Baby i bur?

Er det greit å putte baby i bur? Jeg synes det virker feil, selv om det sikkert kan være praktisk. Burene jeg tenker på selges under det litt mer spiselige "lekegrind"....

Tja, hvis du er alene med barnet, og trenger å ta en kjapp dusj, synes jeg det er helt greit med et avgrenset lekeområde. Er du lur og lar lekene kun være i buret, kan det hende at ungen gjerne vil være der.

Helt enig. Lekegrind er ikke noe man bruker for å "få fred fra ungen", men for å beskytte barnet mot seg selv når man er i situasjoner som nevnt. Mitt inntrykk er at barn (mine i det minste) egentlig ikke oppfatter om de er innenfor eller utenfor grinda, så lenge de har lekene sine og styre med. Samme argument går jo for en sprinkelseng. Man kan ikke passe på og beskutte barna når man sover.

De (barna) pleier å si i fra om de ikke trives med burmodellen.

Grinda blir jo, visstnok, eit område som ungane har som er "sitt". Litt mindre å forholde seg til, kan vere ein positiv ting for dei fleste av oss i perioder.

"Å få fred fra ungen" er eit heilt legitimt behov, men mindre aktuelt i dagens samfunn, då ungane stort sett er institusjonalisert frå tidleg alder slik at foreldre kan bruke tida si på viktigare ting, som feks jobb.

Forøvrig kan det være greit å vite at man selv kan sette seg i lekegrinden med avisen og en kaffe om man ønsker litt fred.

JA til grind. Og nei til dårlig samvittighet for å trenge litt fri og enkle løsninger avogtil.

Min erfaring er at en del barn opplever trygghet i lekegrinda. Det er "deres sted" liksom. Støtter også tidl. innlegg om å beskytte barnet mot seg selv, hvis man fx. har ildsted i stua.

Jepp, og når de blir større har man TV!!1

Afrikanske bæresjal, riktige leker og annet førstegangsfødendehysteri blir man fort ferdig med...

Hadde bur til vår eldste, ble bare brukt et par-tre ganger før vi fant ut at de var en uting (for oss) som bare tok plass i stua. De to yngste klarte seg fint uten. Men nå har vi heller ikke hatt sprinkelseng til dem eller hatt ubegrenset bruk av institusjonalisering. Vi er sikkert gammeldagse vi, tøybleier brukte vi òg.
Eneste interesse de har vist for bur var burene til yngre barn. Da var de store nok til å klatre inn og ut selv. Leketøyet er alltid grønnere på den andre siden..........

Jeg hadde aldri satt sønnen min i bur. Har nesten litt dårlig samvittighet for at han må sove i sprinkelseng ennå når han er 1,5 år.

fysj!!! at dere i det hele tatt tenker å sette ungene i "buret" i så ung alder... hehehehe


her har jeg miste mann krypende rundt meg hele tiden. plutselig er han på eldste gutten sitt rom og 5 sekunder senere kravler han på beina mine og vil opp. eneste hinderet jeg har er en port forand trappen ned...

Tok med ungen på badet ved dusjing og slikt. Nå er han så stor at han klarer å være alene i noen minutter.

Å putte ungen i bur er fullstendig akseptabelt i mine auge.

Kvifor ikkje? Eg trur ikkje ein unge med ein normalt forhold til eit "bur" tar skade av det.

Er det ikke så lett som at om barnet trives i grinda/buret så er det greit å bruke det og om det mistrives så dropper man det?

Man klarer vel å tolke sine egne barn godt nok til at man skjønner om grinda er en bra eller dum ting? Babyer er også individer, vet dere.

Min datter ble skikkelig trist når vi demonterte og solgte lekegrinda. Men det gikk faktisk over med en gang grinda var ute av syne.

Jeg har overlevd lekegrind. Det er det greia heter. Ikke et bur. et bur har tak. Det har blitt folk av meg selv om jeg satt der når mamma bakte og vaska. Jeg er for lekegrind!

en lekegrind kan bli bur vist du setter den opp ned..

Jaja, folk får tolke bruk av lekegrind som de vil. Synes noen over her er litt dømmende og skjinnhellige. Hvis der skulle se utrygge ut der inne slutter man selvfølgelig. Dersom ikke, er det et hjelpemiddel.

Jeg skjønner ikke helt problemet med lekegrind... Som mor eller far trenger man alenetid, og jeg tror at om man ikke tillater seg disse pusterommene vil man før eller senere møte veggen. Disse pusterommene er da å gå på do alene, ta en dusj med god samvittighet, kunne sette på en vaskemaskin i kjelleren, hente posten OG snakke med naboen i 5 minutter, gjøre lekser med en storebror, legge storesøster, ta seg en kjapp en??? Om man har lekegrind som man bruker helt fra fødsel av er det ikke noe problem, barna lærer seg å være der, det er i grunn som alt annet man lærer dem.

En matematiker vil fort definere barnet som utenfor og alt annet buret inne. Hos oss ble lekegrind stort sett brukt til oppbevaring av leker (og noen ganger for å gi lillebror fred fra storebror). Dermed fikk vi oppdratt ungene til å tenke som en matematiker.

Den eneste forskjellen på en lekegrind, en etasje med sperre for trappa og et hus med låst dør er størrelsen på buret. Du skal ha gode nerver, raske reflekser og ekstremt god tid om du skal la dine små barn utforske verden uten noen gang å berøves noe av sin "frihet"...

Fordi det bedre alternativet for barnet er ... ?

Uten å kjenne dere som er redd for bur så lurer jeg litt på om dere er konsekvent snille i andre sammenhenger og. Barn har ikke vondt av litt sperrer, hindringer, grenser, strenge løsninger, "nei, pappa vil ikke leke nå, han leser avisen" osv. Imho

Ser ikke noe galt i lekegrind. Barna trenger et sted der de beskyttes mot seg selv, og som de føler trygghet og tilhørighet til. Vi begynte tidlig for at hun skulle bli vant til å være der, men den brukes ikke mye likevel. Nå er hun der litt rett etter frokosten sin så pappaen får seg kaffe og våkner litt.(står opp 5.30 enkelte dager) Når jeg dusjer og når jeg føler at jeg trenger et bittelite pusterom. Maks en halv time til tre kvarter pr dag.
Hun trives der, har masse leker som hun utforsker og den er fin å trene seg på å reise seg i.
Hun trenger også å kunne lære seg å være litt alene og ikke minst kunne slappe litt av når hun trenger det. Hun har uansett tryggheten i at mamma eller pappa er rett rundt hjørnet hvis det skulle være noe.

Godt at du minner meg på dette. Hadde nesten glømt det.
Sommeren vår eldste var ett år bodde vi i rekkehus med hage. Omtrent midt i hagen gikk det en hellelagt sti ut til veien. Da hun begynte å gå satt jeg opp en grind på tvers over stien. Altså kun en sperring av selve stien. Naboen lo seg skakk da hun fikk øye på den første gang. Men, selv om det var lett å gå rundt grinda, det var plen på den ene og blomsterbed på den andre siden, krysset barnet aldri den virtuelle linjen som grinda utgjorde.

Du synes altså det er greit at barn møter vegger, men selv liker du det ikke. Er ikke dette en litt egoistisk holdning?

Hmmmm, Baby I Bur sa du? Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke dette. Skal du ha et som er stort nok ville jeg valgt i hvertfall en som måler 2m; bredde lengde. Da kan du ligge utstrakt hvis du vil. Hvis du er redd for at det blir for høyt. De fleste bur har bunn som kan heves og senkes så da er det bare å finne sånn passe høyde.

I det humoristiske hjørnet i dag er vi? Forøvrig ganske morsomt:)

Ha ha, veldig morsomt.