"Poll": Mobiltelefon på tur eller ikke

Park Tool har forsåvidt egne greier for å lappe dekk, men stilmessig kommer det jo ikke opp mot å bruke en pengeseddel
Ikke duger de som betalingsmiddel heller

Jeg har med sysaker, jeg.

Jeg pleide å ha med en symaskin, men det har jeg sluttet med.

Jeg legger mobilen i en sånn zip-lock plastpose. De fungerer helt utmerket.

Disse får man gratis i sikkerhetskontrollen på Gardermoen, så der er det bare å forsyne seg. Jeg har et helt lager nå.

Jeg har ikke sluttet med å ha med sysaker, da jeg har repartert ødelagte dekk med dem.

Sysaker, sier du? Det må vel ganske kraftig nål og trå til for å sy dekk. Seilmakerutstyr, kanskje?

Det där var lite väl lättvindigt svarat mr Alpers, flåsigt tror jag till och med man skulle kunna säga.

Eftersom jag har first hand erfarenhet av en gubbe som är helt vit i ansiktet och skriker av sina lungors fulla kraft i smärta uppmanar jag dem som " driter " i att ta med mobilen att tänka om.

När det sker, sker det fort och vid garanterat sämst tänkbara tillfälle. Tänk om en artär går åt helvete? Ska du fixa det med Joe´s kittet då?

Snacka med Per Erik Burud om hur bra det är att ha flytväst blir väl min flåsiga kommentar tillbaka...

alltid aifonen og peng med i sekken på stiturer i periferien, og i sadeltaska når vi logger mil på dårlig vestlandsasfalt

Leit at du skulle ta dette personlig, det er bare det at jeg IKKE har lyst til å ha den med. Sikkert litt klisje, men jeg føler meg veldig fri uten. Ryker jeg en arterie er jeg ille ute, for jeg har ikke med Joe's heller.

Etter at frua tryna på sykkel i fjor høst og jeg ble oppringt av en som hadde funnet "ICE" nummeret på hennes mobiltelefon og kunne konstatere at hun ble fraktet inn til sykehuset med brudd i rygg og nakke har jeg ihvertfall ALLTID med meg mobiltelefonen på tur. I det minste bør man ha en slags navnelapp med tlf-nr eller tilsvarende... Uhell skjer fort. Trenger ikke være ens egen feil engang..

har den alltid med. Men på lydløs. Og den tracker ruata, gir høyde metere, gjennomsnittsfart, puls, pace, tid pr km, osv osv... supert verktøy pluss at jeg eller noen andre kunne trenge hjelp eller lignende.

Jeg skjønner følelsen, men for meg er det motsatt. Jeg er friere når jeg vet at jeg kan ringe hjem og si "jeg fant en ny sti som jeg må teste så jeg blir borte to timer til." Ringesignalet hører jeg ikke uansett.

Hvis man er veldig motstander til telefon på tur så kan man jo ta en gammel telefon uten SIM-kort som har sin faste plass i bunn av sekken. Nødnummeret går vel å ringe uansett? Da har man en nødsender, men uten risiko for å bli oppringt eller falle for fristelsen og ringe etter taxi.

Dagens tips så langt kommer fra Dan!

Jeg er ikke motstander av telefon på tur, men jeg blir skikkelig irritert når jeg og en kompis har «den gode samtale» langs landeveien, og så skal han plutselig ringe kjæresten og si nussepussesussebassen. Mobiltelefoner stjeler sabla mye kvalitetstid.

På landeveisturer mener jeg dog sikkerhetsaspektet er fraværende. Det kommer biler med jevne mellomrom, og sannsynligvis vil en bil oppdage deg før du kommer til hektene om du har slått deg ordentlig. På lengre turer i marka sier jeg fra til noen når og hvor jeg drar, og de mest hårete stiturene tar jeg ikke alene. En del båtulykker vi desverre ser årlig, skyldes ofte uansvarlighet, høy fart, og bruk av kjøretøyet over evne. Det går fint an å sykle innenfor sin egen limit, å ikke ha med mobiltelefon betyr ikke at dette er uansvarlig. Ulykker skjer på de utroligste steder, og enn så lenge har mine nærmeste-døden-opplevelser ikke vært på sykkelen.

Du legger igjen full beskrivelse av en firetimers tur og avviker IKKE fra planen? Hvis du kræsjer uten å kunne røre deg eller du må gå 20 kilometer med brukket håndledd, så vil du helst at det settes igang en rednignsaksjon?

Jeg har Google Latitude kjørende i bakgrunn hele tiden slik at kona kan gå inn på sin telefon eller PC og se nøyaktig hvor jeg er til en hver tid. Da finner folk meg selv om jeg er bevisstløs. Jeg synes det er greit selv om min kræsjfrekvens er lavere enn ett per år.

Ang hårete stier, har jeg inntrykk av at de fleste ulykker ikke skjer der. En av mine medarbeidere møtte en annen syklist i god fart på en grusvei ETTER at han var ferdig med den hårete stien. Han skle ut med forhjulet i unnamanøvren og resultatet var brukket kragebein og hjernrystelse. Jeg tror kona var veldig glad for å vite at han var på vei hjem i relativt god behold, men at det kom til å ta ganske lang tid istedet for å sitte hjemme og vente i uvisshet etter mørkets frembrudd.


Og når du kjører over ett eller annet som ødelegger dekket ditt slik at du ikke kommer deg hjem, så er fremdeles mobiltelefon en uting?


Denne argumentasjonen må enten bety at du prøver å la din telefonfobi smitte over på dine medsyklister, eller at du deler deres behov for nussepussesussing og ikke klarer å avstå uten å legge igjen telefonen hjemme.


Jeg håper du ser din egen selvmotsigelse her.

"Ja - det er AMK-sentralen"
"Hei, mitt navn er ........ Jeg lurer på om du kan ringe kjæresten min ......... på nr ........... og fortelle at jeg har trødd kjedet inn mellom eikene og kassetten og har glemt kjedekutteren. Jeg står inni skogen nå, men hvis du kan få forklart henne hvordan hun kjører til den grusveien som går inn til det nedlagte sagbruket i ............. så skal jeg bære sykkelen min dit. Jeg ringer dere igjen om fem minutter for å høre om dere fikk tak i henne."

For en frihet!

Dette handler nå vel like mye om oppførsel generelt framfor å at en telefon ligger på lydløs i bunnen av sekken/salveska. Når jeg går ut og spiser med folk på en bedre restaurant har jeg nå også med meg telefon, men den står nå alltid på lyd- og vibrasjonsløs i slike situasjoner. Kan ikke si jeg merker vesentlig forskjell der heller på hvorvidt jeg legger igjen telefonen hjemme eller har den på innerlomma.

Det var da veldig så ille dette skulle være da..

- Nei, jeg legger ikke igjen full beskrivelse av hvor jeg drar. Jeg sier en ca rute, så får folk heller bekymre seg med tiden, og lete da.

- Jeg er ikke veldig bekymret for at det skal settes igang leteaksjoner jeg kunne avverget med mobiltelefon.

- Skal jeg være helt ærlig plager det meg ikke å gå hjem om alt går i dass. På 4000 sykkeltimer tror jeg det har skjedd en gang. Forøvrig har jeg aldri vært i en situasjon hvor jeg har tenkt «svarte, nå skulle jeg hatt mobil»

- Jada, jeg ser min egen selvmotsigelse, men er fremdeles forundret over at noen blir sinte fordi jeg ikke vil ha med telefon på tur.

- Forøvrig er det ikke noe sted i Oslomarka som er så øde, at man må ringe AMK-sentralen om kjedet ryker. Litt av livets sjarm er det å ta ting som det kommer.

Om du fortsatt er sint: Jeg prøver da vitterlig ikke å overbevise noen om at mitt syn er det beste. Jeg bare sier at jeg ikke liker å ha med telefon når jeg trener, og at jeg synes det er rart at ingen andre tenker det samme.

Folk som har med telefon sjekker den jo i tide og utide, selv om den er aldri så lydløs; meg selv inkludert. Jeg trives best uten, ofte også i selskaper, på fest, middager eller ferier. Senest på samling i vinter var jeg 14 dager uten telefon, det gikk faktisk utrolig fint.

Som sagt, jeg synes det er frihet å ha med telefonen, akkurat av alle de grunnene du beskriver, og jeg føler meg veldig naken uten. Samtidig er det jo slik at noen av de i ettertid beste naturopplevelsene, og opplevelsene av hva man faktisk klarer, har vært når man har måttet kjempe mot vær, vind og tekniske hindringer for å komme seg hjem, isteden for å bare ta den enkle veien ut av uføret ved å ringe etter henting.

Man må altså skjønne at det er noen forskjellige nivåer av telefonbruk her, fra amish (med manngard som følge) til nussenuss (med irriterte medsyklister som følge). Jeg velger å legge meg på nivået hvor jeg får ringt til AMK ved behov og får ringt hjem hvis turen trekker ut i tid, for ikke å uroe, men hvor jeg ikke tar telefonsamtaler eller ringer for å få henting fordi jeg mistet kranken et par mil hjemmefra.

Hjemmefra får jeg klar beskjed. Ta med mobilen, eller bli hjemme. Jeg må også, i irriterende grad, fortelle nøyaktig hvor jeg har tenkt meg.

Her er jeg fristet til å anta at dersom du blir borte hele natta, så har du ingen der hjemme som blir engstelige. DET kan i såfall grunnen til din overraskelse over at dette er så vanlig som det er.




Teorien om at jeg er sint, stemmer ikke, så den kan du legge bort. Det er ikke mitt problem at du risikerer å påføre andre mennesker en mengde arbeid og ubehag fordi du vil pleie den friheten det er å sykle uten telefon. La oss bare håpe dagen ikke kommer da du blir konfrontert av hundepatruljen som til slutt finner deg nederst i en skrent med en ubrukelig fot i en unaturlig vinkel - og må forklare dem at grunnen til at de har lett etter deg hele natta, er at du ønsker sambandsfrihet. Det er nemlig ikke usannsynlig at de finner din adferd en smule ansvarsløs og egoistisk.

Google Latitude is your friend

Rart man egentlig før i tiden turde å dra på tur i skogen.....

Bekymringen (og falske utrykninger?) er når noen sier de skal være hjemme om to timer, det går tre-fire fordi man ikke ringte å sa i fra at sykkelen fikk problem, ny sti oppdaget, tomt batteri osv og man har blitt etterlyst.

"Hilsen en som alltid har med mobil og melder fra hvilken mark han drar i"

Jeg har måttet ringe hjem én gang i min tid som syklist. Det var da et metallobjekt i veibanen skar en flenge i dekk og slange i full bredde fra felgkant til felgkant. Å traske en mil hjem i landeveissko tror jeg ikke hadde havnet i kategorien "beste naturopplevelser".

OK. Jeg velger nå fortsatt å sykle rundt som en ansvarsløs, egoistisk og samfunssøkonomisk ulønnsom individualist jeg da.

Mye diskusjon. Var ikke meningen å starte noe. Jeg ville bare vite om det var andre som gjerne tok en tur uten telefon og om andre fikk beskjeden "ta med telefon eller bli hjemme" og "hvor drar du?".

Helt ærlig trodde jeg at det var flere som tok en tur uten telefon. Mitt eneste ankepunkt er at for å få med telefonen må jeg ha med sekken fordi det er eneste måten å ta med telefonen uten å svette den ut. Kona er derimot veldig glad for responsen.

Brødposer funker fint, mobilen oppi posen og ned i lomma på sykkeltrøya! Har overlevd både svette og de mest intense regnskurer!

Hehe, nå er jo dette et forum hvor mye diskuteres. At man er uenige på et saklig nivå er jo forøvrig veldig sunt. Konflikt og uenighet, så lenge det håndteres riktig, er jo ofte en katalysator for videre utvikling. Men sier du at vi er to, altså?

brødposer er det jeg bruker også. Bruk baggyshorts i tillegg så har du lomme som mobilen kan ligge i (er jo flat så merkes ikke).

Du bor på et sted der små, tynne plastposer enten er forbudt eller utilgjengelige?

Hva? Ansvarsfraskrivelse! Egoisme! Når andres arbeidsdag blir brukt opp på tull og tøys er dette en tåpelig unnskyldning.

Har forøvrig alltid en vanntett mobil i sekken på tur. Men er av og til utenfor dekning - om jeg skal så langt ut i marka pleier jeg å si i fra.