De hundre beste norske platene

Hmm, ser jeg har 4 av platene på topp 10 i samlingen, 2 av dem på frisbee og 2 på sort gull,savner forøvrig Høst på lista

Noen fra stallen hans er jo representert her, men en kar som har satt preg på '90 og '00 tallet er jo Michael Tellé.

Samleplate er kanskje juks, men allikevel er samleren "Tellé" noe av det flotteste fra slutten av 90-tallet. Dette er heller ikke noe "Max Music"-samler, men en samling nydelig elektronika fra Bergen med positive vibrasjoner som fellesnevner. Og et flott cover!

Oh, her var det mye bra! Seigmen, Raga, Dumdum, Jokke, Nils-Petter Molvær, Biosphere, Motorpsyko... Og en del jeg fikk lyst til å høre på. Mange av disse finnes vel neppe på Wimp?

Jo, de gjør det.

Hver gang det blir kåret Norges beste plater er listen overrepresentert av 70-80-tallspønk: Kjøtt, The Aller Værste og De Press er alltid representert overdrevent høyt oppe på listene. Dette tror jeg henger mye sammen med at de som har mest innflytelse på norsk musikk i dag er av den generasjonen som vokste opp med denne musikken. Lag en tilsvarende liste om 20 år, og jeg tror at disse er utelatt.

Savner disse: Ånon Egeland, International Tussler Society (Motorpsycho), Majorstuen, Elias Akselsen, Blåmann Blåmann, og kanskje kunne en av St Thomas tidlige forsvart en plass på lista?

Morgenbladet kårer de hundre viktigste albumene og da er det som skjedde sent '70 og utover '80 essensielt. Konsertscenen eksploderte,antall konserter i de store byene (i norsk målestokk) økte med type dobbelt elns. Jeg har sett statistikk over tallene men gidder ikke rote rundt på webben nå.Det å oppleve band live ble hverdagskost omtrent over natten.Små scener og muligheter for ukjente band til å spille og gi ut materialet sitt var en bieffekt av de største bandenes suksess.Derfor er disse utgivelsene av Kjøtt,The Aller Verste osv.så viktige.Så kan man jo diskutere om de er de beste i historien.Radka Toneff troner øverst på lista og det burde ikke overraske.
At du savner Elias Akselsen er litt symptomatisk for den norske musikksjela.Den er drevet av sentimentalitet.Han er uviktig musikalsk,der var det romfolkets historie som var den bærende part.Ok,skjønner greia sånn julesentimentalmessig og alt det hjerrrte-smerrrte-synge-litt-lang-ned-i-gråtehalsen,men helt ærlig; Fyren synger som ei kråke og gitarspillet hans er,pent sagt,amatøraktig på bedehusnivå.Det er ikke mye som skiller fyren fra Sputnik.Det var et musikalsk blaff skapt rundt en bevisstgjøring om romfolkets tragedie.
Motorpsyko er med,de har skapt noen album som står som påler til inspirasjon for kommende generasjoner musikanter,Tusslerne er kanskje ikke der de satte dypest spor.

[brannfakkel] Så lenge A-ha i det hele tatt er med på lista klarer jeg ikke ta den seriøst. #MestOppskrytteBandNoensinne [/brannfakkel]

At du ikke liker noe betyr ikke at det dårlig.

Det der var vel mest en blaut fyrstikk...
Man kan like a-ha eller ikke,men viktigheten av hva a-ha gjorde for norsk musikk kan ikke diskuteres.De var toneangivende for sin tids sound.

Overraskende lite raljering i denne tråden.
Man får håpe på bedre forhold etter at gullrekka er over, og glasset er tomt.

At de har klart å plassere den bløte vattnissen Jan Eggum på lista (nr. 68) er smått utrolig.Den fyren er vel det jævligste som kommer fra Bergen,og det sier ikke lite.Er det noen som vil innrømme at de er inspirert av Eggum? Eller dama hans?
Mangelen på raljering skyldes nok at det er få overraskelser her.

Jeg hadde vel ikke akkurat reagert med harme om Eggum var ute av listen(samtidig som jeg ikke har noen veldig sterke motforestillinger over plasseringen hans på listen, men han kunne godt vært utelatt til fordel for f. eks. Stavangerensemblet). Hadde dama hans vært på listen hadde det vært noe alvorlig galt med hele opplegget. Hun fikser vel lett en topp-plassering på listen over 100 minst betydningsløse utgivelser.

En liten brain farth der?

Hehe, var ikke det R.E.M.? Eller var det "mest overvurderte", de var kanskje..?

Ikke se tv og poste samtidig mens man drikker en liten øl altså.

44: Mayhem: Deathcrush (Posercorpse Records, 1987)

82: Burzum: Filosofem (Misantrophy Records, 1996)

Blandt de 100 BESTE norske album? Ja jøss. Innflytelserike, javvist, men beste!? pfffft.

Den andre Mayhemskiva syns jeg nok kanskje hører hjemme her, men den første husker jeg bare som noe ræl. Riktignok lenge siden jeg har hørt den, men at burzum i det hele tatt er påtenkt i denne sammenhengen syns jeg er merkelig for å i det mildt. Musikalsk sett på høyde med aqua.

Ellers er det kanskje en ok liste. Det positive er at jeg har fått litt hjemmelekse av Morgenbladet; vinneren har jeg aldri hørt.

Ok. Her må raljeringen skje fra eget tastatur, det er åpenbart.

Jeg hadde sovet godt hvis denne lista hadde utelatt alt utgitt etter 2000-2001.
Det kan jo hende jeg er en ignorant barbar, men har det blitt utgitt noen bautaer som jeg burde ha fått med meg de siste ti årene?
Flinkisinnspillinger a la Andsnes kommer ikke i betrakning.

At Andsnes er på lista skyldes vel at han er en sånn fin tolker av Chopin for de som bryr seg om sånt.Er jo ikke så mange norske musikanter med et vedvarende internasjonalt ry.Jeg går ut ifra at Andsnes har gitt ut noen skiver som tolker klassisk piano på en ualminnelig bra måte.
Legg merke til at når vi snakker om klassisk musikk kaller vi reproduksjon av gammelt materiale for "tolkning". Når noen gjør en repro av populærmusikk kaller vi det "cover-versjon".
Sannsynligvis fordi vi stiller den klassiske musikken på en kulturell pidestall.Reproduksjonen bør lissom være litt mer høyverdig.
Det skjærer i mitt gamle arbeiderlavkulturhjerte.

Topp 10 er i grunnen helt grei. Men på 11. plass dukker DumDum Boys opp med Splitter Pine ... Denne plata betyr jo ingenting sammenlignet med Blodig Alvor NaNaNaNa der Kjartan skapte seg selv som låtskriver og som ikke inneholder hylharry publikumsfrierier og fotgjengerrock som Slave og tittelkuttet, Splitter Pine. Med det samme vi er inne på trønderrockerne som synger på østlending burde vel Wannskrækk vært inne på lista og Pstereo burde vært forbigått i stillhet.

Life But How To Live It er det en skam at ingen har plukket opp. Pønken i Norge hadde aldri vært den samme uten.

At noen kan få seg til å si at Marit Larsen har vært viktig for norsk pop og rock er helt uforståelig, gangsynet til Jon Mikkel Broch Ålvik må sjekkes - løft blikket!

Er vi i gang?

Nettopp. Jeg har i utgangspunktet intet imot tolkere av andres verk, men ei liste over "Norges viktigste plater" bør jo inneholde originalmusikk.

Forøvrig er det mye bra klassisk musikk, og Andsnes er utvilsomt svært dyktig. Fin-lirerne lar meg neppe slippe unna med å kalle noe som er laget i 1966 klassisk (når blir "klassisk musikk" klassisk, forresten?), men pokker heller.
Alt som har strykere og pauker går under klassisk i min bok. Dette er til og med en coverversjon. Yo-Yo Mas versjon av Morricones Ecstacy of Gold

Rekti'. Er det noe etter 2000-2001 som er verdt å nevne?

Enig i det aller meste du sier, tenkte mye av det samme rundt Dumdum, men tror ikke lista har til hensikt å hevde at skiva til Marit Larsen har vært så viktig, mer at den kvalitativt fortjener sin plass her. Ikke at jeg har til hensikt å være enig i akkurat det, men det er visst snakk om de BESTE 100 LP'ene så vidt jeg forstår. (100 norske musikere stemt på de albumene de mener er "BEST"). Med best tenker iallefall jeg musikalsk kvalitet, ikke hvilke "følger" utgivelsen har fått.

At Life But How To Live It burde vært med, nettopp på bakgrunn av kvalitet er jeg definitivt enig i, men dessverre er jeg redd resten av pønken i Norge hadde vært den samme uten Life But How To Live It, minus Life But How To Live It selvfølgelig, (og den tanken liker jeg dårlig). Om band har latt seg inspirere av dem (noe de utvilsomt har) er det jaggu ikke lett å høre. Life er i en klasse for seg. Stengte Dører/So Much Hate/Svart Framtid/Kafka Prosess og Bannlyst derimot er å spore i de fleste norske punkband.)

Godt noen savna Life..smått flau over ikke å ha tenkt den tanken, men disse listene er jo så og si like hvert år; pliktskiver, flinkiser og musikkskribentfavoritter. Og selvfølgelig en masse åpenbare klassikere.

Må du bestemme deg da, om det er etter 2000 eller etter 2001.

Edit: Ok, du mener sikkert årsskiftet 2000-2001, altså etter 2000, fra og med 2001. Er forkjøla + hodepine.

Ok, da. Jeg vil ha med Kaizers Ompa-plate, og Røyksopps Melody A.M. Ifølge lista ble de gitt ut i 2001. Resten kan det være det samme med.

Susanne Sundfør er jo inne på 15. plass med the Brothel. Satyricon goes pop med Now, Diabolical er jo ikke med på lista en gang, men den er vel fra 2005 eller deromkring. The Shining sin BlackJazz er heller ikke med på lista (og det er en skam det også ...) Magnet er jo med med on your side på 40. den er bare skamløst høyt plassert. Det samme gjelder Serena Maneesh. Apoptygma slapp vel sin beste før årtusenskiftet (her skuffer også musikerne ...) Mens Jon Olav Nilsen & Gjengen kommer til å bli nevnt i samme åndedrag som Postgirobygget om tre år ... Frk. Mena er bare kjedelig i mine ører ...

Alt i alt synes jeg kanskje det er litt for få '00 skiver her, men ser også argumentasjonen til Pinwiz om at de ikke har tålt tidens tann ennå og dermed ikke har allverdens å gjøre på en sånn liste.

At listen er helt feil er det i alle fall ingen tvil om!

Ganske enig, mye av det siste ti-året har vært kjedelig.



Har de ikke stått seg i løpet av et ti-år, så er det muligens ikke all verdens håp. Men hvem vet?
Jeg er dog ikke all verdens imponert over 2000-tallets musikere.

Hadde gjerne sett CC Cowboys - Blodsbrødre på listen, og kanskje Kåre Virud - Barbein Engel. (Ikke mange, om noen som har betydd mer for Norsk Blues enn Virud)

Ellers kunne det kanskje vært plass til Marius Müller?

Ellers er jeg enig med Otis, Burzum på denne listen blir bare tragikomisk.

Hm. CC Cowboys. Aldri vært no fan, men ser absolutt den. Samme forhold til Marius Müller egentlig, selv om han var en fantastisk gitarist, og Kåre Virud har jeg aldri hørt tror jeg? Likefullt mulig de burde vært med selvfølgelig..Vidar Busk derimot har jeg hørt, fortsatt ikke fan, men han var muligens en bubblare?

Prøver å komme på utgivelser etter 2000 som ikke er på lista men som burde vært med. Det går enda treigere enn jeg hadde trodd. Stonegard/Dunderbeist/Kvelertak/Skambankt er de beste "forslagene" jeg kommer opp med, og jeg er ikke sikker på om de hadde kommet med på min liste en gang.

Kung Fu Girls var jo populære å ha med på disse kåringene av og til da det hadde gått noen år siden de ga seg. Men nå er de tydeligvis glemt/ikke kule å vise at man husker lenger? Hadde vært med på min liste. BONK også. Eneste skiva etter 2000 jeg absolutt hadde tatt med. Tror jeg.

For å kaste mer bensin på bålet, man kan lese intervjuet med Christer Falck i Morgenbladet.
Med headingen Elitens røst og undertittelen Christer Falck fastslår at folket har dårlig smak
(Kåringen bestod av at Morgenbladet og Christer F. inviterte 100 musikere fra de fleste sjangere til å rangere sine 10 beste plater.)

At Fairytales topper lista er ingen overraskelse, den er stor over hele verden, men at André Nebb tar så stor plass på lista med både De Press og Holy Toy er litt pussig. en annen pussig ting er at Junipher Greene's album Frienship som for bare 3 år siden ble kåret til tidenes norske rockealbum ikke er på listen, hvordan kan så mye endres på 3 år?
Hadde jeg hatt mulighet til å påvirke lista på noen som helst måte ville nok både "New born day" med Ruphus,"Hardt mot hardt" og "På sterke vinger" med Høst vært på lista, få album har vel hatt så stor innflytelse på rocken som "Hardt mot hardt", Ledfoot har også ett par album i internasjonal toppklasse, jeg tenker på "13 songs" og "Damned" men nå er det jo sånn at smaken er som baken da