Nakamura 2012

Så ut til å fungere greit på UltraBirken. Men der er det jo mye grus da ;-)

Var ikke det en HR? Uten at det forandrer så mye.

Syklarna fungerar väl också i terränget men kanske inte optimalt. En hardtail är ju inte heller alltid optimal i terräng och borde kanske inte få sälgas på grund av det?

Men egentligen är ju det du skrev helt i tråd med det jag skrev. Att grus sykling kallas för terräng sykling medför en del "problem". Min lösning är endå inte att kritisera de som lagar syklar för grusritt.

Nakamura Grade 9

Nei, det forandrer ingenting, poenget var at de kan fungere i terrenget også.

Med tredelt krank blir kjede veldig slakt når du sykler på minsteklinga. Noe som lettere fører til chainsuck.

Men kjære Erling, du veit jo at jeg bruker 11-28 i terrenget.
Forresten nei, jeg hadde 32 på siste fellestur, men det er rester etter sommerens UB som jeg ikke har byttet ennå.

Nope, det heter granny.....på genuint norsk.

Hmm, tror det var nytt for mange av oss at stort sett ingen MTB produsert fram til ca 2009 ikke fungerte i terrenget, for det var vel omtrent da SRAM og Shimano fant ut at alle måtte ha 2x10. De fleste MTB var vel 3 delt frem til da, og jeg kan ikke huske at chainsuck var et så uoverkommelig problem med 3 delt. I gode gamle dager var jo faktisk laveste utveksling på XT og XTR ofte 26 foran og 28 bak. Godt at Norgescupen, Grundig World Cup og NORBA rittene kun foregikk på flate asfaltveier på den tiden
Ritchey hadde jo 2 delt 2x9 på 90 tallet, men det ser ut til at markedskreftene til SRAM/Shimano var det som måtte til for at folk endelig skulle skjønne hvor nærmest umulig det er å vri venstre twister noen grader og legge kjedet ned på en 22t klinge. Evt gi triggeren et lite klikk for de som bruker det.
Men: 2 delt har også sine fordeler. Selv bruker jeg en tredelt krank der jeg har tatt av minstedrevet, så jeg har 32/44 foran og 9 delt 12/27 bak.
Jeg har en 9 delt 11-32 på dagligsykkelen akkurat nå. Sprangene mellom girene er så store at det blir vanskelig å holde optimal frekvens, enten litt for tungt eller litt for lett i de fleste hastigheter. Med 11-28 kassetten er det mye lettere å holde riktig frekvens, og det er kanskje grunnen til at butikkene våre selger 11-28 kassetter i bøtter og spann og butikkrepresentantene som er med og spec'er syklene ber oss bruke dem på sykler med 22-32-44 krank. Ser ut til at Sportslageret (Everest) og Sport 1 (Xeed) gjorde samme erfaring.
28t vs. 32t betyr også kortere kjede og dermed mindre fare for chainsuck.
Hvis 22/28 utveksling er for tung for bruk i terrenget er det jo bare såvidt at en 11-36 kassett vil fungere i terrenget når den brukes sammen med den klart vanligste 2 delte utvekslingen , nemlig 28/42. Hvor mye større klinge trenger man for å matche førstegiret på 28/42 2x10 oppsett når man har 22t foran? Hint: svaret er 28,3.
Med trippel krank med 22t minsteklinge er man derfor innenfor 1% av 11-36 kransen med den vanlige 28/32 kranken. Skal man matche førstegiret på et 11-32 og 22t oppsett må man opp på en 41 krans med et 2 delt 28/42 oppsett. Selv med 26/39 krank (som er nærmest uselgelig på en sykkel i Norge) må man få laget en 38 krans for å matche 22/32 utvekslingen.Vi ser altså at med 22t foran og 28t bak matcher vi det letteste giret med todelt 28/42 og 11-36, så argumentet med at 22-28 ikke er lav nok førstegirsutveksling holder ikke hvis man ikke samtidig innrømmer at 28-36 utvekslingen også er for høy.
Fordelen med det todelte 28/42 og 11/36 oppsettet er da at man slipper å gire ned til en 22t minsteklinge for å komme ned på denne 0.78 utvekslingen, men dette var relativt overkommelig fram til ca 2009, og i følge overraskende mange er det fortsatt forholdsvis overkommelig.
Vi får i tillegg en lengre topputveksling med 44-11 istedenfor 42-11, noe som svært mange norske brukere setter pris på.
La oss se på noen andre aspekter:
Med 9 delt og 11-28t er det i snitt 1.88t mellom hvert gir. Med 10 delt og 11-36 er det i snitt 2.5t mellom hvert gir, altså mer enn 20% større sprang, så det er vanskeligere å holde optimal frekvens. Vi må ned på 11-30 på 10 delt for å matche stegene mellom girene på en 9 delt 11-28 krans.
Pris: OEM prisen på XO triggere er ca fem ganger så høy som XO twistere. De veier også mer, og fra et funksjonsstandpunkt vil de fleste foretrekke twisterne. Nesten alle SRAM sponsete ryttere valgte i hvert fall twistere da 9 delt fortsatt var enerådende.
Går man ned på X9 nivå på triggerene er prisen en del lavere, men vekten er igjen høyere, og å bytte ut XO nivå komponenter med X9 er ugunstig fra et markedsføringsstandpunkt.
En todelt krank som er på kvalitetsnivå som f.eks en tredelt Stylo koster ca. 60% mer OEM.
En 9delt 11-28 krans både koster og veier relativt lite. Selv de rimeligste 10 delte 11-36 kransene koster betydelig mer og veier ca 150g mer.

Et tidelt 11-36 oppsett med 28/42 krank gir altså den fordelen at man slipper å gire ned på bestemorsklinga de gangene man trenger veldig lav utveksling. Med 3x9 og 11-28 må vi altså gire en gang for å komme ned på samme lave utveksling, men vi har egenskapene som vi nevnte over:
Samme laveste gir som 11-36 og 28/42 oppsett
Ca 5% høyere utveksling på toppgiret
Tettere steg mellom girene for lettere å holde optimal kadens
Vi kan bruke det som etter manges mening er den beste skifteren noensinne, nemlig XO twister
Disse skifterne koster OEM en femtedel av XO triggere, evt. halvparten av X9 triggere og veier mindre enn begge.
Betydelig rimeligere krank som veier ca det samme selv om den har en ekstra klinge
Mulighet til enkelt å montere 46t eller 48t for de som vil ha monster utveksling
Mye rimeligere frikrans som også er betydelig lettere.
Mulighet for å sette på 11-32 eller 11-34 krans for de som vil ha laveste utveksling som tilsvarer 11-41t eller 11-43t kranser på det tidelte oppsettet på bekostning av lengre steg mellom girene og en del ekstra vekt på kassetten.
Den nidelte sykkelen med XO twistere har altså disse egenskapene i tillegg til at veil pris ut av butikk vil ligge ca 3500kr under en tilsvarende sykkel med 10 delte X0 triggere og ca 2000kr under en tilsvarende sykkel med tidelte XO triggere.
I tillegg er den ca 200g lettere for de som setter pris på slikt.

På high end er både kranker og kassetter så velutviklet at vektøkningen og også prisøkningen på 2x10 er minimal. Man har fortsatt ulempen med kortere topputveksling og lengre steg mellom girene pluss mindre muligheter for monsterlav utveksling for de som måtte ønske det, men 10 delt er enerådende på medium til high end nå. Sannsynligvis mer pga markedspress enn et resultat av at folk har analysert sin bruk og gjort litt matte. For mange er 2x10 et fremskritt, men et 3x9 oppsett kan funke svært bra for svært mange også.

Akkurat det går bra
Vil likevel anbefale at du legger inn årets sponsorer i signaturen slik som du gjorde før.

Katalogen kommer på nyåret. Styrebredde på fulldemp er 640mm. På det meste andre er det 620mm. Utveksling på kassett er 11-36, 11-34 evt 11-32 på 10 delt avhengig av modell. På 9 delt er det 11-32 evt 11-28 avhengig av modell. Det som betyr noe er totalutvekslingen, altså forholdet mellom krankdrev og frikrans, så bare store og gilde kassetter trenger ikke bety at sykkelen er noe mer lett-trådd ;-)

Til rundbanebruk så er ikke dette noe ulempe. Man kan ligge lengre på storskiva med 40 eller 42 som største. Dette gir høyere effektivitet, og mindre girkluss, bl.a. p.g.a. bedre kjedelinje. Tette steg er heller ikke noe fordel, for terrenget er ujevnt, og man kan ikke drive å gire absolutt hele tida. Og som Ole C. skriver, så er det nå veldig vanlig med ett drev foran, og 36-kassett bak.

Denne tråden har for alvor fått meg til å innse at jeg bruker altfor mye tid her inne..
Espen: mye bra, lykke til med salget.
Til resten: kos dere videre.
Jeg tar vinterferie..

Likte bamsemumsklinge Bortsett fra at eneste grunn jeg ser til å bruke denne er på GRUSomme klatringer...

hehe. Synes lesingen her er interessant jeg. Mange bra aspekter i innlegget ditt Espen W.

Bruksområdet du legger deg på ser ut til å være grus-racer-aktig. Argumentasjonen om "lett nok" og "tung nok" kjøper jeg. Min gamle 22(f)/32(b) er tyngre enn 24(f)/36(b). Jeg kunne like vel tenkt meg å beholde 44(f)/11(b), men nye sykler med to delt front har i mange tilfeller 42 på store klingen. Det er da snakk om grusracer her.

Vil egentlig ta dine påstander inn i min begrunnelse (utelukkende positiv her jeg nå):

1. For grus/lett sti vil jeg ha 2x10 der front ligger på 44/30 og 32-11 kassett bak. I praksis vil man da ha 14 brukbare gir da en del av utvekslingene overlapper hverandre. En har utveksling fra 0,94 til 4.

2. For terreng/klatring/grov sti vil jeg gjerne også ha 2x10 der front ligger på 38/26 og 36-11. Tette sprang er vel og bra, men lav utveksling er også viktig i bratte partier. I praksis vil man her ha 13 utvekslinger fra 0,72 til 3,45. En av de større fordelene her er 38-drevet foran. Jo mindre det er jo bedre er det å komme seg over stygge steiner osv. Det ugjør bare ca 15mm ekstra klaring, men det er det definitivt verdt når man ikke bruker tyngste giret uansett.

Uenig. For grov sti klarer man seg med 32T foran til 90% av all sti. Evt. kan man gå opp på 34 eller 36 hvis man tråkker fort nedover. Relativt mange stisyklister har de siste årene innsett at bestemor-/bamsemumsklinga er dødvekt og storeklingen er dårlig sagblad for tømmerstokker eller legger, evt. veldig takkete beskyttelse av resten. Nå som 36T som største har kommet, har det kommet enda færre argumenter for noe som er mindre enn 30/32.

Men dette er ikke i nakamuras/diamants sortiment og er heller ikke relevant.

Men hvorfor ikke kalle en spade for en spade og ha ett grussortiment (ja, kalle syklene for grussykler/lette terrengsykler) og ett terrensortiment (FS og 29-er) - også synlig for kundene.

Espen W: Du sier det er heeelt håpløst å ha "kjempesprang" mellom utvekslingene på en 11-32-kassett. Hvor følsom tror du 90% av markedet ditt er? Spør deg derfor: benytter dere dere av testsyklister som går under "vanlig mosjonist" for å bedømme hvorvidt dette er noe som passer dem?

Jag verkar nog vara rätt spesiel.

Jag använder så gott som alltid minsta klingan (22t) i skogen.
Jag har inga problem med chain suck, vet inte ens om jag har fått det någon gång.
Jag använder ofta i långa branta och tekniska backar 22/32 och använde 22/34 mycket när jag hade det.

Jag tror inte jag är i sämre form och syklar långsammare än de flesta stisyklisterna.

Min nya slx krank sitter också så pass långt ut jämfört med den gamla kranken att kjedjelinjen blir bättre om jag kör på liten fram och liten back jämfört med stor fram och stor back.

Ang benevnelser så er det et godt spørsmål, men det er i tilfelle noe hele bransjen må bestemme seg for slik at man unngår forvirring. Det er jo etterhvert mange merker (også utenlandske) som har modeller som er mer skreddersydd for Birken/grus/rask sti enn grov sti.
Det gjelder spesielt de dyreste/raskeste modellene fra de forskjellige merkene, hos oss er det 50K modellene av 29 og 26 på Diamant og Nakamura. Hvis vi ser på f.eks en volummodell som Nakamura sykkelen til 14.999 (Grade 5.0) vil jeg ikke kalle det en ren Birken sykkel, men mer allround, med Race King 2.2 dekk, trippel krank, 100mm Manitou Minute gaffel, 62cm styre og 0.78 utveksling på laveste gir (tilsvarer 11-36 krans på 10 delt)

Når det gjelder 29ere tror jeg det vil bli folkesykkelen etterhvert, så disse vil gå fra å være mer utpregete stimodeller til også å inkludere et stort antall sykler satt opp for typisk norsk (les Birken type) bruk, med stive gafler, osv.

11-32 kassett: som jeg nevnte over vil denne sammen med 22t kunne gi en utveksling som er betydelig lavere enn det som er tilgjengelig med 10 delt oppsett, mao lavere enn hva produsentene nå mener er nødvendig. Siden man "bare" har 9 klinger til rådighet er det derfor dumt å kaste bort en av dem på en utveksling som SRAM/Shimano og brukere som har valgt 10 delte oppsett mener er overflødig.

Jepp, vi har nok av testryttere som er mer av typen mannen i gata, pluss et feedback system fra butikk som gir oss stadig oppdatert info om hva flesteparten av de 110.000+ kundene som kjøper våre sykler årlig foretrekker.
Det var på grunn av feedback fra dette butikkrådet at vi faktisk gikk tilbake fra 2x10 til 3x9 og Gripshift på vår Nakamura modell til 15K (den kostet 18K med 2x10 i 2011)

Jeg har egentlig følgende inntrykk av terrengsykler:

80-100mm (halv/fulldempet): Maraton (MR)
100-120mm (halv/fulldempet): Cross Country (XC)
120-150mm (halv/fulldempet): Sti / Trail / All mountain (AM)
150-180mm (fulldempet): Freeride (FR)
180+mm (fulldempet): Downhill (DH)

Selvfølgelig med ei bøtte avarter og hybrider. Med på kjøpet får en i tillegg en rekke parametre som styrevinkler osv. Når det gjelder gir tror jeg vi er på veg mot 2x10 på veldig mye rart. Og jo lengre opp i dempervandringen man kommer går det mer og mer mot 1x10.

Dagens 3x9/10 tror jeg er mer et behov for en kombinasjon mellom XC og AM. Mange gir å gå på for å kunne kravle sakte opp bakker og tunge gir for fart. Vandringen på demperen er et kompromiss mellom lommeboka og demperlengde. Etter hvert som man begynner å fatte interesse for enten rask XC/MR-sykling går man bort fra bamsemumsen foran. Trivs man derimot i fjellene er stokkutteren foran overflødig.



Enig der. I skogen er det 22t foran som gjør nytten for seg. Mye bedre å ha 22t+32->18 bak å variere med. (etter min mening)

BaronKanon: Jeg tester syklene våre hele sesongen og føler vel jeg fortjener hedersbetegnelsen "høyst middelmådig terrengsyklist".

Bor i Drammen, der er det som kjent en god del kneiker, men jeg har faktisk aldri tenkt at utvekslingen er for tung på noen av syklene vi selger. Hvis man føler 22-28 evt. 27-32 blir for tungt, så er bakken så bratt/ulendt at de fleste "vanlige mosjonister", inkludert meg selv, går av og løper fortere enn man trår.

Det vi derimot får veldig mange spørsmål om er hvorfor det ikke finnes tyngre utveksling. Særlig fra området rundt mjøsa. "Kadens er veldig induviduelt" er inntrykket man sitter igjen med.

Til syvende og sist handler dette om å tilpasse seg det flertallet av kundene ønsker. Det kalles markedsorientering. Ingen av de store rittene (med Terrengsykkelrittet og et par andre ritt som hederlige unntak) inneholder spesielt mye sti. Hvis Birkebeinerrittet, Grenserittet og Raumerrittet endrer navn fra terrengritt til grusritt, så skal vi endre betegnelsen på syklene våre også. Veldig få kunder kommer inn og sier de skal ha en grussykkel. De skal ha en terrengsykkel for å sykle i skogen, enten det er på grus eller sti.

Leif
Diamant/Nakamura

Bra!

Og der ha man kjernen i betegnelsesjungelen: det NCF og arrangører skjønner ikke at å kalle slike ritt for terrengsykkelritt ikke er en måte å vise frem sporten for det den er. Birken f.eks. er en større rekrutteringsarena for landevei enn f.eks. rundbane...

Du har sikkert tallmateriale som støtter denne påstanden, så da fikser du sikkert den linken kjapt. I mellomtiden våger jeg en udokumentert påstand om at Birken er en av de større rekrutteringsarenaene for terrengsykling her på berget, så kan man legge fra seg koketteriet om grus- kontra terrengsykling.

Her må jeg si meg sterkt uenig. Hvis en del såkalte "stisyklister" hadde giddet å løfte nesa si ut av bestemorklinga og alle knotecruxa sine, hadde de kanskje sett at det finnes en verden av TERRENGSYKLISTER der ute som slettest ikke trenger 140mm framme og bak, utveksling lettere enn det som trengs for å ikke kunne bevege seg mens man trør, og en sekk full av bamsemums. Jeg klarer ikke helt å se vitsen med å se på seg selv som mer TERRENGSYKLIST bare fordi man mener at grus ikke er forenelig med begrepet. Jeg må si meg 100% enig med Stig her - det er koketteri. Minner meg om Den Spanske Inkvisisjonen.

Men vad är problemet med att dela opp det i grus sykling och terrängsykling? Varför ska de nödvändigtsvis kallas samma sak?

Hvorfor skal det skilles??? Jeg kjøpte min første sykkel (Spesh Stumpjumper) med Birken 2008 i tankene, men så sent som i år har den vært på stitur i Eiker til tross for at sykkelstallen min har blitt kraftig utvidet siden da. Den er ikke optimal til å herje på blåsti, men hadde jeg bare hatt den ene sykkelen, så hadde jeg jaggu sykla "terreng" med den.

Nei, hva er problemet med å dele opp stisykling i grusstisykling, gresstisykling, stisykling på jordbunn, stisykling med minst 40% røtter, stisykling på glatte røtter, stisykling på ...?

Dette har vi diskutert opp og i mente her før. Søk etter tråden "Hva er sti?". I bunn og grunn er det ikke sykkelen som setter begrensning for hva man kan sykle, men når man tross alt har to hovedtyper sykler beregnet for utendørs tur- og konkurransebruk er det jo kanskje kjekt å holde seg til de to definisjonene; landevei og terrengsykling?

Jag tror det skulle vara bra med tanke på diskusioner runt för lite terräng i terräng ritt och att det skulle göra det mer attraktivt för klubbar som vill laga ritt i terrängen att laga ritt i terrängen då de inte behöver jämföra sig med grus ritt med tanke på antal deltagare.

Möjligt men när en del egentligen skulle vilja sykla racer eller cx på en del ritt så kanske inte dagens oppdelning är helt optimal?