Fint at du samler litt på argumentene. Det er ingen tvil om at mange syklister som barberer sine legger føler en intens trang til å måtte rettferdiggjøre dette, noe som for så vidt kan tyde på en heller småskjult ambivalent holdning til egne glatte legger.
"Massasje"-argumentet høres jo overbevisende ut. Likevel måtte det bety at samtlige som barberer, gjør dette for massasjens skyld etterpå. Jeg tviler på at så er tilfelle. Kanskje én av ti barberte er heldig i så måte. Dersom kun de som virkelig får massert leggene etter en tur eller ritt faktisk barberer leggene, ville dette nok bety en drastisk reduksjon av antallet glatte legger.
"Før var"-prinsippet halter, siden argumentasjonen ikke føres stringent hele veien. Hvorfor ikke barbere armene (og i mange tilfeller også kinnet) også, dersom effekten er så stor ved behandling av sår?
Hva "kult" har å gjøre med gruppetilhørighet er nok rimelig subjektivt. Tipper en del bedre halvdeler er her nok av en annen oppfatning. Likevel er gruppetilhørighet det eneste argumentet jeg tror er gyldig som hovedårsak til barberingen. Også kalt "rites de passage" på sosiologisk: overgangen fra outsider til insider. Neppe verdens mest overbevisende argument for akkurat
barbering, egentlig - noe som igjen bringer oss til mitt innledningsvis nevnte punkt om at mange syklister er intenst opptatt av å måtte rettferdiggjøre denne aktiviteten.
Personlig synes jeg at barbering er for pyser.
Jeg vokser leggene.
Martin
