Fikk hammern

Var syk forrige uke, men følte meg frisk når jeg startet turen idag i Nordmarka. Tok endel høydemeter i starten, men pulsen lå endel høyere en normalt. Ligger normalt på ca 165-168 av makspulsen på 186. Denne gangen lå jeg på mellom 176-178 på vei oppover fra innerst i Sørkedalen og opp mot Kringla og Sandungene(Syklet sammen med en annen som er bedre trent). Etter å ha syklet ca 4,5 mil sa det pang. Hadde bare drukket vann så manglet vel litt næring, men hadde siktet meg inn på Kikut som selvfølgelig var stengt. Har vært i kjelleren før, men ikke fra frisk i beina til total kake på under 50 meter.

Etter dette skjedde syklet jeg på nesten på flatt terreng med de letteste girene og hadde nesten ikke mere en gangfart med en puls på 150+. Dette kan jo ikke være normalt. Beina ville bare ikke lystre og det var helt forferdelig, men pulsen burde vel ikke gå i taket uten belastning i det hele tatt.Var vel ikke helt frisk likevel tror jeg.

Enden på visa var at kompisen syklet i forveien for å hente en bil, mens jeg karret meg ned mot Sørkedalen skole til kafeen der og restituerte med en cola og gulrotkake.

Du var rett og slett tom for næring og kroppen brukte mye mer energi på å kurrere sykdom. Derfor får du mer syre og klarer ikke å holde mer enn gangfart.

Kan også kalles "slægga". Som er en kraftigere utgave av hammeren!

En kollega som er i veldig god form og såvidt jeg vet ikke var syk den dagen fikk det minst like hardt på langrennstur. Han hadde ikke næring i sekken, kun penger. Han stoppet helt opp, og selv om han kunne se markahytta med servering så så han ikke for seg at det var mulig å komme seg dit, vi snakker kanskje 300 meter. Han vurderte å spørre forbipasserende om sjokolade, men det er jo litt pinlig så nært en hytte. Tilslutt kom det en eldre dame i åttiårene, han valgte å henge seg på henne og klarte såvidt å følge tempoet hennes frem til hytta.

Har opplevd det samme. En kompis la seg ned i lyngen og klarte ikke å gå en meter til etter en lang fjelltur til fots. Det var da 300 meter igjen til teltet. Vi andre måtte ta sekken hans, løpe til teltet, hente mer mat, få i ham næring, og delvis støtte ham det siste lille stykket.
Vi skulle egentlig kjøre hjem den kvelden, men overnattet en natt til for å være skikket til å kjøre bil.

Ekkel opplevelse, men helt klart en tankevekker.

Jeg også har opplevd dette.
På en skitur for 25 år siden, legger avgårde ambisiøst på langtur, uten penger, mat og drikke.
Går bra i 2 timer, så sier det pang i løpet av et minutt.
Klarte knapt å lette på armene og flytte på beina.
Heldigvis hadde jeg ei skihytte ca 1 km unna og i.o.m. det var lørdag var den åpen.
Fikk handlet kake/sjokolade på "krita", noe som reddet meg.
Absolutt det verste jeg har opplevd i forbindelse med trening/konkuranse - helt jævlig følelse!

Gått i denne fella flere ganger selv... Enkelt og greit pga mangel på kost.

Forrige gang var under 120kilometers langtur i rooolig tempo sammen med folk som var litt bedre enn meg selv. Hadde kun en gullerot på baklomma (forsvant etter 30km). Sjangla omtrent når slegga kom og grøfta så straks ut som den beste seng. På flata trillet kompissene i 25km/t rett i fra meg, mens jeg gav ALT. Måtte til slutt av sykkelen og gå i alle bakker over 5%. Flaut som F. Men man lærer vel...

Fint å vite at en ikke er alene om slike opplevelser, personlig rekord er ca 30 min på de siste 150 m til bilen... med ymse pauser i grøfta underveis(:))
Det er gjerne på langturene, man skal trene på "fettforbrenning" med kun vann på flaskene det smeller som værst. De går kanskej bittelittegranne for fort og så var kanskje ikke kroppen helt klar for kombinasjonen vann og fett likevel.

Jeg syklet Kristiansand - Hovden i 2010, følte at det gikk fint. så jeg og en kopis tråkket til det vi greide opp byklekleivene 3 mil før mål - tabbe!
Det gikk fint opp bakken, men på toppen var det slutt. Beina stoppet helt, var ikke mulig å sykle videre. Måtte av sykkelen og ta pause. Derfra til mål står frem som min kjipeste time på sykkel, hehe!
Syklet over evne i år også og fikk det på slutten... men slo fjorårets tid med 96 minutter :-)

Har vært ute på tur selv med lignende erfaringer. Ikke noe mat (og lite energi fra før + lett sykdom), startet for hardt, motvind på vei hjem og litt for kaldt. Måtte stoppe opp rett før jeg var hjemme da jeg ikke turte sykle videre i fare for å gå rett i asfalten. Slet livet av meg for å komme over 120 i puls mot slutten (rart pulsen "låste" seg!?), nesten en time før gåsehuden var vekke pga kulde.

Ikke dra ut på tur uten å være forberedt, og skal man kjøre fettforbrenning (kun vann), ta med en energibar eller lignende i tilfelle krisen oppstår