Kjenner man produktet på navnet?

Et lite apropos til "Kjenner man folk på sykkelmerket?"-tråden.

Ikke alle produktnavn gir utelukkende positive assosiasjoner. Og noen er verre enn andre. Lite gjennomtenkte navn henger ofte sammen med litt "jalla" produkter og det bør kanskje av og til ringe en liten bjelle. Her er en belgier som lærte det på den harde måten.

Er det stygt å le når man leser noe slikt?
Produktnavnet må dessuten være ett av de mindre gjennomtenkte som jeg kommer på.

I belgisk amatørsykling florerer dopingsakene. Denne saken føyer seg bare inn i rekken over mer eller mindre unødvendige tilfeller.

Å ta Crack, kjøpt over disk eller av pusheren på hjørnet, er dog aldri lurt.

Unektelig ganske festlig med navnet, ja.

Men methylhexanamine er jo faktisk et problemstoff ettersom det stoffet står oppført med sitt "kjemiske navn" på dopinglista, mens det markedsføres under ett utall andre navn. Det har vært svært mange positive tester på methylhexanamine i det siste. I veldig mange tilfeller dreier det seg ikke om forurensede produkter, men nettopp at stoffet står oppført under et annet navn i innholdsdeklerasjonen.
Var blant annet noen norske volleyballspillere som røk på dette for en tid tilbake.

Destod større grunn til å styre unna Crack og andre artige produkter. En god huskeregel er at om noe presenteres som å ha prestasjonsøkende effekt er det enten ljug eller doping...

Er dette med kosttilskudd virkelig nødvendig for å prestere på dette nivået? Kan man ikke få til dette med brødskiver med brunost og syltebærtøy. Jeg har liksom ikke inntrykket av at Bjørgen og co. knasker tabletter og drikker shaker fra mer eller mindre lugubre søreuropeiske produsenter - men det er mulig jeg tar feil.
Uansett er det 100% utøverens ansvar å sørge for å ikke få i seg ulovlige stoffer - uansett hvor disse måtte komme fra.

Men altså, spørsmål; må man drikke pulver for å bli dritgod på sykkel? Gjør dere det?