Foreldre ro dere ned!!!

Hvorfor ikke det?

Det burde ikke være slik at man må ta hensyn til aldersbestemte regler, og kjøpe nytt som er dårligere enn hva pappa kan plukke av gamle sykler, pga noen teite og villkårlige vektregler som en eller annen byråkrat-heikki måtte hoste opp.

Hvorfor skal man lage ting så jævla utrivelig pga misunnelse? Hvorfor skal man lage et sett med regler pga en jente på et jævla bilde med lightweight-hjul?????

Leste du det jeg skrev? Sammenligningen din er meningsløs fordi det ikke er noen ulempe å løpe barbent for de (få) som foretrekker det, mens det ubestridelig er en ulempe å sykle med tungsykkel, eller uten aerohjul hvis andre har det.

Jeg syns ikke det er rart at folk har lyst på kult utstyr, det er mulig du av en eller annen grunn mener at karbon ikke er kult, men jeg syns det er kult, og da syns jeg selvfølgelig ikke det er rart at barn også syns det.

Igjen derav behovet for regler - noe jeg støtter helhjertet.

Og nei jeg sier ikke at man må ha topp utstyr for å hevde seg, men det er en udiskutabel fordel, mener du noe annet tar du rett og slett feil!

Noen av oss syns at suksess i idrett så langt det er mulig bør skyldes egen innsats og ikke fars penger.

Og hvis du tror jenta med Lightweight hjul har noe med den saken å gøre har du skjønt utrolig lite!

Karbon er vel like kult som jeans. Dvs. det var det for hundre år siden, når har jo alle det.
Nei, nikkers, det er kult......

Det er det du får fra denne diskusjonen? Misunnelse? Virkelig?

Serriøst?
Ambisiøse foreldre og kravstore unger er ikke forbundets eller klubbenes ansvar. Ikke last en ny forordning som må håndheves over på de ildsjelene som gidder å bruke fritida på å arrangere klubbmesterskap.

forbud mot XTR..*knegg*

Ja, og det gjør ting jævlig byråkratisk og plagsomt. Jeg ser for meg trakassering av en ung type med fint stæsj fra far, før en viktig konkurranse, av en NCF funksjonærdrittsekk som skal gjøre seg viktig ved å lage vanskeligheter før start. Idioter.

Ellers har du jo skylapper så det holder, som tror egen innsats isolert kan bestemme suksess.

I Norge tar flertallet seg til rette, og gjør at alt er alles, les teknokratenes, ansvar. Et jævlig samfunn. Man må be om lov snart, for å få kjøpe nye cyclocrossykler med skivebremser, for det kan jo være noen naboer som syns det er galt at man ikke respekterer tradisjoner. Det blir vel også innlemmet i Norges lover at man ikke kan få sykle uoffisielle arrangementer, av en eller annen vikarierende grunn, slik at NCF ikke taper monopol.

A4-B. Åffer fløtter du ikke til utlandet?

Jeg mener reglane må være enkle, dvs. vekt på sykkel og hjul. Når vekta blir lik spiller vel resten så liten rolle at den fattige/gjerrige sprekingen lett kan tråkke fra den late pappagutten? Drittsekker som vil briefe gjør det uansett, men de sykler ikke mye fortere.

Til slutt til dere sosialdemokrat-hatere: diktaturet vårt kommer nok ikke til å innføre regler som faktisk gjør noe med problemet med foreldre som skal realisere egne ambisjoner gjennom avkommet. Alle idioter får lov å lage barn.

Jeg støtter forslag om:

1. Minimumsvekt på 10kg.
2. Ikke karbonhjul.

Forslag jeg ikke støtter:
- Restriksjon til spesielle utstyrsgrupper.
- Forby fulldempere
- Pristak

Enkelte vil alltid bruke svært mye på sykkel og det får dem bare drive med (idiotisk, men ok). Så lenge alle stiller med en sykkel på 10kg, så har det ikke så mye å si på resultattiden om dem sykler med SLX eller XTR. Begge girer presist og fort.

Noen kom også med et forslag på facebook om å forby fuldempere fordi man da kan kjøpe en fulldemper til 70k som veier 10kg. Dette er jeg uenig i. Hvis man forbyr fulldempere vil man også forby de med ryggsmerter å sykle.
Uansett er det lite hensiktsmessig for en lettvekter å bruke FS på de fleste norske rundbaneløyper som er nokså snille.

Setter man pristak blir det en stor diskusjon på hva prisen på selvbygg osv er. Dessuten er det mange som har dyre sykler (kanskje kjøpt brukt), og må selge syklene sine for å delta i konkurranse.

10kg og ingen karbonhjul... Og reglene må være bastante. Ingen "advarsel" og tilsnakk. Direkte disk!

Jeg har forståelse for at sykkelfrelste foreldre ønsker å gi barna sine gode sykkelopplevelser, herunder en velfungerende sykkel. Jeg må også godta at i noen familier er det ikke vanskeligere å gi poden en sykkel til 50000 enn det er for meg å legge 10000 på disken. Jeg har vanskelig for å se for meg at det er nyttig eller ønskelig å detaljregulere hva slags sykler man sykler på.
Jeg synes imidlertid ikke det er til hinder for å mane til litt refleksjon om hva vi egentlig holder på med. De fleste av oss driver ikke eliteidrett, og som pinwiz så følsomt påpeker i det som best kan beskrives som 'alle foreldres jantelov', er barna våre i det store og det hele ganske ordinære.
Det er en grunn til at man spøkefullt sier at sykkelen offisielt ikke koster mer enn "5000 kroner". Det er rett og slett synd om terskelen for å delta og prøve ut sykling blir for høy. Jeg håper at barna mine skal få like stor stor glede av sykling som jeg har, og jeg håper inderlig at de ikke får noen ideer om at sykkelglede avhenger av om ramma er av karbon eller aluminium.
Salige Torstein Veblen har for øvrig sagt det meste som er å si om iøyenfallende og vikarierende konsum i sin Theory of the Leisure Class fra 1899. Dette er ikke noen ny diskusjon, men barn som forbruksområde er kanskje blitt mer fremtredende de siste tiårene.

Er helt enig med tråden her, men hva er galt med karbonhjul? Man kan lett få laget hjul uten karbon som er like lett, lettere. Hva blir poenget da? Skal de som har karbonhjul allerede få bygget noen hjul ala Podium-revo-AM, eller er det helt greit så lenge det ikke er karbon?

og til de som er misfornøyd med hva NCf gjør, så har dere tre muligheter:
1) Fortsett å klage
2) Frem forslag på sykkeltinget og still opp og stem for sånn som dere ønsker å få det
3) Bidra i klubb, krets eller forbund som tillitsvalgt. Det er bruk for alle som kommer med konstruktive bidrag, men hver oppmerksom på at det er frivillig og ikke betalt.

Problemet med karbonhjul er at det er veldig kult blant unge. Typisk skrytefaktor... og når det er sagt, så er karbonhjul svært dyrt og langt over hva Ola Nordmann ønsker å bruke på sykkelhjul til ungen.

Hvis alle gjør en innsats på å danne en riktig holdning til at det finnes bra og rimligere utstyr, så kanskje de unge en gang fortår. Det er mye kulere å beundre en sykkel med slx/xt enn å skryte av en 12åring som har fått xtr av mor og far. Det er dyrt nok med en sykkel til 10-20 lapper. Man trenger ikke en til 80!
De profilerte rytterne må fremstå som gode forbilder (de må gjøre som Ole og Rune).

Jeg synes disse plastikk sykklene er noe forbanna tull. Og skal da foreldregenerasjonene overføre dette til ungene at dette er veien, da er det enda mere tullballs. Om du må ha grenser satt av forbundet eller andre for å klare å holde ei god linje ja så så får du ha lykke til. Da har etter mitt skjønn mange (foreldregenerasjonen) spilt fallitt.

Her er vi med et av verdens beste land for terrengsykling. Vi har offentlige stier og lover som gjør det mulig å ferdes omtrent overalt. Vi er blant verdens rikeste og omtrent alle barn og unge kan sykle og har en sykkel. Sett utifra dette burde vi ha gode muligheter for rekruttering og burde også hevde oss internasjonalt.

Det som trekker ned er at vi er bare ca 5millioner innbyggere og vi sitter på hver vår tue med sterke meninger. På den ene siden er de såkalte idealistene som mener at individualistene/egoistene som pusher frem sine egne barn med det råeste utstyret er ødeleggende for sporten. Og på den andre siden individualistene som står på for sine barn og vil gi de best mulig forutsetninger for å lykkes.

De fleste av oss vil nok befinne oss imellom disse ytterpunktene.

Min erfaring fra yngre år er fra friidrettens verden hvor det ikke var så stort fokus på utstyr. De kuleste hadde jo kule klær og sko, men dette hadde lite å si for prestasjoner. Og mange brukte klubbtøy også på trening. Jeg var med i en stor ungdomsgruppe, det var talenter der som ville nådd internasjonalt nivå, men det skjedde i heller liten grad.

Den elitestyrte tankegangen blant ledere og foreldre gjorde at hele miljøet forvitret bort fordi det bare ble satset på de "beste", det var resultater som var viktig for de voksne. Mens ungdommene var der pga miljøet. De hadde venner der og drev med noe de syntes var gøy. Selvfølgelig ville man yte best mulig og det var gøy å løpe fortere enn kompisen, "perse" på stevner og vinne pokaler og medaljer.

I ettertid når man ser på hvilke det ble satset på, så var det "talentene" og de med mest ressurssterke foreldre, men en stor del av disse ungdommene var der pga miljøet og når miljøet ble borte ble også mye av motivasjonen borte, så de sluttet de og.

Når det gjelder sykling så trenger vi størst mulig miljø, det bør og skal være plass til alle. Det må være klare og tydelige regler på hva som er tillatt av utstyr. Men det bør være regler som ikke går ut på dato neste måned. Det som er viktig for kidsa er mestring og miljøet, og det er de voksnes ansvar å legge dette tilrette.

Konkret så kan man gå igjennom hva som kan kjøpes fra butikk i de forskjellige størrelsene fra de forskjellige sykkelmerkene og finne ut hva en sykkel til xx kr veier. F.eks at en sykkel med 24" hjul til 7 åringer til 3500kr veier 11kg blant de fleste leverandørene, så bør dette bli vektgrensen. Dette vil endre seg etterhvert som produsentene lager sykler som er lettere og billigere, og man kan da revidere vektgrensene ved faste intervall, f.eks hvert 2. år eller hvert 5.år.

At folk kjøper superdyre carbonsykler til 50.000 på 6kg til kidsa, er helt greit, men da må de henge på 5kg i bly som vil gjøre disse syklene værre å sykle på enn rimeligere sykler.

Et annet forslag kan være å innføre at man må blende/dekke til merke på utstyr, dette gjøres jo av sponsa utøvere i alle idretter/sport hvis de bruker annet utstyr enn det de er sponset med. F.eks ha en tape/klistremerke eller male over deore eller xt merket. Dette vil kanskje ha begrenset verdi iom at de med litt peiling vil kunne se hva det er uansett, men det vil sende signaler om at det å flashe dyrt utstyr ikke er ønskelig på barne/ungdomsnivå.

I Norge kalles dette demokrati.

Jeg synes man skal stoppe opp litt å stille seg noen kritiske spørsmål i denne debatten.

- Hva slags problemer er det mest riktig å løse med et regelverk?
- Hva slags problemer er det mest riktig å løse med holdningsarbeide?

Skal man gjøre det forbdt å snobbe og skryte? Burde man ikke i såfall forby misunnelse også?

I den grad det er kvalmt å se en unge stå på startstreken med et vidunder vil 50.000, synes jeg det er like kvalmt å se hvor drøyt enkelte klarer å ordlegge seg når de ser en unge med en litt dyrere sykkel.

Slik jeg ser det, er det mange ungdom som jobber hardt for pengene, og som liker å fikle og bygge seg sykkel på gutterommet, eller spare over lang tid til noe de har lyst på. Det kan ha vært hard work fra et målrettet ungt sinn. Det hindrer ikke oppsittere å slenge ut klistrelappen "bortskjemt drittunge med uansvarlig snobbepappa".

For min del har jeg en klar oppfatning om at regler skal være til først og fremst for å sikre rettferdige og åpne konkurranseforhold, og sikkerhet.

Dette får man til ved å sette en grense på 10kg og ferdig med det. En grense på 10kg gjør det utrolig mye lettere å velge hvordan du løser sykkelspørsmålet uten at ungen din sitter igjen med en åpenbar ulempe i forhold til de andre.

Med en kroppsvekt på 40-60kg vil vekten på sykkelen i terrengsykling ha veldig mye å si, siden det er mye harde klatringer.

Alle andre utstyrsmessige "fordeler" blir bare polemikk sammenlignet med fordelen av vektforskjellen på 10kg og 8kg! "Fordelene" med XTR kontra LX/XT er i realiteten marginale, og har opphav i marketingavdelingen til produsentene. Det er feks. en bitteliten vektfordel, som er viktig for Olechr når han topptrimmer sin konkrransesykkel, men helt irrelevant på en sykkel med vektgrense. Det er heller ikke åpenbart at det er fordel med FS på såpass små kropper.

Spørsmålet er om man egentlig forestiller seg å forby alt som er dyrt bare fordi det er dyrt, for å påvirke hvordan folk oppdrar barna sine? Det synes jeg ikke NCF sitt tekniske regelverk er til for.

En moderasjonslinje når det gjelder utstyr, med det som formål å flytte fokus fra penger til prestasjon, er noe som burde finnes som veiledning på klubbnivå. Her synes jeg kurslederne på trenerkursene gjør en veldig god jobb allerede.

Her synes jeg også det er veldig bra at profiler som Ole Christian tør å sette fokus på problemet og ta standpunkt.

Når vi er inne på holdninger, så er det ikke bare utstyret som er problemet. Framadstormende "curling-foreldre", brøyter og feier vei foran øyenstenene sine, på andres bekostning på mange andre områder også. De løfter vekk skiene/syklene til andre unger fra startstreken og plasserer sin egen unge foran. Talentsatsinger blir skapt rundt de samme ungene, og gjerne som konsekvens at miljøet smuldrer opp og ungene mister lysten fordi treningen ikke handler om trivsel og venner, men om knallhard jobbing og ingenting annet. Men på motsatt side kan misunnelsen gjøre at det ikke er "lov" å bli for god, før beskyldningene om favorisering, fordeler og individuell talentsatsing sitter løst i revolverbeltet.

Sosiale utfordringer mangler vi ikke her i landet selv om staten har aldri så mange oljepenger.

Hvordan man opprettholder en arena for både topp og bredde, prestasjon og trivsel, talentutvikling og rekruttering, må være en utrolig interessant diskusjon.


Men er det sportslige premisser og mulighet for alle man er ute etter, så er nær sagt 90% av formålet oppfylt av en 10kg grense. Det er supereffektivt for å jevne ut fordelene og det er realistisk å håndheve for funksjonærer og kommissærer.

Å sette utstyrsbegrensninger er det selvsagt en god tanke bak,
men litt mye jantelov blir det jo? At voksne folk ikke klarer å oppdra barna sine vet vi, og at det er behov for egne regler som skal bidra til å bedre oppdragelsen er merkelig.
Carbon f.eks. kan du kjøpe billig fra Kina i alle varianter, og at det kanskje er et marked for junior-utstyr tror jeg helt sikkert.
Å lage regler i konkurranser for å gjøre konkurransen mest mulig rettferdig er viktig for at barna skal like det de driver med. Hvis du sender din 8 åring ut på en handballbane og møter andre som er 2 år eldre vil de fort miste gnisten dersom de blir overkjørt hver gang.
Klubbene kan også gjøre en innsats for å bedre holdningene til foreldrene.
Vi vet at vi ikke bør sy puter under armene på ungene våre, men vi er ikke bevisste. Å bevisstgjøre folk gjelder i mange andre sammenhenger også. Vi vet at spiser vi for mye legger vi på oss og blir usunne og kanskje dør tidligere. Men allikevel er det mange som ikke gjør noe med det. Dette handler om bevisstgjøring.
Vi vet, men vi handler ikke deretter.

Utstyr eller ikke - denne pjokken er uansett spesiell, ikke bare i sine foreldres øyne:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=8r06ecMoWrU

Du verden! ..jeg som trodde datteren min var tidlig ute som 3,5-åring. Den gutten der sykler vel i bleier ennå.

He he, sånt gjør meg glad og dagen enda bedre.

Dette var et punkt mange hadde noe å mene. Faktisk trudde jeg at jeg skulle bli litt upopulær hos flere når jeg skrev det på hjemmesiden. Men ser nå at det er oppi over 200 liker bare på hjemmesiden min. Så her var det mange som var enig.

Jeg er litt på tankegangen til Rune Høydahl som mener det bør være 10 kg. Sånn i utgangspunktet har det ikke så mye å si om det er XTR eller SLX man kjører på. Det er vekta de små merker godt.

Sykkel er i Norge på vei opp. Derfor er det viktig at man prøver å holde igjen så godt det lar seg gjøre. Vi har den idretten som alle kan drive med i utgangspunktet. Og alle kan ha det gøy. Derfor er det vikitg at de unge kan starte og holde på uten alt for mye utstyrsmas.

Vektgrense er i allefall enkelt.

Siden jeg var den som tok opp XTR-biten: Det jeg mener er at barn og unge er ekstremt opptatt av merker. Husker jo på ungdomsskolen fra min egen tid, at kom du på skolen i bukse fra H&M eller cubus, så fikk du skjeve blikk (Levi's og volcom var det store). Selv om de buksene også gjorde alle de oppgavene en bukse skal gjøre. Forslaget er derfor ikke ut i fra det funksjonelle, men fra skrytesiden. Om barnet er stortalent fra starten av og kjører ring rundt hvem som helst så har nok ikke slikt så mye å si, men om man vil holde på de som ennå ikke er blant de raskeste så vil jeg tro det er demotiverende for et barn å være "den eneste" som ikke har XTR på terrengsykkelen og Zipp-hjul på asfalten. Jeg mener rett og slett at det psykologiske, kulhetsfaktoren, må tas tak i, ikke bare hva som faktisk er raskest.

Ser egentlig ikke noe problem i å kjøre med standardsykler. Blir som de har i bilsporten i utlandet. Der kjøres det løp med f.eks. 3-4 tillate standardbiler, i dieselklasse, bensinklasse el.
Da slår man mange fluer i en smekk. Standardvekt ('høy'), standardutstyr ('billig'), standardpris ('lav') (og sponsing fra en del norske 'sykkelprodusenter'). Evt. kan man tilpasse modellene etter aldersklasse.
Slepper man fint merkepresset fra Trek, Scott, GT, Cannondale og en del andre merker og.........

En ulempe jeg ser at sykkelmodeller får nytt design/oppgraderinger hvert år (selv om de er minimale) og poenget må selvfølgelig ikke bli at man må skaffe seg en ny sykkel hvert år. Tillatelsen bør derfor gjelde 'livet' ut. Kult å gå i nikkers, selv om alle andre går i jeans.......

Skal det lages regler, må de være veldig enkle. Fra 2012 er det sagt at karbonhjul er forbudt, og girsystem skal være wirestyrt. Vektgrensen er 8 kg for landevei. Er det behov for ytterligere beskrankninger på terrengsiden tror jeg det først skal prøves med en vektgrense, forslagsvis 10 kg. Det tror jeg også vil begrense bruken av xtr og xx-komponenter.

Hei!
Siden jeg er en av NCFbyråkratjævelene som ofte finner på og samtidig er med på å kontrollere disse reglene, og bl.a forsøkte å få innført 10 kg-grense før 2011, så kan jeg kanskje si noe om hvilke tanker som ligger bak. Jeg har ikke lest meg opp på hele tråden, mulig jeg gjentar noen ting her. Jeg ser at det er Heikki som får skylda, men han er ikke alene om dette:

At noen velger å handle en sykkel til 70.000 er ikke veldig viktig i diskusjonen. Det må de faktisk få lov til, om de har spart selv eller om det er far som spanderer på datter eller sønn. Hadde vi ønsket å hindre pris så ville det enkleste vært å gjøre som i motorcross og sagt at enhver skal nårsomhelst være villig til å selge sykkelen sin til en gitt pris. Til det er en sykkel for personlig.

Hensikten er å redusere uhensiktsmessig utstyrsfokus ved å skape likest mulig vilkår for de som sykler. Slik det er nå så ser vi at den relative aldersfordelen forsterkes av bedre og lettere utstyr, samtidig som vi vet at det som gjør at man lykkes som tidlig utviklet rytter ikke nødvendigvis er det som gjør at du når verdenseliten. Vi tror ikke dette skjer over natten, men dersom vi holder ut, så vil vi endre holdninger over tid.

I landvei innførte vi en 8kgs-grense for sykler. Det har ikke hindret noen i å kjøpe dyrt utstyr, men det har sørget for at vi har sett en relativt stor økning av ryttere på start med enklere utstyr enn det vi så i 2011. Jeg har fokusert på å telle antallet Trek-sykkelmodeller med modellnummer på 1000-tallet, og her har antallet på start mer enn 3-doblet seg fra 2011 til 2012. I 2011 veide vi sykler for ungdomsklassene fra 6,4 (de syklene måtte tynges i fjor også) og opp til 9,8 kg, mens vi for 2012 har veid sykler fra 8,0 til 9,7 kg. Det er klart at mange har justert vekten i karbonsyklene sine med sand og bly, noe som betyr at de ikke har fått full effekt av utstyret sitt.

Når det gjelder terreng så er bildet mer komplisert enn på landevei. UCIs regelverk ønsker bl.a at en terrengsykkel skal være "et forskningslaboratorium for hvor fort et menneske kan bevege seg for egen kraft i terrenget". Det betyr at vi ikke har noen tradisjon å bygge på i forhold til hvordan en sykkel skal begrenses slik det er på landevei. Det er også viktig å huske at variasjonen i en terrengsykkel er veldig stor og en rundbanesykkel styres av de samme regler som en utforsykkel osv.

En ønskesituasjon for sykkelsporten er at rytterne blir allsidige og gode syklister som fordyper seg i sporten sin ved å fordele seg på alle grener og ikke tidlig spesialiserer seg på en gren. En rytter som behersker BMX, Terreng, Utfor og landvei i tillegg til å ha drevet med annen idrett vil ha fordeler når man når 15/16/junior og begynner fokusert trening fremfor en som har spisset seg tidlig. Det er altså nok å bruke pengene på for den som vil og har dem, at man må bruke dem på en veldig dyr sykkel.

Tilbake til temaet: All forskning viser at sjansen for at allsidige utøvere når verdenseliten er større enn for tidlig spesialiserte utøvere når verdenseliten. Det er selvsagt ikke en en-en-sjanse, men det er en klar tendens. Vi vet også at en allsidig utøver som ikke ønsker å nå verdenseliten oftere fortsetter med treningen etter ungdomsårene enn en med tidlig spesialisering. Det er altså bra for idretten og bra for folkehelsen om vi ikke fokuserer intenst på utstyret, men fokuserer på mestringsfølelsen.

Det er altså det uhensiktsmessige utstyrsfokuset vi ønsker å komme til livs i.

Reglene skal, som tord skriver, være forståelige og etterprøvbare for støtteapparat og kommissærer. Å veie en sykkel er faktisk vanskeligere enn man tror når tiden man har til rådighet er 10 - 15 sekunder og konsekvensen ved feil er at man hindrer feil rytter fra å starte.

Og jeg er HELT enig med Ole Christian at det er mye bedre om man bruker pengene på trening, ernæring og restitusjonstiltak enn å kjøpe stadig dyrere sykler.