Fotgjengerslitasje

Hvis det er noen som tviler på om fotgjengere sliter på terrenget, er det bare å gjøre som jeg - ta turen over Vassfjellet etter at 940 løpere deltok i "Vassfjellet rundt" forrige helg under særdeles våte forhold. Jeg kjente nesten ikke igjen stien som er FUBAR i enkelte partier.

I siste nummer av "På Sykkel" er det en artikkel om stisykling. På side 30 skriver de at sykling er en aktivitet som kan sette større spor, og føre til større slitasje enn når vi ferdes til fots og på ski.

Det skal vel endel til å slå sporene etter en moderne skiløype?
Bilde lånt herfra:

FYSJ OG FY! "Noen" bør kanskje irettesette dem!?

Naturvernforbundet kunne hatt godt av å se bilder fra dette, slik at de selv kan se at det nødvendig vis ikke bare er syklister som skaper slitasje i naturen.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7774921

Jag såg en löpskarta før vassfjellet runt. Stämmer det att de sprang exakt samma stiar som vi normalt syklar?



Eftersom det står kan så är det väl inget fel med vad de skrev?

Ja

Det er ingen fakta/forskning som understøtter at sykling setter større spor enn fotturister eller ski, derfor min reaksjon.

Jag tolkade det som stod i artikeln som att sti sykling på en del ställen och/eller förhåladen kan skada naturen mer en andra aktiviteter. Det tror jag också stämmer.

Det är ju också ganska konstigt att jämföra med skiåkning då slitasjet på grund av skidåkning är allt mellan inget alls och byggande av vägar gjenom naturen.

Og det er akkurat dette folk flest (TM) tror. Men forskning klarer ikke å underbygge denne troen, så inntil videre er dette overtro. Geir har sikkert linker til detaljer her - jeg vet dette var et argument han brøt ned og feide bort i forbinnelse med flere høringer om sykling i marka.

Sikkert helt greit å bruke det som eksempel på slitasje fra fotgjengere, men vær gjerne litt ydmyk i forhold til å kritisere selve arrangementet Vassfjellet Rundt.

Store deler av stien ville ikke eksistert uten Vassfjellet Rundt, og det er arrangørene og ildsjelene bak som står for alt av utbedringer av stien, inkludert klopping, steinsetting av bekkepasseringer, graving av dreneringsgrøfter og legging av dreneringsrør, og planeringsarbeidet de få stedene der stien snor seg ned bratte skråninger.

Dersom det i det hele tatt hadde vært en sti der vi sykler i dag uten innsatsen fra Vassfjellet Rundt-miljøet, ville det vært ett sammenhengende gjørmehull fra ende til annen - det heter ikke VASSfjellet uten grunn. Vassfjellet Rundt har vært arrangert i over 40 år, jeg er temmelig sikker på at det har vært regnvær ett par ganger tidligere også, uten at stien har blitt varig ubrukelig av den grunn

Ok, ta en bäckekrysning. Gående hoppar över eller gå på stenar. Vem sliter mest på stien?

Jag gillar forskning men jag tror man ska vara försiktig med att dra alltför stora slutsatser då jag betvivlar att de har testad presis alla scenarior och kommet fram till exakt samma slutsatser för alla scenarier.

En sak jag kommer ihåg när forskningen har blivit diskuterad är att syklister och fotgjengare sliter på olika sätt och jag har för mig att det togs opp att syklister lagar spår som kan medföra att vattnet på en del ställen flytter i stien och därför skadar stien en hel del.

Som fast lørdagsleser koste jeg meg over kronikken til Torolf E. Kroglund i Dagbladet på lørdag. Nå finnes den på nett også.

"Premisset om at tur må være langsom forflytning til fots fra A til B på sti henger nok igjen fra et kunstig ideal fra 1950- og 60-tallet, der turpuristene fram til nå har hatt meningsmonopol."

Fornøyelig lesing

Torolf E. Kroglund

Syklisten sykler over på stener, evt. hopper på steiner med sykkel i hånden. Uavgjort.

Jag gillar forskning men jag tror man ska vara försiktig med att dra alltför stora slutsatser då jag betvivlar att de har testad presis alla scenarior och kommet fram till exakt samma slutsatser för alla scenarier.
Jeg var på tur i fjellet i går, der det er få syklister og mange fotturister. Det var svært vått, og jeg la merke til at det er gått mye rundt gjørmehull. En sko lager også spor i stien slik at det flyter vann også.

Alle er inneforstått med at det er slitasje på sti ved å bruke den, men det er ikke akkurat noe konkret som tilsier at den ene eller den andre ferdselsformen som sliter mer enn den andre. Det vi stort sett vil ha oss frabedt er spredning av feiloppfatningen/synsingen om at syklister sliter mer på stier enn fotturister. Jeg tror at det er mer mengde bruk enn type aktivitet som er utslagsgivende for slitasje på stier og turterreng.

Herlig utdrag fra den artikkelen, Stig!

Och det händer aldrig att syklister syklar över bäcken eller ett kort görmehåll istället för att ta vägen som sliter minst?

Jag tror också att mängden bruk är det som är det viktigaste men jag ser bara inget direkt problem med det som siterades från tidningen.

Min erfaring er at syklister oftere sykler mer direkte gjennom gjørmehøl på stien mens fotgjengere går utenom og lager stien/gjørmehølet *enda* bredere. Det er iallefall ikke noe bedre synes jeg.

Så det du sier er at man inntil det foreligger en så bred og uomtvistelig forskning på et felt, så skal man heller ta hensyn til folks (over)tro enn den forskning som faktisk finns?

Nei, bara att man inte ska dra alltför stora slutsatser.

"Sykling sliter mer en fotgjengare verkar vara fel och forskning backar upp det". Tycker jag är helt ok att säga.

"Sykling kan slita mer en fotgjengare på en del ställen och i en del förhåld" Tycker jag också det är helt ok att säga.

Ja, men det finns också en hel del ställen där gående har klarat att gå runt gjörme hållet på ett bra sett medans syklister kjör rakt igjenom.

Det är väl antagligen mycket en fråga om hur många som nyligen har använt stien men jag ser ganska ofta gjörme håll med sykkelspår men utan fotspår. I en del av dem tror jag man kunde ha taget sig fram till fots gjenom att tex hoppa över eller från sten till sten.

Jeg synes ofte det er mye bedre at folk går gjennom gjørma i stedet for å finne omveier rundt. Til slutt vil jo omveien rundt bli den nye stien og det er hverken praktisk eller pent.

Da er det bedre å fokusere på klopping og tilrettelegging - spesielt på stier hvor trafikken er betydelig.

Jag tycker det är olika från fall till fall. Ibland blir det bara väre om folk går runt men ibland kan det bli bättre. Om det är möjligt att få till en fin torr sti på sidan av ett blöt parti ser jag ingen fördel med att fortsätta att använda det blöta partiet.

Jeg har postet dette før, men det ser jo like ille ut fremdeles. En garantert sykkelfri DNT sti i Sirdal.

Det er bedre å gå gjennom gjørma enn rundt, og den anbefalte måten å forsere gjørmehull. Er det gjørme, er det gjørme ett sted, og det blir ikke vesentlig verre av å pløye gjennom kontra å ta en omvei rundt. Siste alternativ ender stort sett i et stort gjørmehull.

Er det tørr sti ved siden av et bløtt parti, har det ofte endt opp med å bli et bløtt parti der også, med mindre det er annen grunn på det tørre partiet.

Både gående og syklister velger alternativet som er raskest, dvs ville det vært optimalt å tråkke opp ny sti ville det blitt den nye stien. Men siden gjørmehølet fortsetter å eksistere betyr det jo at "brukerne" foretrekker den opprinnelige traséen.

I mange tilfeller er det jo høl på opparbeidede stier som er problemet, og da kan man kanskje tenke seg at dårlig planlegging er årsaken. Det vil uansett ikke være så stor forskjell på å tilrettelegge med en klopp over et gjørmehøl enn ei lita bru over en bekk.

Dette er god info - at det er arrangørene som har gitt oss stien. Jeg hadde for ordens skyld ikke tenkt å kritisere arrangementet. Jeg har selv vært med på å arrangere sykkelritt langs den nedre stien i veldig vått vær, og selv om 200+ syklister ikke hadde en så massiv påvirkning av stien som 900+ løpeere, satte det spor - absolutt.

Ned Vassfjellet i går var konklusjonen at enkelte steder måtte man bevege seg i utkanten av gjørmehullet for i det hele tatt å kunne forsere uten å bli sittende fast - selv om man gikk av sykkelen.

Hehe, såpass, ja! Ikke moro..

Blir nok som at velge det minste av to onder, men man drar jo med sig gjørme ut av hullet via dekket og/eller støvler vilket jo leder til at hullet ettervært blir dypere og dermed større…

Paradoksalt nok havner det alltid gjørme på gulvet hjemme, i skittentøyet, i vasken, dusjen og i vaskemaskinen.
Derfor burde det bli mindre og mindre gjørme der ute etter hvert som flere sykler...!

For alle som mener at stisykling ikke øker slitasjen på stier kontra fotgjengere der det er vått er en av de beste og mest brukte stiene i Østmarka her i Oslo, nemlig Trulsrunden, et godt eksempel. Jeg har bodd med denne bokstavelig talt i hagen i 4 år. På disse 4 årene er sykkeltrafikken økt voldsomt mens flytrafikken fortsatt er stor. Dette har medført at stien er mye, mye større i de våte partiene enn hva den har vært tidligere. På tørre partier og svaberg er dette i langt mindre grad synlig, men også her er slitasjen fra syklister synlig. Og ja, det er lett å se forskjellen på slitasjen fra sykkeldekk og sko/støvler både på tørt, svaberg og spesielt i våtområdene.

Det finnes ikke forskning som bifalletr dette, nei vel. Men åpne opp øynene når du er på en mye (sykkel)brukt våt sti neste gang og se hva du ser spor etter. Litt ydmykhet fra en "ny" brukergruppe er på sin plass!

Jeg er selv ivrig stisyklist og bruker så mange kvelder, helger og fridager ute i skogen som mulig, men av og til gremmes jeg av slitasjen jeg ser at jeg og mine medsyklister påfører stier. Det er rett og slett ikke mulig å overse!