Dugnadsangst?

For å minske presset på noen få ildsjeler er det ønskelig at flest mulig er med og drar lasset. Men hvordan får man med seg mer enn en brøkdel av medlemsmassen? Hvordan er det rundt om i klubbene, er det vanskelig å engasjere folk? Og hva gjør man for å få de med?

Nå har jeg ingen utdanning eller særlig erfaring med det, men jeg så et interessant psykologiforedrag om temaet. Hovedbudskapet var vel at om du skal få folk til å utrette noe bør det både være frivillig og med "minst mulig" av belønning. Pskologien bak det var at mennesker som gjør noe gratis, føler et behov for å validere for seg selv hvorfor de gjør det. "jeg gjør dette gratis, altså må jeg syns dette er morro". Det er om å gjøre å unngå følelser som "jeg gjør dette fordi jeg må" eller "jeg gjør dette for en kjip lønn". Folk som jobber gratis og frivillig for noe har en tendens til å lure seg selv til å mene at de har det morro

Stikkord kognitiv dissonans http://no.wikipedia.org/wiki/Kognitiv_dissonans

Hva med å motiver dem til å tenke "jeg kommer til å få det moro - det er min lønn"

funker kanskje ikke, det være moro å utføre dugnaden der og da

med dugnad følger grillpølse i brød/lompe med, så si att du som holder dugnad holder grill så får den som vil ta med pølser evt anna mat de vil spise og vips så ser folk det som noe annet enn en ting de vil slintre seg unna.

dugnad er en finfin ting som er til for og benytte seg av, jeg Elsker dugnader som kan hjelpe meg i og ha det bedre med min hobby:)

Bare husk å ikke ta frem pølser og pils før alle oppgavene er utført. Ellers så legger alle ned arbeidet, spiser, drikker og koser seg og så tropper de av etter hvert som de er mette og så står man der alene til slutt med enda en låvevegg som skulle vært malt.

Lag og send ut arbeidslister i forkant og be medlemmene bytte internt hvis oppgaven ikke passer i omfang eller tid. Vips, så er ansvaret plassert (og de passive medlemmene vil be om at du brenner i h.....).

Morsomt at du nevner dette - jeg har praktisert dette i snart 10 år med ulike former for frivillig arbeid.

Jeg har ikke så mye å bidra med dessverre - frivillig arbeid og dugnadsinnsats er utrolig vanskelig. En liten brannfakkel; se på årsmøtet i NOTS, et par timer avsatt midt i uka. Hvor mange var det som tok seg tiden til det? Det er den ene gangen i året hvor innspill er viktig og tilbakemeldinger blir tatt opp i felles fora.

De siste ~10 årene har jeg lagt ned tusenvis av timer på alt av dugnader og frivillig papirarbeid. Motivasjonen har vært som DagRS beskriver - jeg forteller meg selv at, tross alt, så er dette gøy. Og det gir resultater, om enn på en aldri så liten skala.

Den formen for belønning er viktig, for betaling uteblir. Hvordan man klarer å få folk over i denne "modusen" er jeg veldig interessert i å få vite mer om, for der sliter jeg hver eneste dag.
Senest forrige uke var jeg i et årsmøte der det møtte totalt 9 personer, av en medlemsmasse på ca 1000 personer. Av disse var 7 tilknyttet ulike råd, dommerstab, ligasystem o.l. i organisasjonen og således mer eller mindre forpliktet til å møte.

Ett virkemiddel som har dukket opp gjentatte ganger, er å få frem HVA som skal gjøres på en enkel måte. Mange i lederstillinger "gror fast" og ser ikke at andre har problemer med å identifisere samme problemstilling. Dermed blir masse arbeid stående urørt, fordi ingen av de øvrige medlemmene skjønner hvordan de skal angripe problemet.

Dette er vi i ferd med å løse gjennom å lage "arbeidsmaler" som gir et slavisk system for hvordan ting skal angripes og løses, og hvordan man konkluderer.

I praktisk sammenheng er det kanskje vanskeligere, og litt vel tidkrevende å beskrive hver bidige oppgave. Men skal man få noen inn i den indre sirkelen som gjerne oppstår, så må man også ta seg tid til å forklare og drive lobbyvirksomhet for hvorfor man holder på med det man gjør.

Det ville nok hjulpet litt på om man slapp mer informasjon om hva man som styre jobber med,for mitt inntrykk som medlem i flere foreninger/klubber er at man ikke gir ut informasjon som medlemmer etterspør.

Fullt mulig å streame ett årsmøte også,og noe jeg ville gjort hvis jeg selv styrte med sånt.

Er ikke lett å vite hvor viktig en sak er når man ikke engang vet at den saken eksisterer.
Så informasjons deling er noe mange burde lære seg IMHO.

Har vært på noen av nabolagets velforenings dugnader,og takket være dugnader så har man skøytebane 100m nedenfor meg(neste år så tenke jeg å lære bort litt basic sykkelmekking og sånt på vårdugnaden,og kanskje få satt igang bygging av en liten pumptrack ).

Det kom jo ikke fram i første innlegget at det gjaldt sykkelklubb, men det gjør det altså. Jeg tenker at det kan være mange grunner til at man ikke bidrar i særlig grad, f.eks. i forbindelse med rittarrangement: lyst å sykle selv, vet ikke hva som skal gjøres, blir ikke spurt, opptatt på datoen, har ikke lyst å gjøre noe...

Jeg syns igrunn dette er skikkelig vanskelig. Egentlig har jeg lyst å sette opp liste og bare være skikkelig upedagogisk Men hvor mye vinner man på det? Ikke hensiktsmessig å ha mange sure medlemmer heller... Går jo an å ty til den norske dugnadsånden, men kanskje den er mye mindre nå?

Ha fokus på hva dette gir den som deltar, hva betyr min deltakelse konkret for utviklingen av klubben og det tilbudet den gir.

For hver rittdugnad man deltar kan man f.eks å gratis deltakelse i et annet ritt klubben arrangerer. Det koster jo litt å delta i ritt, mulig dette vil friste noen, samtidig som det ikke koster klubben noe i rene kroner. Annen dugnad som preparering av løyper og lignende gir jo selvsagt noe konkret igjen i form av en plass å trene.

Utfordringen er vel å se at dugnaden også blir til nytte for en selv. Ildsjelene som bare tenker på fellesskapets beste og ikke seg selv finnes nok, men i stadig mindre grad.

Eksempelvis er jeg støttemedlem i IF Frøy og ble ganske overrasket når det kom oppfordring til dugnad. (Et støttemedlemskap er kun økonomisk støtte, man bruker ingen tjenester i klubben)

Tilsvarende har jeg ikke stilt opp på dugnad i NOTS Oslo, har ikke satt mine hjul (eller ben) i Nordmarka i år og blir ikke motivert av en dugnad der. For min del er det primært Sørmarka som gjelder, samt at jeg slenger innom Østmarka en sjelden gang.

Men jeg stiller opp uten unntak på dugnad i den lokale båtforeningen og er sågar i styret, tilsvarende har jeg brukt hundrevis av timer i forbindelse med opparbeidelse av vann&avløp til medlemmene der jeg har hytte bare i år og leder foreningen som er registrert i Brønnøysund og det hele. Felles for de to siste er at det engasjerer og jeg ser en umiddelbar sammenheng mellom egen innsats og nytteverdien for meg selv. Egoistisk? Kanskje det, men sånn er det nå.

Jeg tror ikke psykologen som holdt dette foredraget selv har prøvd å få folk til å melde seg for å gjøre noe når man "annonserer" etter hjelp.

Problemet er at når man sender ut e-poster, eller annonserer på klubbsider, sitter alle og tenker at "dette gjelder ikke meg" eller "det er sikkert noen andre som melder seg". Man kan gjerne prøve å forklare at om ingen melder seg vil rittene bli avlyst, men størsteparten av medlemmene vil likevel forholde seg passive. Den norske dugnadsånden er nok nedadgående, folk har god råd og mange ville nok glatt ha betalt seg ut av "problemet" om man kunne.

I vår klubb har vi løst det med at alle medlemmer ved innmelding får beskjed om at man må påregne 1 rittvakt/dugnad/e.l. i året. Man setter folk opp på lister med beskjed om at de må gi beskjed hvis de ikke kan stille og at de da blir satt opp en annen dag. Noen sure meldinger dukker nok opp, men i det store og hele er vel folk inneforstått med at dette er noe som må til. Påminnelse sendes ut noen dager før arrangementet. Med et slikt system må man bare passe på å ta høyde for at en del ikke dukker opp på dagen likevel, og sette opp noen ekstra.