Hva slags jobb skal Carl se seg om etter nå?

Du vil nok finne venstrepolitikere som misliker LO/Ap-samarbeidet også, sannsynligvis mennesker som ser på seg selv som idealister og moralske, og fnyser over degenerering av politikk til en kynisk krig om å skaffe egen gruppe så mange fordeler som overhodet mulig på tvers av rettferdighet. At slike mennesker muligens bare er egoistiske selvbedragere, det er en annen sak.

Jeg syns det er rart at ikke flere partier åpent flagger sine sympatier for å gjøre seg mer tydelige på hvilke grupper de fisker etter. F.eks, "partiet for deg som er lønnsmottaker i privat sektor," "partiet for deg som tjener på mindre stat," "partiet for deg som har hus, bil og hytte." Du støter folk fra deg, men vinner også folk som er vanedyr og ikke ellers ville snoket fram alle nye småpartier. Anders Lange bakte jo sin agenda inn i partinavnet.

Det handler jo om andre ting enn penger.

Feks arbeidsmiljø, arbeidstid mm.



e

Det er vel hevet over en hver tvil at Carl I. er en sutrekopp, og at kona er om mulig enda verre.

Den virkelige grunnen til at Carl I. ikke kunne få jobb i Nobelkomiteen er naturligvis at vi allerede har fått nok av "Kongo fra Bongo" utspill fra dagens eminente leder av komiteen. Samtidig skjønner jeg godt at Carl I. blir litt sur og føler seg forbigått med tanke på nettopp dagens leder, som tidvis har fremstått som mer eller mindre oppegående. At den mannen kunne bli statsminister er jo smått utrolig.

Forøvrig...


Nei, men det er nå for sent å motbevise siden du allerede har sagt de fortryllende ord

Tror (håper) de fleste her så ironien i den, basert på hva slags innlegg jeg svarte på

Jeg fikk det utrolig nok med meg

Tenkte akkurat det samme.

Helt enig, og trådstarter peker jo på Carl i denne saken - og ikke FrP. Carl har tydeligvis ønsket denne nominasjonen som en æresutnevnelse basert på sin lange fartstid, og ikke nødvendigvis fordi han er den beste kandidaten fra FrP til å sitte der.

Liten tvil om at FrP har riktig fokus sånn sett.

Og nå går jo Carl og Eli inn i oposisjon mot sitt eget parti, noe som jo bare er tragisk å lese om. Forsidene på både VG og Dagbladet er preget av Eli sine særs lite smarte personangrep, og en snurt Carl som har blitt fratatt favorittleketøyet sitt, og ikke fikk nytt.

Media koser seg nå

Carl har jo egenhendig skapt FRP, og er selv ansvarlig for grunnlaget for kulturen i partiet. Han burde være glad for at partiet tar en klok beslutning.

Kunne vi sett for oss Kåre Willoch (med fruen på slep), sutrer i VG fordi Erna og Høyre ikke ville instille han som kadidat til en prestisjefull stilling? Som i tillegg ville være på kollisjonskurs med partiets politikk.

At han klager over partiet generellt, blir jo litt som foreldre som klager over at barna deres har fått dårlig oppdragelse.

I denne saken er det hundre indikatorer på at fyren mangler selvinnsikt.

At Eli kommer med pekefingeren, og liksom skal gi Siv Jensen en lærepenge, er jo enda mer latterlig.


e

Min tanke:
Carl har skapt et sterkt opposisjonsparti på høyre side. Mange av velgerene har tradisjonelt stemt FrP for nettopp å opponere mot sittende styre. Når FrP under Siv Jensen nå tilpasser seg en mulig deltakelse i en fremtidig borgerlig regjering stemmer dette dårlig med Hagens personlighet og natur -kanskje dermed ikke unaturlig at de skiller lag.
Siden mange av velgerene i stor grad har stemt like mye på Hagen og hans skarpe kommentarer som på partiprogrammet tror jeg også at denne uroen mellom "det nye FrP" og Carl I Hagen vil forårsake en ganske betydelig reduksjon av partiet.

Rent politisk savner jeg tiden med gode opposisjonspartier på fløyene, FrP og SV ga regjerende partier den nødvendige stimuleringen for å hindre politisk slagside. I dag er SV marginalisert i regjeringssamarbeid og en tapt røst, FrP er stuerene og kjedelige -de få kommentarene som er igjen er kjedelige og går på person, ikke politikk.

Og ikke minst: Hvem skal fange opp ekstremistene?

Hele saken vitner om at Carl og Eli er mer opptatt av retorikk og antall stemmer enn av reell politikk.


e

Han FrP karen (mener du forresten han som var østpå eller han som var vestpå?) har vel (begge) innrømmet skyld, i motsetning til han AP ordføreren der saken vel er under etterforskning, og ordføreren ikke har erklært seg skyldig. Om AP mannen blir funnet skyldig er det nok få som går av veien for å rakke ned på utilgivelig oppførsel. Men inntil da får vel uskyldig inntil man er funnet skyldig gjelde?

Forøvrig er det vel etterhvert tvilsom om svaret på det eldgamle spørsmålet "Hvor dum går det an å bli" likevel lyder "Som Liv Løberg". Det ser ut til å dukke opp flere svaralternativer etterhvert.

For the record: Ikke Ap mann. Ei heller FrP.

Sp?

Anyhow....Eli Hagen må jo være guds gave til tabloidjournalister :-)

Det har ikke gjort at FRP har fått regjeringsmakt, som har vært et uttalt mål for partiet, så hvor vellykket strategien har vært i praksis, kan diskuteres.

De har jo alltid hatt høyere oppslutning når det ikke er valg, i motsetning til feks. AP, som lider av slitasjeskader mellom valgene, men som har greid å mobilisere når det gjelder.

FRP sitter jo i mange kommunestyrer, men da ser vi ikke så mye til de stemmesankende symbolsakene som rikspolitikerne fronter partiet med.



e

Dette skyldes nok litt det KTL skriver, at FrP tiltrekker seg velgere som kun vil protestere mot sitt eget parti mellom valgene - og da gjerne i enkeltsaker. Men når valget kommer, så er de mest enige med andre partier på helheten.

På ett dekk full av løse kanoner.

tenk hva som skjer når hun oppdager at han fortsatt er utro med en russisk negerspion!

Jeg bare sitter og venter på den dagen Siv stiller opp på Stortinget med like stort hår som Eli.

Åh, ja. Jobben til Carl. Bare å fortsette som frisør, så klart.

Jeg vil vel forsiktig antyde at det antakelig er bedre å sitte i regjering uten å få gjennomslag for alle kjernesakene kontra å sitte utenfor og ikke få gjennomslag for alle kjernesakene.

Et programfestet mål kan ikke nås uten at man sitter i en ettparti-regjering og selv ikke DET er noen garanti. De velgerne som ikke forstår det, bør ta seg et lite grunnkurs i de aller enkleste regjeringspolitiske prinsipper.

Ikke en gang en ett-parti-regjering med flertall på Stortinget kan regne med å få gjennomført alle sine programfestete mål. De økonomiske realitetene vil ofte ødelegge for det.

Akkurat det jeg har hørt rundtom og. Mange som før stemte Frp ikke gjorde det under sist kommunevalg pga endel prinsippløs/veik håndtering i det siste. Kan være mange av de 40 pst som ikke stemte var Frp folk som protesterte og de andre partiene klarte å mobilisere. Ut fra valgresultatet virker det plausibelt og.

Hvis man forsiktig skal evaluere perioden etter at SV gikk inn i regjering opplever vel jeg det slik at politikken generelt bikker over mot høyre og ikke mot venstre som en Ap-Sv-regjering burde gjøre (til tross for at SV har fått igjennom noen av sine kjernesaker). Oposisjonen på høyresiden, Høyre og FrP har vokst og opinionen er tydelig høyrefarget. Ap som har den reelle makten tilpasser seg opinionen/opposisjonen for ikke å bli unødig upopulær, dermed dreier hele politikken mot høyre. Hadde vi fått en Høyre-FrP-regjering er jeg overbevist om at det motsatte ville skje -vi ville få en styrking av Ap og ikke minst SV, bygget på klok og nødvendig motstand mot regjerimgen.

Norge er et sentrumsland -og vi trenger gode og sterke oposisjonspartier som balanserer opinionen. Før Kristin Halvorsens SV gikk inn i regjering og med Carl I sitt FrP hadde man nettopp dette. I tillegg lå disse partiene tilstrekkelig langt unna sentrum til at de også kunne fange opp ekstremisme og til en viss grad ufarliggjøre denne -kanskje mer relevant enn noen sinne?

Resultatet for velgerne blir vel uansett det samme