Mest effektivt å trå på storskiva?

Var inne på lrm sin blogg og leste og der sier han at det er mest effektivt å være på storskiva når det er mulig. Jeg tviler ikke på at det er sant, men som ingeniør lurer jeg på hvorfor. Ratioen blir vel det samme? Har det noe med hvor mye kjedet må bevege seg å gjøre?

ole-nysjerrig

Jeg forstår det han skriver som at det rett og slett er bra å kjøre på tunge gir for å sykle fort. Dette sender neppe sjokkbølger gjennom sykkelverden. Men så er ikke jeg utdannet ingeniør og lider dermed muligens av low tech tankegang

Næ.. Han sier det kan være bedre med 42 enn 44 tenner slik at man kan bruke storskiva med samme ratio, tror jeg. Det er noe annet

Mulig det. Jeg forsto det sånn at menigmann kan klare å klatre til Storåsen på 42-drev, mens det kanskje blir i tyngste laget på 44 46 eller 48.

Større klinge slites tregere. Men det er alltid et område av tråkkefrekvensen der du er mest effektiv i tråkket, akkurat som biler har sitt område.

At hans sweetspot ligger på kjempeklinger, betyr ikke at det er riktig for deg. Med tyngre gir får man mer treghetsmoment, føler jeg (etter å ha syklet litt sti med SS igjen). Man bør sykle med så tungt gir man orker i teknisk terreng er nå min mening og erfaring. Bestemorklinge er derfor kastet for å unngå å bli fristet til for lett gir.

Tyngre gir, mer treghetsmoment og flyt. Større klinge, mindre kjedeslag grunnet strammere kjede. Ellers bør det ikke være noen grunn annet enn psykisk.

Joda, det er en mekanisk grunn også. Forutsatt samme gir og kadens vil større klinge gi mindre friksjon og dermed mindre krefter brukt.

ok, detta er muligens flisespikking, men jeg regner med du mener utveksling og ikke gir.. det er to forskjellige ting.

Sorry, var for omtrentlig med begrepene, ja. Mente utveksling.

Ved samme kadens og samme utveksling blir vel antall roatsjoner på både krakk og nav det samme, hvilket skulle tilsi lik friksjon. Fordeling av tenner i drivkjedet foran og bak kan vel ikke Hæ noe å si, eller...

Krank og nav har samme friksjon, ja. Derimot blir friksjonen i kjedet mindre ved bruk av større drev (større drev foran medfører jo også større drev bak for samme utveksling).

Mener å huske at det faktisk var påviselig og målbart og ikke bare en teoretisk forskjell.

men det kan da ikke bli allverdens? Hva med moment eller noe slikt. Blir det likt? Jeg var aldri god i mekanikk på Gløs..

Fant dette, aner ikke om det bidrar i det hele tatt:

let’s assume your triple crankset has chainring sizes of 52, 39, and 30 in the front. (Those numbers are the number of teeth on the chainring. You can count them or look to see if it's written on the chainring.) Let's also assume you’re running a 10-speed cassette in the back ranging from 12 to 25 tooth cogs (12, 13, 14, 15, 16, 17, 19, 21, 23, 25). The smaller the ratio is from chainring to cog, the lower the gear. Lower gear ratios make the hills easier. In the situation you describe, you’re riding up the hill in the 39/25 gear and then shifting to the 30/25 gear when you drop to the smallest chainring in front. When you divide the chainring by cog size in your case, you’ve shifted from a 1.56 ratio to a 1.20 ratio, which is 23 percent lower, or 23 percent easier. If you maintain the same pedal cadence, your speed will eventually slow by that same amount – 23 percent. But if instead you followed your front chainring change (from 39 to 30) with two clicks harder on the rear cassette (from 25 to 23 to 21), you’re now riding in the 30/21 gear which has a ratio of 1.42. This gear is only about 9 percent easier and will allow you to eventually shift easier one cog to the 30/23 gear which has a 1.30 ratio, then finally one more shift easier to the 30/25 gear and its 1.20 ratio. Stated another way, when the going gets tougher on that hill, you will be able to shift to an easier gear two more times before you run out of gears and have to grit your teeth.

Instead of shifting from the 1.56 ratio down to the 1.20 ratio like you’ve been doing, now you’ve found a sequence where you shift from 1.56, to 1.42, to 1.30, and finally 1.20. There are a number of benefits to following this more effective (and less drastic) shifting pattern:
You’ll maintain a more consistent effort level on the hill

You’ll avoid that big drop in momentum when simply shifting to the smallest ring up front

You’ll get up the hill faster!

Omsider fått rotet meg til å hoste opp litt interessant lesing.
Mer lesing her (kvalifisert synsing) , her (Johns Hopkins University) og her (New Scientist). Happy reading.

http://en.wikipedia.org/wiki/Bicycle_gearing#Details

"In derailleur mechanisms the highest efficiency is achieved by the larger sprockets. Efficiency generally decreases with smaller sprocket and chainring sizes.

Joda, men se også på neste setning fra samme kilde; " Derailleur efficiency is also compromised with cross-chaining, or running large-ring to large-sprocket or small-ring to small-sprocket. This cross-chaining also results in increased wear because of the lateral deflection of the chain."
Ved å bytte til stor klinge foran, og dermed til større klinge bak (for å oppnå samme utveksling, og dermed kjøre på større tannhjul, både foran og bak) så vil du i en del tilfeller øke skjevstillingen, som vil bidra med mer friksjon (og dermed slitasje) i kjedet. Kan ikke se hvordan dette vil oppveies av mindre friksjon i kjedet som krabber rundt tannhjulene?

NB! Om du før mer skjevstilling eller ikke ved å bytte slik avhenger selvsagt i hvilken ende av kasetten man kjører (alstå om man kjører minste tannhjul bak istedet for å legge kjede på største klinge foran (for å få mer fart i let terreng/nedover), eller om en tyner seg opp bakken med største tannhjul bak istedet for å legge ned på minste klinge foran.
Men - for å veie opp for dette igjen, må en jo også ta med det effekttapet som skjer idet man girer opp eller ned på krankgiret.

Dersom det er en liten kneik før det blir flatt/nedover igjen pleier jeg å tyne meg opp på stor klinge, mens er den en lengre/brattere bakke så girer jeg ned foran før klatringen starter, slik at jeg slipper å gjøre det midt i bakken.

I tillegg må det nevnes at det ikke nødvendigvis er optimalt i forhold til bakhjulsoppheng på visse fulldempere.

I motsetning til hva en skulle tro, har størrelsen på tannhjulene langt høyere innvirkning på effektiviteten enn kjedelinjen. Effektivitetstap som følge av skjev kjedelinje er en myte, og knapt nok målbart (vis meg gjerne kilder på at jeg tar feil). Å endre størrelsen på tannhjulene kan derimot endre effektiviten betydelig. Tendilenz linker til 0,6 prosent, jeg har lest over 1 prosent men finner ikke kilden nå.

Uansett er dette trolig teoretisk. Det mest effektive ved terrensykling er nok å velge utveksling som gir minst mulig bruk av fremgiret. Men jeg har hørt "lav effektivitet" som et argument mot Hopes 9-tenners klinge.

Og grunnen til at man ikke ønsker utstrakt bruk av fremgiret er at dette er ekstremsport i kampens hete.
For å gire fra et krankdrevt til et annet må man som regel slakke litt av på pedalene og lokke kjedet opp eller ned, nesten uansett hvor bra giret ellers fungerer. Med moderne todelte oppsett er det heldigvis ikke mye slakking og lokking som skal til, men det er uansett ikke heldig å gire i tråkket på vei opp en bratt kneik. Dette kan man derimot gjøre på kassetten.
I ritt ligger man i stor grad på storeklinga hele veien for å holde kjedet stramt, ved å ha litt mindre storeklinge som 42 eller 38 kan man i større grad klare seg med kun giring bak. Minsteklinga blir da forbeholdt de ekstra lange og bratte bakkene, eller hvis/når man går skikkelig i veggen.

1% forskjell for en vanlig mosjonist eller til nød hobbyaktiv vil jeg anse som neglisjerbart og langt mindre enn klønegiring og møkk i skivebremsene vil gi (sånn rett ut fra hodet).

Jeg sover godt om natten vel vitende om at jeg vil ha det fint den gangen Hopes 9T-kassett finner veien til min sykkel.

Bare sånn for sammenligningens del: 1% forbedret effektivitet i drivlinja skulle gi sånn ca samme effekt som 700-900g (*) spart vekt på sykkel+syklist når man sykler i motbakker, og selvsagt større på flatene og i nedoverbakkene. Jeg ignorerer her selvsagt eventuelle besparelser i at en lettere sykkel er lettere å manøvrere og ser kun på energibruken på å flytte vekta fra A til B.

(*) 1% vektbesparelse på sykkel+syklist ligger vel på 700-900g for de fleste syklister.

Leste ikke alle svarene, men drakraften på kjedet blir mindre fordi kjedet havner nærmere pedalakslingen og lenger unna krankakselen, enn det gjør hvis du er på en mindre skive foran og sykler i samme hastighet. (vektstangprinsippet hvor vektstangen er krankarmen)

Dette betyr mindre belastning på kjedet = mindre slitasje (og mindre energi wasted på varme, men det har ingen praktisk betydning)

I tillegg blir vil kjedet være strammere og lenger unna kjedestaget, så det vil ikke slå mot ramma så mye hvis det er ulendt terreng.

Det er også mindre sjans for at kjedet hopper av.

Så bruk storeskiva når du kan!