette kunne passe han når han jobbet som dørvakt på bordell i Munchen. Endelig klar til å kna...hardt. Så han vagget bak damene, tykfallen, snurrebart, tyrolerdrakt, målbevisst.

Men mål en i morgen er å starte, mål 2 å komme i mål, mål 3 å overleve Helmuths knaing. Skal regne i morgen, akkurat som jeg bryr meg. Har regna på de fleste ritt i år og de de ikke har regne på har jeg punktert på. Så la det regne, la det pøse!

Mål 3 er vel å ikke gå så i kjelleren på de forskjellige dagene at vi (jeg) kan fortsette gjennom hele rittet. Så får du slite med Helmuth, jeg skal bare slite med helsa...

Lykke til gutter

Takk for alle lykke tilene, nu er vi i sengs, så klar vi kan bli til i morgen! Blir nok en til tider bløt dag:)

Kos dere skikkelig med de høydemetrene dere får... 1000 hm i molde challenge i dag var nok på en dag:)

Ikke bruk vi når du skriver at du legger deg. Vet ikke hva du egentlig forteller oss, men for oss her hjemme virker det litt - skeivt...

Trans Alp dag 1. Oberammergau- Imst, 98 km, 2215 hm

Morgen stund har gull i mund sier sagnet. Regn er vått gull i såfall. Men regner gjør det. Det viste vi. Hans Olav sin form er dagens store spørsmål. Vi er enig i at hans form og puls skal styre dagen. Men utgangspunktet er rolig start og ellers rolig.
Løypeprofilen viser 6.5 mil med småkuppert, ikke bratt, deretter 1 mil med 1200 hm fordelet på en kort bakke, kort utforkjøring, lang bakke på ca 8-900 hm . Utfor mot mål.

Ved start stiller vi oss bakerst, og da mener vi helt bakkerst (ok, sto kanskje 10 lag bak oss), solen titter fram, så da var det bare å ta av regnjakke. Regnjakke mistes etter ca 300 meter, snur, finner den ikke, så var vi helt sist da. Men ikke noe stress, på hvilepuls fyker vi forbi mange første kilometrene, møter noen andre nordmenn (kun 5 norske lag her), veksler noen ord, hører Heia Ottestad av en annen. Har aldri hatt en roligere start på noe ritt, dette er turtempo for begge oss to, men det var det vi avtalte og det føltes helt rett.

Første terrengparti kommer etter ca 3 mil, og er en flott "balkong" sti, dvs den følger høyden men en vis retning nedover, men ganske flatt. Her stopper det helt opp. Vi står ca 15 min (i løpet av 300 meter gående forflytning). Trodde noen hadde skadde seg så lang køen ble og måten det stoppet opp på. Heldigvis ikke, det viser seg at en bekk (strengt tatt lett å sykle over) skaper hysteriet. Heldigvis kommer vi opp på sykkelen igjen, dog går det ganske sagte på denne flytstien. Greit nok, vi er på tur.

De neste milene er småkuppert, med en del stigninger, men ikke lange, god del mer terreng en trodd på forhånd (de har lagt til en del etter etappen først ble lagt ut, bl.a den lange stien hvor det stoppet opp). Hele tiden regner det, så stiene blir for mange veldig utfordrende og hedmarksgutta tar mange plasser for hvert terrengparti uten at vi drar på. Er sleip så vi tar ikke noen sjanser, men finner også ut at det er lurt å følge eget tempo da de i rundt oss sykler for sagte. Litt fart + ikke låse framhjulet er jo nøkkelen i glatt terreng, det har vi funnet ut vi som sykler i gjørme hele sommeren.

Litt inn Østerrike hvor vi runder Tysklands høyeste fjell Zugspitze kommer rosinen i pølsa. Vi viste at det var en sti ned til Lermoos, da dette var den opprinnelige første stien på etappe 1. Når vi kommer inn på stien og stien merkes med Acthung, Danger! og vi går rett i flere doserte svinger og hopp, dropp osv er det ikke tvil, vi er i en utforløype, glemmer at vi skal ta det rolig og vi begge gønner på, er jo på en måte den sikreste veien å takle en slik løype, tvil er bad, bremsing er bad, flyt er go. Heldigvis får vi kjøre denne uforstyrret, selv om vi tar igjen mange så er det greit å få flyt forbi. Dagens øyeblikk for min del og godt å se at vi sykla i fra tyskerne på heldempa.

Så dagens harde realitet. Opp Marienbergjoch, med fortopp som sagt 12 hm på ca mila. Det luktet bratt. Veien krysser metterhvert et alpinanlegg og går i bratte serpentiner. Jeg og Hans Olav er enig i at vi følger hans rytme. Pulsen skal ikke opp for høyt. Ikke like lett når det er 20 % bratt. Ganske umulig når det er 30 %. Men vi kommer oss opp, noen kommer bakfra, men stort sett tar vi plasser her også. Syklet de bratteste bakkene ganske greit, men Hans Olav gjør det mest fornuftige og går de og holder slik pulsen under kontroll. Her går de fleste likevel, telte bare en håndfull utenom meg som syklet de. Sorry for selvskryt, vet det er en dårlig egenskap. Men jeg fortjener det godamit! Eller kanskje ikke.

Anyway vi kommer oss på toppen, timesvis av regn blir erstattet med sol og det er greit for nå skal vi 1000 hm ned igjen, litt småglatt grus, bremsene får kjørt seg men holder (dvs så vidt, må skifte bremseklosser nå senere i kveld).

I mål kommer vi som nr 287 av 550 lag, mao midt i, tiden vi får i mål er 5.29, gps viser ca 5.12 i bevegelsestid, mao de 15 min på første stien + langing av drikke/mat og tissepauser.

Tror vi hadde klart ganske mye raskere om vi hadde kunnet det. Topp 200 er muligens innen rekkevidde, men måler er å fullføre og at Hans Olav ikke blir dårligere. Han klarte seg utrolig bra i dag, men faktumet av at han ikke er frisk, ikke syklet siden Bukkerittet ( i det hele tatt) og konsekvensen av å presse kroppen for mye ikke er gunstig for helsa. Så kudos der. Blir gjerne nr 510 sammenlagt vi, fullføre er med helsa i behold er plan a. Ikke fullføre men med helsa i behold er plan b.

Helmuth lurer dere på ? Glimret med sitt fravær. Men fikk massasje, og selv om beina var fine i dag, klare massasje duden (ja var en han) å finne støle muskler jeg ikke viste jeg hadde.

I morgen venter kortere lengde (78 km) men akk så mye mer motbakker, nærmere bestemt 3300 hm, 8 km kuppert og så¨rett inn 12-1300 hm, ned igjen før 600 nye osv..Været er spådd ganske likt, men muligens litt bedre. Det blir nå som det blir.

Grattis mer ny klasse seier i Molde, imponerendes! VI brukes selvsagt da vi er et lag og et lag bruker VI, Ikke JEG!

Det var en bekk som var lagt i en trerenne som nok var veldig glatt (prøvde ikke å sykle i den), og da ble det kø.

Formen helt passe i dag. Gjør vondt å få opp pulsen, ønsker heller ikke å få den for høyt grunnet infeksjonsfaren for resten av kroppen. På mandag er penicilinkuren over. Håper formkurva kan peke litt oppover etter det, så fremst jeg ikke har kjørt meg helt i grøfta da!

Har forøvrig lagt ut turen i dag på Strava. Høyreprofilen er litt på bærtur for siste delen grunnet Garmin sin evne til å lage rare profiler i dårlig vær.

Dagens etappe. Ser ut som høydeprofilen ble rett i dag. Går greiere å tråkke, men skal ikke si at jeg er uberørt. Litt kvalm siste 30-60 minuttene i dag, samt litt lei hoste før/under/etter rittet. Prøve å slappe av på kveldstid og la ting hele. Vi hadde også sykt morsomme singletrack stier på programmet. Alt hadde nok vært mulig å sykle under normalt tørre forhold, men det ble litt for spennende i dag med gjørme etter de siste dagenes nedbør så noe måtte trilles, alikevel ble konkurentene pulverisert.

En mer utførlig rapport følger nok av mr. rittrapport himself i løpet av kvelden.

Trans Alp 2012, dag 2 Imst-Ischgl, 78 km, 3300 hm (strava sier 3200, men arrangør 3300).

Nok en dag for tunge skyer over fjellheimen, lett duskregn. God frokost, lett hodepine på u.t, passe tunge bein på oss begge, Hans Olav føler fortsatt at formen er unna, men mer "frisk" i dag. Starten er delt inn 4 startsoner; A,B,C og D. Vi er i startsone C. Starten er rolig, med den sedvanlige stoppen hvor alle må stoppe (iallefall bakerste rekker), i dag pga et tre som vil tatt ca 2 min å sage ned...med sagen på en sveiteserkniv. Litt sånn som i går.."stopper alle for denne ?" følelse. Men det regner, og etter 8 kupperte km skal vi oppover så ingen grunn til å være sur. Oppover gikk det i 1250 høydemetre fordelt på 10.3 km, en gjennomsnitthelling på 12.1 prosent (all data i følge strava/Garmin). Her sprekker selvsagt feltet, vi tar oss tid til å stoppe for å ta av klær, late vann, snakker med medsykelister, god stemning, farten er lav, kmteller går sakte, men høydemetrene vi stiger gjør det inspirerende likevel.

Vi holder et jevnt tempo, og tar stor sett igjen folk hele veien, men prøver bevisst å holde puls "lav". Hodepinnen min forsvinner (og kommer tilbake i korte mellomrom, bra nå). Toppen nås ca 2 timer etter start. 1000 meter ned på sleip grusvei og asfalt, hvor jeg trives best på grusen og Hans Olav på asfalten. Digger Race King, men liker de ikke i krappe serpentinersvinger på asfalt, mulig trynet mitt på asfalt under Terningrittet har gjort at jeg ikke er komf på asfalt med terrengsykkel, på racer trur jeg jo at jeg er Hushovd og Sagen he he.

Deretter er det 600 hm opp (ganske slake) på asfalt opp til Pillerhöhe, før 900 hm nedover ventet, først på rask sti (flyt, men glatt/sleipt), før et veldig raskt asfaltparti følger, her var det bare for meg å henge på Hans Olav og tenke på at denne sykkelen har jeg skrudd sammen helt av meg selv, ingen andre har rørt den fakstisk...Den holder sier jeg til meg selv. Gps'n viste maks hastighet 78. Solen titter endelig fram og vi kommer til dagens første store høydepunkt, en fantastisk morsom sti ned til Landeck, mye flyt lett nedover men også en del bortover og noen småkneiker, men plutselig blir det bratt nedover, folket hopper av syklene, og vi ser masser røtter og steiner og noe som mest ligner Råbølstien i Hafjell for de som er kjent med den. De som ikke er det, så det det veldig teknisk og bratt nedover, smådropper, spisse steiner og store røtter. Og sleipt pga av regnet som har vært og de foran. Siden alle går så feiger vi ut også først, men etter 10 min så tenker vi, ikke fxxx, dette er vårt domene, dette kan vi. Så vi setter oss på syklene og sykler ned, et par andre sykler også deler av den men vi sykler nesten hele, full av adrenalin skal jeg ta snarvei mellom to spanjoler, den ene virker som han har tenkt å gå av, så jeg gutser inn i ei steinur som virker "riktig", men han bestemmer seg også for å prøve, litt sent ser jeg det og siden han er først må jeg prøve å endre retning min, noe som ender med salto, men lander som sedvanlige bra, halvfeit og så vant til å tryne som jeg er, fallteknik har jeg, tross alt overlevnings instinkt 1 for u.t, hvis ikke kunne jeg bare spilt sjakk.

Full av adrenalin og maks påfyll på gledeskontoen blir de skarpe svingene i sentrum av Landeck også moro, trange gater og politi som sender oss trygt inn svinger. Så en lang klatring opp Almstüberl, 600 nye hm på asfalt, her tar vi i kapp et par gutter fra Bergen, sykler litt sammen med til matstasjonen, men vi ser de ikke før mål etter det. Etter det lange asfaltpartiet kommer et nytt og teknisk terrengparti først veldig tekniske, deretter moderat teknisk men masse herlige svinger hvor det er BRATT ned. Herlig. Trodde jeg klarte å knekke sete eller setepinne for det smalt noe innmari der når jeg slo oppi. Viser seg at det er et brudd på den ene spila i selve setet uten at dette plager meg. Sykler iallefall med det i morgen også.
I etterkant har vi fått høre at dette er de mest tekniske partiene i årets Trans Alp, teknisk var de, dog syklet vi det meste på hardtailene våre og enda mer hadde vi syklet om det var tørt. Mulig scalpel hadde gjort at jeg hadde syklet mer. Men de fleste utenom meg og Hans Olav gikk mye og var veldig usikker, om de var aldri så mye på heldempet eller 29er. Unntaket var to stk vi syklet sammen med i disse to nevnte partiene på scalpel 29, de syklet det samme som oss, og vi holdt også sammen til mål med de, stort sett så vi de siste halvdelen.

Nå var været strøkent, utsikten opp igjennom dalen til Ischgl var upåklaglig, der vi syklet på balkonger noen hundre hm over dalen, opp og ned hele tiden, litt asfalt, litt grus og litt sti, hele tiden skifte, aldri kjedelig, ganske hardt. Siste mila var hard, Hans Olav blir småkvalm og vi holder litt igjen, men det gjør de som er rundt oss. Vi plukker en del folk hele veien, men noen sykler i samme tempo som oss. Målgang var herlig, men sliten var vi, veldig sliten.

Resultatmessig er stor forbedring fra i går, men ikke så rart da vi var mer med fra start i dag + Hans Olav er mer fit. Vi brukte 5.39, trilletid var 5.31. Plassert oss som nr 117 klassen i dag, og nr 126 etter to dager. Er 198 som har fullført begge dagene, tipper vi kan hvis kropp og hode lystrer iallefall klare en topp 100 plassering en etappe. Men er nok der vårt nivå stopper, sånn ca midt på treet. Er dog stor variasjon på folket her fra verdenstopp til langsommme mosjonister. Totalt er det med 512 lag igjen, av 550 som startet (eller muligens en del ikke startet). Menn, Masters Menn, Senior Master, Mix (mann-dame) og Dame er klassene. Totalt der er vi 242, dvs vi har rykket fram ca 45 plasser i dag. Totalt i dag var vi 208, så da bør vi klare å komme på andre siden av 200 streken en dag. Men kan jo også hende at dagen i dag blir våres beste, vi får se.

Har spist 2 middager i kveld så ladet bra opp igjen. Sykkel holde bra, og har kun vasket den og oljet kjede, samt sjekket bremseklosser foran, burde muligens skiftet de, men venter til i morgen. De og setet er uttropstegnet på sykkelen for morgen dagen, men har med både ekstra sete og bremseklosser. Setet holder nok!

Morgendagens etappe er på 68 km og 2720 hm, og går fra Ischlg til Nauders, med en tur innom Sveits. Etappen med minst sti. Tipper vi bruker 1 time kortere en i dag. Har stått på ski her, så kommer til å plage Hans Olav i timesvis med skihistorier og hvor dyp snøen var og hvor bratt denne renne var osv. Hans Olav hører veldig dårlig, iallefall later som de når jeg vil fortelle en god historie. Jeg forteller den likevel. Jeg klarer ikke å holde kjeft! Været ja, meldt en del pent, men også noen regndråper, jupp klar for alt vi, får vel ikke noe skille denne sommeren likevel.

Til sist; Var en tur innom campen (Idrettshall), kort fortalt; ikke vurder det hvis dere skal bli med på Trans Alp! Hotelle er ganske så billig og herregud så mye bedre. Hva sies om 10 meters kø for ladde opp mobil tlf ? Jupp. Men nå godt natt.

Takk for rapport! Og lykke til i morgen!

Herlige rapporter folkens:). Utrolig artig å følge med. Endelig tilbake på nett for min del, så nå blir det lesing samt skriving her på terrengssykkel.no:).

Håper formen til HO bedrer seg, slik at dere kan gnu på skikkelig en dag, for å se hvilken plassering dere da kan få.. Tipper blant de 80 beste.

Setet ditt Odd ville jeg vært usikker på ja, særlig hvis mye teknisk/risting... Du har vel med reserve, så kanskje lurt å bytte før neste etappe?

Og tipper historiene dine undervegs er meget bra Odd, syns HO bør høre godt etter:)

Lykke til videre!

Herlige rapporter! Dere burde fått betalt av arrangørene for uovertruffen pr-virksomhet.

Takk for "heiarop"
Ny dag utført, Odd Erik kommer nok med en utførlig rapport senere i kveld, men kan jo legge ut link til Stravasporet for dagen så lenge, så kan dere beskue dagens bratte bakke, og Trans Alp 2012's høgeste punkt. Det hadde kommet snø der oppe i natt, men heldigvis var det meste av dette smeltet når vi kom frem i 11-tiden. Fortsatt iskaldt, så det var bare å pakke seg inn i ull, vest, jakke, lue og alt man hadde av godsaker til turen ned i varmen igjen (Og timen etter satt vi å svetta i 20+ grader i klatring i solsiden, snakker om kontraster). Dagen i dag hadde alt: Toppritt, downhill, grusgamping, stisykling, asfalttempo... Meget variert;)

Merker spessielt i de bratteste bakkene at formen manger det lille ekstra, men blir stadig bedre. Ny pers på resultatfronten igjen i dag, og siste tabletten i Penicilinkuren er tatt nå i ettermiddag. Satser på at jeg holder meg på rett side av frisk. Har gravd frem buff til halsen, ettersom jeg ble litt grøtete etter gårsdagens topptur. Krysser fingrene. Tror også det kan være lurt å holde igjen maxfarten i bakkene. Det er 21.000hm som skal forseres disse 8 dagene. Den hardeste dagen er den 6. så det er greit å starte den dagen så frisk som over hode mulig.

Gratulerer med knallbra gjennomføring så langt! Veldig artig og inspirerende lesning, og det ser jammen ut til at formen og helsa holder for begge to. Fortsatt lykke til!

Bra kjør folkens! kule rapporter

Trans Alp 2012, dag 3,Ischlg- Nauders, 68 km, 2700 hm

Snøen i juli ja! Vi var klar over at det kunne snø, og hvis det kom snø så var det på Idjoch vi ville møte den, tross alt høyeste sted vi skal over på årets trans alp. Så når det regnet i går kveld var ikke overraskelsen stor over at snøen lå ned i fjellsiden, neste ned til 2000 virket det som.

Til og med Hans Olav som elsker å sykle stangeveier i minus 2 grader var litt betenkt, forsterket av sår hals og siste dag på pencelin. Jeg da, værpingla himself! Usikker mht klær iallefall. Men ender på at at jeg heller vil kle på meg litt for mye og heller stoppe i første bakke (hvis 1400 hm i en bakke kan kalles første bakke). Vi kommer oss litt raskere på start i dag og er sånn passe langt framme i startsluse C. Ikke bare vi som fryser, er noen tyskere som kjører armhevinger, men også en del kort kort i beste Ottestad stil. Mens selveste Ottestad himself, Hans Olav kun stiller i kort bukse, men hei doktoren har bedt han å passe på helsa. Eller har jeg skapt en slags motivasjons tråd for å ta igjen folk, f.eks ser jeg en gul drakt så sier jeg til Hans Olav at vi har noen Ottestadryttere foran oss, la oss ta de igjen. Ser jeg noen i gul/grå drakt så er de Elverums sykkelklubb og vi skal de også. Og rød/grå er Hedmark Terreng. Har aldri sykle fra så mange Hedmar Terrengsykkelister som her ende gitt. Her må dere skjerpe hvem dere sender Steffan! Vel jeg finner det hysterisk morsomt, men Hans Olav synes jeg bare er teit.

Starten går gjennom Ischlg sentrum, med Ac/Dc sin Highway to Hell, den spilles hver dag ved start, men i dag føles den riktig. Så kom solen og det ble veldig varmt så jeg stoppet og tok av meg løse bein og armer. Da forsvant solen og det vinden kom kjøig bakfra. Som tidligere nevnt var det vanskelig å kle seg slik at det funket i alle partier, men vi og mange andre stopper og kler oss om flere ganger.

Som nevnt er bakken nesten 1400 hm, med en flate før de siste 200 hm, hele bakken var inkl flata 12 % (strava), men bratteste parti var 25 %,den kom ganske tidlig (2.5 km), der gikk alle de som var i rundt, både pga trengsel og at det var løst. De beste syklet selvsagt opp her. Mot toppen er det ca 20 %, de fleste går her også, Hans Olav går det bratteste noe som er like lurt da jeg sykler like sakte som de som går. Få sykler her, men jeg er litt sta og skal opp på sykkelen. Det koster mer en smaker og på toppen er jeg skikkelig sliten, ikke vært så sliten de andre dagene. Høyden spiller nok også inn, Idjoch ligger på 2700 moh, sånn genrelt merker litt fra 2500 når jeg er i alpene, dog først 3500 jeg blir skikkelig anpusten selv i lavintensitet.

På toppen er det på med jakke, buff i halsen, briller på, blikket nedover, kjør over evne, glem alt og alle bekymringer. Nei da, litt hemninger har vi, men går ganske fort nedover, og hvilket herlig skue, solen titter fram over Sveits (jupp er i Sveits nå, Idjoch er grensen. Langt dere nede alpelandsbyen Samnaun, byen som hadde verdens første dobbeldecker gondol, og er vel fortsatt en verdens største. Samnaun og Ischlg er sammen et av de større alpinområder vi har, og Samnaun er kjent som et tax-free paradis. Nå med solen som skinne på alt og grønne åserygger og snøkledde topper er alt bare digg, må bare passe på å ikke glemme veien foran der vi suser ned i 50-60 km/t. For da er det over.

Grus og asfalt møter oss hele veien ned til et lite sted som heter Spiss, her kommer kjører vi gjennom tuneller og trange bykjerner før vi atter skal opp. Nå som solen skinner blir denne klatreetappen varm, men siden vi klaget på at den forrige var kald, skal vi ikke klage på denne. Tvert i mot er det en fin klatring, hvor vi nok en gang møter våre to gode og hyggelige konkurrenter fra Bergen (akk, glemt hva de heter) , sammen kjører vi fort ned igjen fra fjellet. Helt tydelig at vi nordmenn liker bedre å kjøre fort nedover en mange andre, for vi kjører forbi ganske mange nedover, noen skal ut med foten i hver sving, selv på asfalt. Jeg selv holder på å kløne det til i noen svinger hvor jeg er lang opp i fjellveggen og skjønner ikke nå heller at jeg ikke punkterte der gitt. Eller tryna. På asfalten lar jeg Bergensgutta ta over føringen og de kjører hardt. Hans Olav er litt uheldig fordi han ikke kommer inn bak oss, og får dermed en gruppe på 5-6 mellom oss. For plutselig er vi på en heidundranes sti, nedover, litt teknisk, veldig morsom og flott med noe terreng etter såpass mye grus og asfalt. Hans Olav kommer seg forbi og på ryggen og får nyte siste del av stien uten for mange som skal stoppe for enhver rot. Deretter kommer et langt slagt nedoverparti på asfalt, faktisk første sånne type siden starten på dag 1, vi er en gruppe på ca 10 stk, men alle slitne og klar for neste klatring så lite tempo tross vi prøver oss på litt rulle, men Bergensgutta tar ansvar og det kommer en monsterføring på slutten som selv Edvald B Hagen ville nikket seg bekjent av.

Så siste stigning, først litt mat/drikke, men såpass kort vei til mål, 600 hm/9 km at vi tenker å komme oss så kjapt vi klarer til mål. Klatringen er ikke spesielt bratt, og vi sykler passer fort, tar igjen en del, jeg merker helt klart at Hans Olav holder mitt tempo nå, fordi nå kjører jeg jevnt hardt og trenger ikke å vente. Så de neste dagene er nok Hans Olav den som setter tempo. Litt overrasket på at vi er på toppen, sliten, tung i beina, men god spirit. Den blir enda bedre for jaggu meg dukker det en sti til opp, som vi ikke hadde regnet med. Ikke lang, men litt opp og ned. Glade ble vi, også fordi at nå gikk det fort nedover til Nauders og mål, når vi runder jordene på morsomme og superenkle stier ned til byen er spurten 50 hm i bratte bygater bare en morsom parantes. Litt sånn tour de france i by målgang, men kort bratt bakke. Slik som Gilbert, Sagan eller Hagen vinner. Vi vinner ikke, men et lite steg framover fra i går er det.

I klasse menn ble vi nr 113, sammenlagt nå 116. Totalt i dag ble vi 196, og brøt 200 barrieren. Sammenlagt totalt har vi glemt å sjekke. Men det vi ser nå er vel nivået vårt, sånn som i dag føler jeg at vi pr nå har maks 10 min å gå på (tiden ble 4.47, ca 4.34 i trilletid så greit tippet med 1 time kortere en dagen før. 10 min før hadde gitt plass nr 100 i klassen vår og det tenker jeg er maks. Men sett alle dagene at vi avslutter sterkere en de i rundt oss, knapt tapt en plassering siste timen alle dagene. Det lover godt, ikke minst nå når Hans Olav blir bedre og bedre. Men vi får se, vi er slitne, alle slitne, vi har det gøy, det virker det som alle andre har også. Stor sett god stemning, men tror muligens det falt noen sure kommentarer da jeg dro forbi noen litt fort i terrengparti. Men det får de tåle.

Nauders, fantastisk landsby på grensene mellom tre land, Østerrike (hvor byen ligger), Italia og Sveits. I dag har vi vært litt inn og ut av Sveits og Østerrike med kjappe mellomrom. I morgen skal vi starte i Østerrike (Nauders), innom Italia og mål i Sveits (Scuol). Korteste etappen med sine 53 km og 1900 hm, rene Finnskogskuren m.a.o. Meldt sol, bra. Som avslutning må jeg si at Nauders virkelig har tatt tak i det å være arrangør by for Trans Alp, i særklasse beste til nå. Der Ischlg var en spøkelsesby, men nesten alt stengt og null liv, og Imst hadde målgang på et jorde utenfor byen, er dette noe byen og turistnæringen virkelig har tatt til seg. Alle deltagerne ble sendt med busser og gondoler til fjells for gratis mat (pasta m.m)+ gratis heiskort for 2 dager til vinteren (hit skal jeg en gang på ski også, var delvis plan for 2 år siden, men ikke nok snø da). Bilig mat ellers og billig bo er også gode ting.

Setet holdt bra i dag så sykler i morgen iallefall. DVS den spira som knakk er så langt framme at den ikke påvirker setets form eller hold (virker det som). Men skifter nok til dagen etter da blir det halvannen mil med singeltracks, har også en ny setepinne jeg kunne hatt lyst å teste. Topp 80 holder hardt Øistein, vi er der nå at vi kjører hardt på, Hans Olav har mer å gå på, og tror jeg vil få nok til å henge på han som dagene går, men han vil nok heller ikke klare å restituere seg skikkelig. Jeg selv er i allefall nærheten av mitt maksnivå, og det er vel der jeg trodde jeg/vi ville ligge. Men vi kjører veldig bra som et team og er jevne tross alt. Men klarer vi topp 100 en dag er jeg veldig fornøyd.

Men takk for hyggelige tilbakemeldinger fra dere alle!

Jævlig bra skrevet odd, må bli fast skribent her på terrengsykkel du.. Kutte ut den tullejobben din hvor du tar vare på andre:)

Bra kjørt i dag også:)

Knallrapport! Formidler stemningen! Men "slitet" tror jeg er underrapportert?

Var oppe til halv ett i natt og ventet på fabelaktig rapport fra dag 2, og arbeidsgiveren min setter nok pris på at dagens dag 3 kom tidligere.. men verdt ventingen!!

Snakk om å spise høydemeter til frokost, hver dag!

Er det scalpel, eller rett og slett flash føre?

Begge deler, da Scalpel er en heldempa som har mange egenskaper til hardtail og Flash er fantastisk bra i terrenget til å være hardtail. For min del er Flashen helt utmerket og angrer ikke valget når det går oppover og oppover, selv om også Scalpel klatrer bra på grus.

Men det er sykt mye Cannondale her, og aller mest scalpel 26 ltd (som du og jeg har), men også Flash 26 og 29 er det masse av. Sett også noen Scalpel 29 og de virker veldig stive i klatringene. Men er litt misunnelig på de som kjører Scott, fordi de kan bare levere den i Scott teltet (hovedsponsor) og de blir vasket og smurt der uten at en selv gjør noe annet en å slappe av med pasta eller noe annet. Tror det holder med å sykle Scott så får du denne servicen.

Når det gjelder klatringene så er det også veldig bra på mange måter, fordi du prøver å holde igjen (noe som funker når det så lange bakker) og da får en tid til å være sosial med andre, men også se seg omkring. Jeg er veldig glad i å beundre natur på tur, enten med ski eller sykkel (eller beina) og klarer å kose meg også med dette på ritt. Det gjør jeg også i Norge, men er alpofil og koser meg alltid her.

Kort oppsummert til nå er Trans Alp 1/3 opplevelse (natur/stemning), 1/3 prestasjon sett opp i mot deg selv (klarer jeg dette), 1/3 prestasjon sett opp i mot andre (Konkurranse). Og selv om det skulle gå dårlig må en ikke glemme Meat Loaf's uglemmelig ord; two out of tree aint bad.

Det går faktisk ann å ha det gøy og være sliten samtidig som noen sykler i fra deg. På samme måte som massasje kan være godt og vondt samtidig. Eller et heavyrock band spiller en vakker ballade. Eller kanskje ikke. Neste år er vi mange TSer som skal sykle eller hva ? Ta med familie og bobiler og det som skal til.

Trans Alp dag 4, Nauders-Scuol; 53 km, 1900 hm

Litt treige til start i dag, typisk, vi bor bare 100 meter fra starten, noe selvsagt gjør at vi har all verdens tid. Så langt bak i C Startfeltet. Så bare en ting å gjøre, kjøre på seg syre de 2-3 km flatt før bakken begynner. Dette klarte jeg til glans. Hans Olav lurte på hva som gikk av meg, og strengt tatt lurte jeg det samme. Venter inn Hans Olav i de første serpentinerne. Ganske bratt start i dag også, der vi sykler oppover lia i Rondelbanen fra Bergkastel, dvs om vinteren er det aking, nå en helt vanlig grusvei. Vi sykler i tempo som vanlig, passerer de vanlige og blir passert av de andre vanlige. Kort fortalt, ca 750 hm.

Så begynner moro fra toppen, en ganske kort men rask flytsti, småkuppert, før det bærer inn i Italia, først over et langt jorde, så raske grusveier. Her får vi første punktering under Trans Alp, Hans Olav blåser en cm rift i Eclipseslangen der han treffer en spiss stein på grusveien. Kjett med punktering, men sånn skjer jo som kjent. 5 min senere er det på igjen, for å ta igjen alle de som har kjørt forbi, kommer inn i neste terrengparti, her er det ganske mange og vanskelig å finne flyt. Blit litt sånn nesten satsing, men så er det en indre stemme som sier, dette er tjener du ikke på. Modenhet kalles det muligens.

Vi krysesr Reschenpasset, og opp andre siden av lia. Reschener Alm, 600 nye høydemetre, først ganske bratt på asfalt, deretter slakere på grus. Vi holder stort sett tempo til de andre, tar igjen noen, noen sykler forbi oss. Hans Olav begynner å bli frisk og jeg opplever nå at vi er ganske jevnsykla oppover. Nedover går det raskere med meg, men på flatene er Hans Olav sterkere. Men ingen må vente noe spesielt lenge noen plass.

Ned fra Reschener er først raske rølpete kjærrveier som gjelder, men innslag av småsti, før vi runder et vann, og derfra først en veldig teknisk sti som er definert som bæring. Faktisk sykler veldig mye, også andre som prøver seg her og vi sykler med folk (endelig) som vil sykle terreng. Likefult, noe bæring må til. Etterhvert går det over i en fantastisk rask flytsi hvor en skal holde tunga rett i munnen. Moro! Like moro blir det når vi kommer inn en kjærrevei som går rett ned, GPS til Hans Olav viser 30 %, bremsene og sykelene holder, sykt fort iallefall. Hele dette partiet sykles så fort som vi tørr, da de foran holder tempo veldig bra. Godt å dra på terrenget.

Så kommer vi ned i dalen, til en by kalt Sur En, morsomt nok møtte vi en gammel kar sim syklet mot oss og kjæftet på oss der vi kom rullende i tog. Han var en sur en gitt he he. Tog ja, første gang under årets Trans Alp har det vært poeng med tog, nå fikk vi selskap av 3 engelsmenn og 2 spanjoler og sammen syklet vi bra. God stemining og mye skryt mellom hvert drag, og handshaking i mål. Genrelt god steminng her, også i byen! Hans Olav dro på som fxxxx siste 500 metrene og jeg klarte bare så vidt å henge på, de andre slapp, nå er det slik at tiden teller fra sistemann! Hans Olav hadde nok klart dette tempo 1 mil til, jeg 2 meter.

Tiden ble 3.28, som jo er ganske vanlig norsk ritt tid. Er også rittet som har vært mest likt norsk ritt mht tempo og intensitet. Resultatmessig var litt bak de andre dagene (125 i klassen, 118 sammenlagt, 222 totalt i dag), vi tapte selvsagt en del på punkteringen, men i dag så at det var mange som kjørte hardere pga lengden. Kanskje gjør vi det bedre på lengre distanser kontra middelsiktet her. I morgen blir det lengre (7 mil), mer klatring (2500+) og masse sti, nesten 2 mil faktisk. Så får vi se. Har litt problem med slark i bakhjul, enten kjøper jeg et nytt hjul i morgen eller så gutser jeg på. Det tar selvsagt på sykkel å sykle slik ritt dag på dag. I morgen skal vi foresten til Livigno, kjent skieldorado, bl.a gjennom telemark festival de arrangerte før (mulig det gjør det fortsatt).

4 dager, 10100 hm og ca 30 mil, vi får se hva de neste 11 000 hm og 32 mila gjør med oss.

Skjønner ikke at du har energi til sånne flotte rapporter når du burde ha hvilt deg maksimalt til neste dag ;-)

Fortsatt lykke til, og bra at Hans Olav ser ut til å friskne til :-)

Har du fått sjekka opp hjulet? Send meg evnt fult navn på hjulsettet, såå skal jeg klare å lete frems ervicemanual at deg.. tipper det er greit å fikse det.. kanskje du må ha nye lager, men kan og bare være å stramme noe:)..

Uansett, fortsatt bra kjørt, og veldig bra skrevet:).
Lykke til i morgen.

Ps: Du kan jo skrive/tenke ut noe nye låter i bandet vårt mens du sykler, tipper HO syns det er dritbra uansett:)

Hei. Slutter meg til dem som applauderer dine flotte rapporter fra alle etapperitts moder. Kjørte TransGermany i år og kjenner meg igjen i mye, men jeg vet jo at det er TransAlp som er kongen. Hadde en massøse som het Sandra, hun skulle massere i TransAlp også -takk og lov at jeg slapp 'utkasteren';-) Lykke til videre!

Fantastiske skildringer gutter! Odd; du kan jo servere HO noen historier fra nittitallet som komer fra området dere er i nå

Lykke til videre!

Høres fantastisk ut dette, kanskje neste år....