Jobbsøking og nåværende arbeidsgiver

Mulig dette har vært oppe før, men jeg finner det ikke i farta.

Jeg vurderer å skifte jobb. Det er ikke hastverk, og jeg er forberedt på å ombestemme meg. Jeg søker bare jobber som er absolutt gull, og er ikke desperat. Jeg ønsker rett og slett noen nye oppgaver og et annet arbeidsmiljø.

Nå har en slik jobb dukket opp. Jeg vurderer selvsagt å søke, men hvordan gjør jeg dette mest mulig diskret ovenfor min nåværende arbeidsgiver? Jeg vet at man ikke må oppgi referanser, men at de kan "oppgis etter behov", eller noe.

Det som gjør at jeg er kvalifisert til jobben er jo mine erfaringer og kompetanse i nåværende jobb, og det ville vært helt naturlig å oppgi sjefen eller en medarbeider som referanse. Hvis jeg kommer til intervju, og de ringer referansen, men ikke tilbyr meg stillingen, hva vil arbeidsgiver tro om meg da?

Som sagt, jeg er jo ikke desperat etter en ny jobb, og den må ikke komme NÅ. Men jeg sonderer terrenget litt.

Hvis du kan, bruk en kollega (som er til å stole på) som referanse. Sjefen din bruker du først på den neste jobben hvis du har et slikt forhold til han/hun. Jeg ville helt klart unngått at nåværende arbeidsgiver får vite om at du søker på en annen jobb.

Har du noen tidligere kollegaer som har gått til andre stillinger, kan kanskje de hjelpe deg? Det vil jo være en fin måte for eventuell ny arbeidsgiver til å forstå hvorfor du vurderer et jobbytte.

Dette er enkelt:

"Jeg ber om at søknaden behandles konfidensielt overfor min nåværende arbeidsgiver".

Så bruker du referanser fra jobb(er) du hadde før den du har nå, betrodde kolleger, eller andre relevante personer.

Jeg ser ikke behovet for å holde dette hemmelig for nåværende arbeidsgiver i det hele tatt (Er ikke alle arbeidstakere "flyttbare" hvis den rette jobben med de rette betingelsene dukker opp? Og er ikke arbeidsgiverne klar over dette?).

Hvis du gjør en anstendig jobb, og ikke kan erstattes på flekken av en hvilken som helst klovn med motstående tomler, så la heller arbeidsgiver vite at han må jobbe litt ekstra for å holde deg fornøyd.

Enig med Totte, det skal mye til at det skader deg å oppgi nåværende sjef som referanse. Sannsynligvis kan du helst tjene på det om du ikke får jobben. Det er vel slik i arbeidslivet at ambisjoner belønnes, innen rimelighetens grenser i alle fall.-)

Antakelig er det ikke så gunstig å oppgi kollega som referanse, det er en overordnet som er interessant, tror jeg. Når det sjekkes referanse er det for å finne ut mer enn det som går på faglige kvalifikasjoner (les: samarbeidsevner, etc.. (yeah, that shit..:)) Tror jeg altså som sagt, men jeg kan jo ta feil...

Dette tar de(jeg) som lever av rekruttering som en selvfølge, og referanser oppgis først "ved behov" (noe som er helt mot slutten av prosessen når du sitter igjen med finalekandidatene).
Skriver du en søknad kan du sette "Referanser oppgis ved behov" eller "etter avtale", du bør tenke gjennom hvem du oppgir (mange bommer her...), og dette må ha vært klarert på forhånd.

For en hodejeger vil de mest aktuelle referansepersoner være;
- en tidligere sjef
- en tidligere sideordnet
- om du har vært leder: en underordnet
- om du er selger: en kunde

Oppgir du ikke referanser vil en hodejeger alltid kunne finne referanser selv, og det er ikke like optimalt...

Ikke bruk nåværende sjef som referanse. Det gjorde en kompis, og sjefen slang så mye dritt at han ikke fikk jobben, men måtte fortsette i stillingen sin. Så sjefer som vil beholde folk kan gjøre mye for å ikke miste nøkkelpersoner.

+1.

Selv når det ikke nødvendigvis er nøkkelpersoner tror jeg det er vanlig at sjefer ikke vil miste en ansatt.

Takk for mange gode råd.

"Problemet" mitt er vel at min nåværende jobb er den eneste som er relevant for den jeg kommer til å søke på.

Jeg har flere betrodde kollegaer jeg kan oppgi som referanser, tilsammen kan de sikkert gi et helhetlig bilde av meg som arbeidstager. Jeg er på veldig god fot med min nærmeste overordne, som ville vært mest naturlig for meg å oppgi.

Men jeg tror hun ville blitt skuffet om hun finner ut at jeg søker nye jobber. Heller ikke hun kan gi et helhetlig bilde av meg, jeg sitter på mye kompetanse som er helt utenfor hennes sfære. Hun skjønner rett og slett ikke mye som jeg driver med (teknisk kompetanse).

På en annen side er manglende ambisjoner ovenfra i arbeidsdagen en av grunnene til at jeg ønsker å bytte, så det er godt mulig at en prat med overordne på forhånd ville være lurt. Både for å gjøre henne forberedt på en mulig telefon, men også hinte til hva jeg er misfornøyd med per i dag. Jeg har egentlig allerede planlagt en slik samtale, men hadde ikke tenkt å nevne jobb-byttet.

Hva synes dere?

Tipper sjefen gjorde dette for å beholde kompisen din?

Man bør vel, som arbeidsgiver som ringer referanser, være på vakt når referansen enten er i overkant positiv eller i overkant negativ. Førstnevnte vil kvitte seg med arbeidstakeren, sistnevnte gjør alt for å beholde.

Det er veldig få som er gode tankelesere, så hvis du vil gi din nåværende arbeidsgiver en sjanse, må du i alle fall si fra om det som frustrerer deg.
Jeg synes det ville være meget fair å legge det frem akkurat slik du har gjort her, nemlig at du ikke har hastverk med å komme deg bort, men at utkikksposten er bemannet. En noenlunde rasjonell motpart bør sette pris på tilbakemeldingen og sjansen til å legge seg i selen, snarere enn å bli skuffet. Alternativet er tross alt at oppsigelsen kommer som lyn fra klar himmel, og sannsynligvis ganske ugjenkallelig, og da er det i min øyne lov å være litt skuffet.

Jeg er ikke helt sikker på om en overordnet nødvendigvis føler så mye lojalitet overfor en ansatt som meddeler et ønske om å slutte. Fremtidige omstruktureringer, planer eller nedskjæringer kan fort føre til at man plutselig blir sett på som en ansatt med "ønsker-å-gå"-lapp på. Spesielt i det private har jeg selv opplevd at slikt bidrar til at man fort kan befinne seg i alt annet enn en trygg stilling.

Jeg hadde søkt på jobber og bedt om at referanser må innhentes etter avtale. Dersom en eventuell fremtidig arbeidsgiver vil ha slike referanser, ville jeg forhøre meg med vedkommende om referansen må være fra en overordnet eller en kollega og tatt det derfra videre. Jeg hadde ikke varslet noen på arbeidsplassen om mulig referanse, så lenge dette ikke kreves fra noen jobber du har søkt på.

En samtale på jobben der man uttrykker misnøye med stillingens innhold uten å nevne at man søker på andre jobber kan fort medføre spørsmål om man har tenkt å slutte. Da må man kanskje uansett legge kortene på bordet, siden man trenger en referanse senere likevel. Greit å ha tenkt gjennom på forhånd.

Martin

Headhuntere er veldig godt kjent med denne problemstillingen, og er selvfølgelig vant til å håndtere dette.

I min stituasjon var det aktuelt å oppgi tidligere referanser, samt oppdragsgivere jeg hadde jobbet med. Jeg oppga også navnet til sjefen, men understrektet at han kun skulle kontaktes etter klarering fra meg. De ringte da to av disse, før første intervju.

Etter to intervjuer/tester mente de at de hadde godt nok grunnlag for å anbefale meg til jobben, men ønsket å få bekreftet inntrykket fra min sjef.

På det tidspunktet var det også naturlig å informere sjefen, for å gi min daværende arbeidsgiver en mulighet til å eventuelt tilby bedre betingelser.

Jeg tror ikke det er så mange sjefer som snakker nedsettende om kollegar, for å beholde dem. Det ville uansett komme arbeidstakeren for øre, og gjøre klima temmelig surt.

En annen sak er at sjefen kan unnlate å gi deg nye oppgaver dersom han vet at du søker deg andre steder.

Jeg stemmer for denne, det er en ganske vanlig å gjøre dette i dag. Det er bedre å være ærlig fra starten, enn å dra en "hvit løgn". Hvis du er aktuell for jobben så ordner det seg for deg uansett. Det kan være mange forskjellige grunner til at folk vil vente med å informere arbeidgsgiver. Uansett, lykke til.

Da kommer jeg til avslutte søknaden med noe slikt som

«jeg ber om at søknaden behandles konfidensielt overfor min nye arbeidsgiver, og oppgir referanser etter henvendelse fra dere.»

Lykken smilte litt mot meg, da en kollega og bekjent kom innom kontoret og fortalte han hadde byttet jobb - med en annen kollega som referanse og uten å informere arbeidsgiver på forhånd. Det gikk helt greit her i huset (selv om det er trist at han slutter).

Skal det holdes konfidensielt overfor din nye arbeidsgiver kan det jo by på enkelte problemer.

Nåværende?

Søren og, må jeg begynne helt på nytt igjen?!?

Nåværende, selvsagt...

Jeg skjønner at det lenge siden jeg søkte jobb sist.

Er det problematisk bare å oppgi relevant arbeidserfaring? Hvis jeg skulle tatt med alle kaffebarer, kjøkken og barnehager jeg har jobbet i opp gjennom årene ville CVen blitt alt for lang, og jeg ser ikke helt vitsen.

Jeg har lært at du skal holde deg til relevant arbeidserfaring når du har nok av den. Hva nok innebærer har jeg forstått kan variere en del, men tipper at du uansett er langt innenfor.

Bare skriv i én setning at du har lang og fargerik ikke-relevant arbeidserfaring fra dine yngre dager, og hvis det er nødvendig så kan du liste den opp i en tilleggs-CV.

Lykke til!

En stor fordel å skreddersy cv for akkurat den jobb du søker nå, du kan evt vise til en "full" cv på nett, e.l. All erfaring du tror er relevant og den som gjør deg attraktiv skal selvsagt med...!

Hvorfor det?
Hvis stillingen går igjenom rekrutteringsbyrå er det er ikke helt uvanlig at man ønsker å holde det konfidensielt både for nåværende og evt. ny arbeidsgiver
Spesielt hvis dette er konkurrerende firma til nåværende arbeidsgiver.
På et punkt vil selvfølgelig dette bli umulig med ny arbeidsgiver, men det er ikke uvanlig i deN innledende fasen av utvelgelsen.
Nå forsto jeg det slik på trådstarter at dette kunne være en slik situasjon. Siden kompetansen var spesiell.

Når det gjelder referanser, hold disse vekk fra nåværende arbeidsgiver. Noen av grunnene er allerede gitt i tråden. Det er mulig dette ikke er like positivt for nåværende arbeidsgiver at du har kommer så langt i "se etter ny jobb prosessen" at du trenger referanser.
Det er noe helt annet å ta en samtale med overordnede om du ønsker nye utfordringer/ høyere lønn og la det skinne igjennom at hvis ikke vil du starte en prosess om å se deg etter et nytt arbeidssted.

Min erfaring er ikke at referanser blir brukt som sannhetsvitne på at det du sier du kan er korrekt. De er ofte rette mot gjennomføringsevne, resultatorientert, positiv, samarbeid osv. Dette kan kan tidligere arbeidsgivere svare like godt på som nåværende.

Dette går ikke gjennom et rekrutteringsbyrå. Jeg søker rett til potensiell arbeidsgiver. Jeg har etterhvert oppfattet at det er ganske vanlig å be den man søker til å behandle søknaden konfidensielt overfor nåværende arbeidsgiver, og jeg kommer til å gjøre det i dette tilfellet.



Jeg har en kollega her som kan være en like god referanse som nærmeste sjef. Ikke når det gjelder autoritet, men når det gjelder kunnskap om hvordan jeg jobber og hva slags arbeidskollega jeg er. Hvis det blir aktuelt, kommer jeg til å spørre ham. Andre som har søkt jobb på tilsvarende måte her i huset, har også unnlatt å bruke sjefer, og spurt nære kollegaer.