Twitter

Eg har aldri tatt poenget med Twitter.
Streng tatt har eg vel avlevert nokre syrlige fraser om Twitter, og brukarane der.

Men for ei veke sidan (eller så) tok eg steget, og oppretta ein brukar.


Overraska eg vart.

Når eg fekk luka vekk dei største spam-kjeldene (til dømes @lancermstrong og eit par andre stor-profilerte), byrja gullkorna å dukke opp.







Jepp. Min form for humor er enkel.



Og i tillegg dukkar det stadig opp lenkjer til interessante artiklar til utanlandske aviser eg normalt ikkje les.

Faktisk. Twitter, til trass for si idiotiske avgrensing, er ikkje så tåpeleg som eg trudde.

Jeg prøver å skjønne poenget med Twitter, men jeg klarer ikke..
Har laget konto og abonnerer på både et par jobrelaterte samt Kurt Asle, Procycling og noe annet sykkel.

Ingen av dem har krydret hverdagen min med hverken dommedagsprofetier eller noe annet.

Litt høy spamfaktor på procycling. Ellers synes jeg aktiviteten på FB dekker behovet og vel så det...

Hvorfor har jeg Twitter?
Er det meningen at jeg skal twittre??
Hva skal jeg twittre om???

Eg heldt meg unna Fjesboki.
Det er for mykje "Sjå på meg; kor vellukka eg er, og kor godt eit liv eg har". (Og type "Kven er du i Muppet Show"-greior.)


Eg kom over eit utsegn som for min del beskriv Twitter/Facebook godt:

Følg http://twitter.com/OddMagnusW for en god latter.

Jeg var også skeptisk til facebook i begynnelsen (og er vel fortsatt ikke akkurat noen storforbruker). Men når det gjelder det med "se på mitt vellykkede liv" så trenger man jo ikke å være så mistenksom og kynisk. Når noen forteller om en god middag de akkurat har laget seg så blir jeg inspirert til selv å lage noe godt. Når noen rapporterer, gjerne med bilder, fra en tur i skogen så blir jeg inspirert til selv å komme meg ut. Og så er det noen venner som har morsomme temaer å følge med på. F eks blir man etter hvert god på å kjenne igjen ryggen på flyseter hvis man har Christian som venn.

Kort sagt, jeg fryder meg over å lese om mine venners "vellykkede liv" og synes det er helt topp at de koser seg. Og jeg fryder meg selvfølgelig like mye over humoristiske fortellinger om når hverdagen går skeis.

Facebook gjør seg best uten jantelov.

Blogging derimot.

Blogger er fortsatt uinteressant balkongroping.

Min erfaring: Twitter er helt avhengig av at man følger folk man synes er (noenlunde) interessante. Hvem man følger bør "tweakes" ukentlig. Prøv nye, dump andre.

Og skriv som på Terrengsykkel.no og andre steder: Ting du tror andre har en viss interesse eller moro av å lese. Oppdateringer a la Facebook ("Vasker katten", "På vei til jobb") blir sett litt ned på.

Twitter er ikke det dummeste opplegget som finnes,men også der er det mye spam.
Det gjelder bare å sorter bor dritten der.
Det at blogging er å rope fra balkongen er det jo noe i,men også der finner man gullkorn.

Så for å konkludere så kommer de fleste med mye svada,men det finnes folk med meninger og ytringer som er verdt å lytte til,akkurat som ellers i livet.

Jeg synger også om morningen, jeg bare tvitrer ikke om det.

At folk er sensitive for "skryt" på facebook, ser jeg på som et trist utslag av jantelov.

Jeg har riktignok vært litt måteholden med hvor mange jeg "venner" på FB, så jeg anser dem som venner og klarer å glede meg på deres vegne, og forventer vel det samme tilbake.. Jeg synes i alle fall det er mest hyggelig å lese poster som "Hadde en herlig tur i fint vær" , "Endelig ferdig med å male huset" , "Guttungen vant 60-metern på skolen" ol.

Litt kjipere er det med de som til stadighet poster "Sukk...." og "Ikke visste jeg at alle dagene som kom og gikk......" , "Ta vare på sjelen din" (De blir fort avvennet eller "skjult"). Noen er direkte slitsomme og poster "Jeg ELSKER kjærsten min!" og "Kjæresten min er VERDENS beste!" opptil flere ganger om dagen. Disse har også en tendens til å havne i "skjult". (Kjærlighetserkleringer er hyggelig det - men ikke flere ganger om dagen, hver dag...)

Det som jeg synes er finfint med FB er muligheten til å poste bilder osv samt å lage enkle "sider" for arrangementer, klubber osv..

Man holder rett og slett lettere kontakt med en større periferi av venner man ikke treffer daglig. Hyggelig det..

Så jeg sitter igjen med spørsmålet, hva er det Twitter fører til bordet....?

2 år siden jeg begynte med twitter, totalt 18 tweets fra min side. Likevel er jeg er innom flere ganger om dagen og for å se hva som skjer. De jeg følger er personer som har noe interessant å si. Har ikke ett firma på listen min, og ingen "kjendiser".

Jeg følger 45 personer, disse bringer meg stort sett nyheter før avisene (verdensomspennende), og ofte nyheter jeg finner viktige men som avisene ikke gidder rapportere (innenfor mitt fagfelt).

Hva skal jeg med tvitter? Hva skal jeg med nettaviser? Nok en kilde til nyheter og trivia fra hverdagen..

"Luderpingvin: Bikkja spilte død på Aker Brygge, og jeg måtte kaste meg på 12-trikken. Han kviknet til igjen da vi krysset Akerselva."

Det er sånne gullkorn som gjør Twitter verdt å bruke.

En kan jo alltids melde seg inn i Twatter

Du trenger da ikke Facebook til dette?

Du mener at Arena burde gi meg alt dette? Det kunne være riktig, men isteden for å bli inspirert til god matlagning og fine turer i naturen blir jeg sittende å gjøre blindtester på mine høyttalerkabler og lure på om jeg virkelig har de optimale dekkene for min type sykling.

Å følge #dax18 men Dagsnytt 18 går på lufta kan til tider gi debatten ekstra dimensjon. Her kan man diskutere med både politikere og journalister på siden mens debatten går på radio.