Dog kom en som jeg mistenker var TerjeAa i full fart bakfra og la fram en utspekulert samarbeidsplan som innebar at også jeg måtte ligge foran og dra litt.
Artige betraktninger fra hvordan det er å være terrengsyklist litt bak i køen, Walter!
Ja, i min verden må alle bidra, selv om det kanskje tok litt tid før du oppfattet det ned Frydalen.
Når du først skjønte det, tråkka du litt vel hardt på gassen så vi mistet den tredje av oss.
Men når erstatningen lå lenger framme i form av et kvinnemenneske, er du vel tildels tilgitt...
Og det selv om du gir den unge, hyggelige damen skylda for tempoet du satte opp ved starten på den lange stigningen.
Det virket plutselig som jeg sto stille.
Heldigvis fant jeg meg et par andre makkere opp stigningen til Krøkla i motvinden som tok godt tak.
Motbakker og motvind i kombinasjon burde ikke vært tillatt i så lange ritt.
Resten av rittet ble stort sett syklet i ensom majestet, med oppmuntrende tilrop fra løypevakter og publikum,
samt en hyggelig passiar med betjeningen på siste matstasjon.