Trening og nikotin (snus)

Kick up...hva er det?

Dere kommer jo her med mange gode argumenter helt selv, så er det noe å lure på? Kutt ut. Jeg må jo trekke på smilebåndet når snusere forsøker å kvantifisere effekten av snus med grafer, pulskurver watt mm - det er jo bare et forsøk på å rettferdiggjøre sin egen nikotinbruk. Been there, done that. Dette er ikke vanskelig: Snus bidrar overhodet ikke POSITIVT til ytelsen. Den negative effekten er sikkert individuell.

Jeg uttaler meg her som ex-snuser, har vært fri nå i snart 3 år etter å ha brukt snus i 15-16 år, på slutten ca 1 boks løs General om dagen.

Det er BARE positive effekter ved å slutte med snus, men det er noe så sykt inne i h..... vanskelig å kutte ut. Man lager seg argumenter, søker på nett for å finne ut at det "ikke er så farlig." Ikke uten grunn at ekspertene sammenlikner avhengigheten med den en heroinist opplever. Forskjellen er naturligvis at nikotinabstinensene er mindre alvorlige.

I den grad det kan motivere; her er de mest åpenbare positive effektene jeg fikk av å slutte med snus. Jeg har snust MYE og LENGE.

-Stress. Dette var utslagsgivende for at jeg slutta. Møtte nesten veggen i stress/angst i kombo med stressende jobb. Føltes som at kroppen var i helspenn med dertil hørende hvilepuls langt oppe på 60 tallet. Den ligger nå lavt på 40 tallet og jeg klarer å slappe av. Det morsomme er jo at man som snuser tror det har motsatt effekt. Jeg grep jo alltid etter boksen når jeg fikk litt nerver eller var spent. Trodde det kunne roe meg ned. Fysiologisk sett er det det motsatte som skjer.

-Svetting. Jeg svetta ofte mye når jeg snusa, var storforbruker av deodorant flere ganger om dagen og måtte ofte skifte skjorte fordi det var ubehagelig. Nå? Nada. Niks. Det gav seg nesten med en gang jeg var snusfri. Et klassisk tegn på at kroppen går med unaturlig stress som følge av nikotin.

-Humør. Viktig punkt, men veldig individuelt. Jeg har gjort MYE research. Nikotin sløver belønningssenteret i hjernen, dvs holder det alltid litt i gang. Humørmessig blir livet litt sånn plain vanilla, i alle fall for meg. Det er derfor mange opplever en smell når man kutter nikotin, kroppen klarer ikke å produsere nok dopamin, serotonin og hva de heter alle sammen selv med det resultat at (midlertidig) depresjon ikke er uvanlig ved snus eller røykeslutt. Som nikotinfri svinger livet mer. På godt og vondt.

-Avhengigheten. Det er så vanvittig deilig å være fri fra den tavngstrøya det var å alltid sørge for å ha med snusboksen, planlegge innkjøp, krype ned på Statoil kl 23.00 på kvelden fordi man var tom og ikke kunne vente til neste dag, sitte i selskap å tenkte "hvor kan jeg spytte snus nå" osv osv. Man blir helt fri. Når man snuser en boks løs General om dagen da lar man seg styre totalt, det gjorde jeg.

-Økonomi. Ikke avgjørende, men allikevel. En boks løs General kosta vel rundt 80 kroner da jeg slutta. Har spart sånn ca 80k på under 3 år. De penga har gått til nye sykler og div. stasj..

Alt dette er jo lett å se i etterkant, men jeg sleit jo med å komme meg vekk fra nikotinmonsteret. Som snuser tror man at man trenger den kosen med snusen etter maten, snusen etter trening, snusen til fredagspilsen osv og at man trenger den lille "belønningen." Det gjør man altså ikke, selv om hjernen din er så hekta at den prøver å overbevise deg. Livet fungerer helt strålende uten.