Varige mèn etter offroadfinnmark

En god fastlege henviser til spesialist om han ikke klarer å stille en entydig diagnose selv. Har man ikke en god fastlege bytter man.

I tillegg er hver fastlege forpliktet til å ha noen akutt-timer åpne i løpet av dagen slik at man ved akutte tilfeller kan komme inn på dagen.

Har man derimot ventet i ukesvis før man kontakter lege så har man tid til å stå i kø et par uker til for en vanlig legetime.

Enig.
Min kommentar kom mest från att ha haft en liknande skada som trådstarter haft (fast orsakad av langrenn). 3 ulike leger sa til mig att vila och ta smertestillende. Etter 6 månader så gick jag til en fysioterapeut som jobbade med min beveglighet samt gav mig noen stretching og lette styrketreningsøvelser. 1 månad senare var problemen borta, samt att jag nu har bettre førståelse av vad som orsakade dem.

Så fysioterapeuten er ett bra komplement till legen.

I hvilken grad man skal beskytte folk (lesere) mot seg selv er jo et godt spørsmål. Jeg er en frihetselskende herre og mener at det må være lov å gi råd til andre basert på den erfaringen man har. Det må være opp til hver enkelt leser å vurdere de rådene som er gitt ut i fra hvilket forum det er gitt i og hvem som har kommet med de. Jeg har for eksempel hatt stor glede av Spiffhopeless sin tråd om førstehjelp. Andre råd om ta en aspirin - se om det går vekk i morgen, har jeg glatt hoppet over.

Som vanlig forumbruker deler jeg gjerne og tar gjerne i mot. Dette er ikke VGNett ... (Heldigvis)

Jeg tar selvsagt poenget ditt. Man kan dra all verdens sammenligninger og latterliggjøre hvilket som helst utsagn.

Derfor blir det meningsløst å diskutere med deg når du vrir det til at jeg må forsvare lavkarbo før jeg kan advare mot de eventuelle ringvirkningene av å spørre om medisinske råd på nettet.

Det å diskutere redusert motorikk i deler av en hånd er noe helt annet enn skru ut noen skruer for å skifte bremseklosser på en bil.



På hvilket grunnlag uttaler du deg om dette? Kan det ikke like gjerne være motsatt? At egendiagnostisering kan være villedende for legen?

Trådstarter spør om råd på en eksisterende skade. Hadde han spurt om råd før offroad finnmark 300 angående hvordan han kan unngå å få en slik skade så hadde kostholdsanalogien din vært riktig.

Og det å ta utgangspunkt i at alle eksperter er udugelige og vil feile i håndtering av en <sett inn det som passer her> er grobunn for katastrofer.

Det er da en helt klar "trend" i denne tråden at fastleger og fastlegeordningen er udugelig og at det er bedre å søke svar/diagnostisere ved hjelp av nettfora. En fastlege er spesialist i allmenn-medisin og har i utgangspunktet alle forutsetninger for å treffe i riktig nabolag med en diagnose basert på dialog og undersøkelse av en pasient. De forutsetningene har ingen på et nettforum. Selv ikke om det er leger som svarer.



Tja. Det å oppsøke informasjon eller spørre andre enn ekspertene (les fastlegen) øker i mine øyne risikoen for en feilmedisinering fordi man da gjerne kan finne på å beskrive symptomene som passer best med diagnosen man selv har funnet på internett og kanskje neglisjere symptomer legen mest sannsynlig klarer å finne om pasienten ikke er forutinntatt.

Men igjen: Dette forutsetter at man har en kompetent fastlege.

For å sette et annet lys på saken: Hvis man har en skade man tror kanskje kan være sykkelrelatert, er det da mest naturlig å oppsøke medisinsk personell eller det beste sykkelverkstedet man kjenner til?

Det finns ju ett par andra alternativ än att gå till fastlegen i alla fall.

Jag har i alla fall dårlig erfarenhet med råden jag fått från vanliga leger angående idrottsskader och skulle nog hellre gå till en naprapat, fysioteraput eller varför inte fråga på ett forum om någon har liknande erfarenhet.

1. Det er helt utrolig hvordan forskjellige tråder kan utvikle seg på dette forumet. Det gjør det så uendelig uforutsigbart et det er helt herlig!
2. Som svar til deg Raskall på det som står i rødt: Hvis vi alle skulle gi råd, gjeldende hva som helst med, frykt for at folk skulle ende invalid eller dau. Da trur dette forumet blir å dø ut av seg selv ganske snart.
3. Det som er nærmest i å gjøre meg sykkelinvalid er nok det som jeg helt på egen hånd klarer å få til. Fortjener egentlig ikke legehjelp etter ett sånt sinnsykt stunt som det er å sykle i terrenget i 22 timer i strekk. "det er ikke vondt det man gjør seg selv" sier muttern.

I utgangspunktet hadde jeg ikke gjort det. Nå gadd jeg ikke lese linken din siden det da er et enkelttilfelle og ikke sier noen ting om det totale bildet.

Men nå gidder jeg ikke å kaste bort mer energi på denne (toveis-)kveruleringen. Jeg er åpenbart ikke den eneste som ønsker å "vinne" diskusjonen.

Da drar jeg på apoteket og spør hva de har å anbefale.

Husk å snakke høyt og utfyllende om problemet i skranken.

Det var for min del en sannhet med visse modifikasjoner. Min fetter er apoteker og søsteren min er apotektekniker på det tredje tiåret så jeg hadde nok sendt en diskret sms til en av dem men poenget står.

Virkelig? Gir ikke sitatene under inntrykk av at fastleger må skys som pesten?

Men nå skal jeg holde det jeg lover og trekke meg ut av denne diskusjonen.

Nå står det vel på alle esker hvor innholdet blir definert som legemiddel "les pakningsvedlegget før bruk".
Slik at man er vel mer eller mindre pliktet til å skaffe seg informasjon om hva man putter i seg. Alt annet vil vel kunne kategorisert som uansvarlig...

Når det gjelder off topic diskusjonen her, må det vel være mulig å kunne gi råd som enten er erfaringbasert eller synsing, så lenge man uttrykker i klartekst at det er nettopp dette man gjør.

Slutt og tulle. Å ta mitt sitat som et argument for å ikke gå til fastlegen er grovt tullete.

Les det jeg skriver, det er nøyaktig det jeg mener og ikke noe annet.
De fleste leger gjør en god jobb i de fleste tilfeller. Likevel er de bare mennesker, og de gjør feil. Det å være kritiske til det de gjør er defor bare sunt, på lik linje med å være kritisk til det rørlegger, bilmekanikere, elektrikere og alle andre gjør. Å ha litt kunnskap om hva som kan være mulige plager på forhånd er ikk det samme som å ha mistillit til legen.

For egen del hadde jeg tidligere en fastlege jeg like gjerne kunne byttet ut med terrengsykkel.no. Han undersøkte ikke mer enn hva jeg kunne forklart på forumet, og behandling fant jeg selv etter litt prøving.

Min feil, leste ikke linken og av en eller annen grunn mistenkte jeg at den handlet om leversvikt pga overdosering av paracet.

Litt på siden, men hvordan vet du at det var snakk om metotreksat?
Det kan vel like gjerne være benskjørhetsmedisinen alendronat/Fosamax? Den finnes i en 10 mg-tablett man tar daglig, samt en 70 mg-variant som skal tas ukentlig.

Ok.

Jeg har sjekket tariffavtalene til Finansforbundet, Hovedavtale og Sentralavtale. Sistnevnte har kapitler med bestemmelser om lønn ved sykdom, fødsel mm.m, men gir så vidt jeg kan se ikke rett til fri i forbindelse med legebesøk.

Personalhåndboka til min arbeidsgiver gir derimot slike rettigheter i kapittelet for Velferdspermisjoner:
Blodgivning/tannlege/lege
Ansatte som i arbeidstiden må til undersøkelse og kontroll hos lege eller tannlege, behandling hos fysioterapeut/kiropraktor/naprapat etter anvisning fra lege, eller gi blod, kan gis permisjon med lønn så sant det ikke er mulig å få time utenfor alminnelig arbeidstid. Det samme gjelder når ansatte må følge barn under skolepliktig alder.


Vi bruker visst også "Compendia Personal" ("Compendia leverer web-verktøy og rådgivning innenfor fagområdene personal, ledelse, hms og kvalitet... tilpasset virksomheter i alle størrelser og bransjer."):
Behandling hos lege - tannlege - fysioterapaut
Rett til permisjon ved slike tilfeller er ikke regulert i lov. Permisjonsretten må bero på avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller følge av en tariffavtale.
Mange virksomheter gir arbeidstakere fri i forbindelse med lege-, tannlege og fysioterapibesøk. Det varierer om permisjonen gis med lønn eller ikke.

Ok, så uten at jeg har fått vært hos legen enda så kan vi konkludere med mulig karpaltunnelsyndrom? :-)

Har en sjef som skjelden går til legen. Han er skeptisk til alt i hvite frakker.

Når han en skjelden gang må til en lege og får standardspørsmålet"Nå , Hva feiler det deg da?" blir svaret ofte"Det er det jo for faen meg DU som skal finne ut da"...

Uansett hva du velger å kalle det virker det som du har fått en/noen nerver i klem. Det vil være ganske dustete å ikke gå til en lege med dette, og kanskje til og med høre med denne legen om det er noe poeng i å bli vurdert av en nevrolog.

Uansett er dette ting som det kan ta laaaaang tid å bli frisk av, gå til en lege nå(ja, ikke nå da, men så fort du kan).

Som jeg har skrevet tidligere før tråden tok helt av; Dette kan være mye mer alvorlig enn at det bare går over av seg selv. Operasjon kan være en løsning, men dette bør undersøkes av spesialist fort.

Enig. Prøv først lavkarbokur, så selvmedisinering, og hvis ikke det funker, så slå i bordet og krev en operasjon.

Jeg har 75 timer i året på en av mine arbeidsplasser.

Jobber du deltid som lege??

Det var også min intensjon med det jeg skrev. Om det var mulig å tolke det så langt at man "ikke skal gå til legen" så beklager jeg det. Det er selvfølgelig ikke noe jeg vil anbefale under noen som helst forutsetninger.

Jeg var vel kanskje også litt krass i forhold til sitatene jeg la ut. Jeg tolker dem vel ikke slik jeg skrev. Men de (sitatene) gir etter min mening en helt klar indikasjon at man mener fastleger er inkompetente og ikke klarer å stille en diagnose på egenhånd.

Jeg mener at legen bør få lov til å gjøre seg opp mening ut fra symptomene pasienten beskriver og hva som skjedde da plagene oppstod.

Er man DA ikke fornøyd med behandlingen legen har foreskrevet (eller ikke) er det på tide å skaffe seg en "second opinion". Legen bør ha "first oponion" slik jeg ser det.

Det var väldigt vad du verkar vara bestämd på hur man ska gå till legen. Med tanke på att jag har för mig att du är väldigt kritisk till diverse kostråd från leger (eller vilka det nu är du fått råd ifrån) så tycker jag det är en konstig inställning.

Jag är också väldigt osäker på hur praktiskt metoden du beskriver är. Om jag inte blir nöjd med hjälpen jag får första gången och undersöker vidare vem är det då jag ska prata med nästa gång? Alternativen är väl samma lege eller en privat som kostar en del. Jag kan lätt få en akut tid hos min huslege men om jag måste boka tid själv så tar det lätt ett par veckor innan jag får tid. Det är nog inte väldigt lätt att få akut tid för samma sak flera gånger.