Teknikk ved stående sykling (i bakker)

Gjør det som faller deg naturlig inn. Hva som passer Contador, Mosquera, osv. passer sjelden andre. Alle er ulike. Selv proffene har store variasjoner.

Et rundt tråkk i stående stilling hørtes rart og til og med kontraproduktivt ut om du spør meg. Når man reiser seg er det oftest for å bruke kroppsvekten til å avlaste beina, altså kraft nesten rett ned. Av egen erfaring, etter mye tull og tøys underveis på treningsturer med tråkkteknikk og liknende, er det ikke enkelt å ha et rundt tråkk i stående stilling. Man får heller ikke brukt kroppsvekten ned i pedalene om man skal ha et skikkelig rundtråkk heller. Da faller litt av poenget med stående sykling bort.

Om du absolutt har lyst på et rundt tråkk ville jeg gjort det sittende. Da slipper du å bære vekten til resten av kroppen som går til spille med en gang man begynner å jobbe med rundtråkket.

Mulig at du ikke trenger helt rundt tråkk, men at du bør nærme deg det i bratte bakker tror jeg kan være en fordel.

Et rundt tråkk i stående stilling hørtes rart og til og med kontraproduktivt ut om du spør meg. Når man reiser seg er det oftest for å bruke kroppsvekten til å avlaste beina, altså kraft nesten rett ned. Av egen erfaring, etter mye tull og tøys underveis på treningsturer med tråkkteknikk og liknende, er det ikke enkelt å ha et rundt tråkk i stående stilling. Man får heller ikke brukt kroppsvekten ned i pedalene om man skal ha et skikkelig rundtråkk heller. Da faller litt av poenget med stående sykling bort.

Om du absolutt har lyst på et rundt tråkk ville jeg gjort det sittende. Da slipper du å bære vekten til resten av kroppen som går til spille med en gang man begynner å jobbe med rundtråkket.

Er det lengre klatringer der du stivner før toppen er innen rekkevidde, er det lite å tjene på å stå mer enn å sitte.

Det kommer an på om man har kyllinggir eller ikke. Siden jeg, som alle vet, ikke liker å synse så har jeg akkurat vært ute og tatt 1481 høydemeter med dybdeanalyse av mitt stående tråkk, til ære for denne tråden.

Min konklusjon er at kun i de verste oppoverkneikene, som f eks opp 1,7 km med 13% i snitt kjenner jeg at jeg kanskje bruker litt opptrekk. Ellers opplever jeg det som at rytmen for mitt vedkommende er da jeg står og tråkker og har et gir og et tråkk som gjør at bakfoten såvidt "faller over" klokken 12-posisjonen. Dvs null opptrekk, bare en jevn rytme hvor all kraft blir gitt i nedtråkket.

Når jeg syklet Lysebotn hadde jeg letteste utveksling på 39-27

Kyllinggir altså. Dagens tur ble tatt med 39-25 som letteste. Men jeg må innrømme at jeg måtte stoppe to ganger i den verste bakken for ikke å dø på meg. Med tredelt eller kompaktkrank ville jeg sannsynligvis ha cruiset opp uten å kjenne motstand i det hele tatt.

Å prate om rundtråkk blir nok litt misvisende, det er jeg enig i. Men å bruke opptrekket aktivt i stående sykling fungerer bra for mange (de to det er linket til inkludert), og min erfaring er at jeg da tar i bruk muskler jeg ikke bruker spess mye når jeg sitter. Altså fremdeles avlastning.