@Dan
Har du noen brukererfaringer med teleskopet og dele?
Ja, nå har jeg fått brukt det en god del og konkluderer med at det var et bra kjøp i forhold til å komme igang og bli entusiastisk, men at det nok må sterkere ting til for å komme litt videre. Føler snart at jeg har sett alt som går å se med dette teleskopet og nå består gleden mest i høre gjestenes oh og ah når jeg foreviser natthimlen fra takterassen.
En liten oppsummering:
Stativet er veldig greit. Stort og stødig. Men grovjustering i høydeledd føles litt raklete siden man da må ta et hardt takk i selve teleskopet og dra eller presse det. Finjusteringsrattene funker derimot bra.
Siktedingsen, med en rød prikk som man setter på det man skal søke etter, funker perfekt. Høyre øye på prikken og venstre øye natthimlen og når den røde prikken står rett på planeten eller stjernen man skal observere så finner man den i teleskopet.
Optikken er vel der dette teleskopet faller litt gjennom, selv om det muligens kan være litt å hente på en kalibrering. Følgende kan observeres:
Månen: dekker ganske presis hele synsfeltet. Litt wow-faktor med alle kratere og tydelige fjell langs horisonten.
Jupiter: man klarer såvidt å se fem fargebånd, i tillegg til at de fire største månene går å se som stjerneprikker.
Saturn: man ser ringene såvidt. Det er bedre enn bare en oval lysprikk med to svarte hull. Når man vet hva man ser så er det ikke vanskelig å se at det er ringer.
Dobbeltstjerner: klarer akkurat å skille dem fra hverandre og se at det er to.
Andromedagalaksen: vises bare som en tåke.
Pleiadene: litt wow-faktor. "It's full of stars!"
Nabodama: har nylig fylt 70. Teleskop unødvendig.
Så er mitt spørsmål, hvor mye må jeg nå opp i styrke og funksjon (og pris) for å klare å se Jupiter litt tydeligere, få se galaksers form og se Saturn med litt mer wow?
