før jeg skriver noe i denne tråden vil jeg beklage om noen finner den upassende eller på annen måte gjør annet enn hedrer en fantastisk inspiriasjon for det å spre sykkelglede. Så er ikke min mening. Jeg syns bare mannen fortjener litt ekstra respekt, også fra oss forumbrukere, campdeltakere og medsyklister. Jeg har tenkt på det nå i påsken, men det tok litt tid før tråden kom.
Jeg kjente ikke Håvard godt, men hadde gleden av å to ganger være med på Fjørå singletrack campen mens han fremdeles var blant oss. Få ting i senere tid har vel på samme måte engasjert topptursyklisten i oss her inne på forumet som denne campen. Nå var ikke Håvard på noen som helst måte ene og alene bak dette enestående arrangementet, men som en av iniativtakerne og primus motor var hans engasjement, evigvarende smil og inkludering av alle er noe vi alle kan lære noe av. Topptursykkelmiljøet i Norge har mistet en viktig aktør i denne tragiske ulykken. Håvard var som andre stisyklister og utstyrsinteressert, men jeg personlig har og noe å lære av han. I det den trofaste Canyon-rammen hans knakk i topprøret - antakeligvis pga en for stor gaffel og for hardt bruk - gjorde han bare en ghettofiks og fortsatte som før. Ikke noen estetisk nytelse, men den gjorde jobben og Håvard fikk syklet til erstatteren en Commencal Meta 6 ble kjøpt inn senere på sesongen - om jeg husker riktig. Stiglede på sitt beste.
Mine tanker går til Håvards nærmeste og jeg kan ikke annet enn kondolere. Vit at vi deltakerne på FSC alle satte enormt pris både på Håvard som person og det han gjorde for å spre det glade budskap om gladsykling i Møre og Romsdal.
Jeg håper og tror at Fjørå SC igjen vil bli en realitet i 2011. Både for å hedre Håvards minne og videre fremme topptursykling og lek på bratte stier utenfor skianleggene i Norge. Jeg vil i den sammenheng og foreslå Lyn Peder-prisen, prisen til årets ildsjel av campdeltakerne eller en annen på campen som fortjener særlig annerkjennelse.
Dette var utrolig trist, fjell-Norge har mistet en fantastisk mann. Jeg fikk gleden av å være på tur med Håvard på to Fjørå-samlinger, samt et tilfeldig møte på Stemshesten i fjor sommer, og det står som noen av høydepunktene de siste årene. At han nå er borte er vanskelig å fatte, mine tanker går til de nærmeste.
Jeg vil huske Håvard som en tvers igjennom ekte fyr og en skikkelig entusiast. Håper du nå sykler de feteste toppturene noensinne...
Hvil i fred Håvard. Fikk hjertet langt opp i halsen når jeg fikk vite om dette. Husker spesielt min første sti tur der jeg hadde for lette og smale dekk, punkterte 4-5 ganger! Håvard sto klar med ny slange, lappesaker og pumpe hver gang å hjalp til!
Han var virkelig en fantastisk person, positiv, inkluderende og ensann entusiast! Et stort tap. kondolanser til nær familie og venner.
Kjente ikke Håvard, og må inrømme jeg lurte på hvilket forumnavn han bar da jeg leste om denne tragiske ulykken på forsiden av ts. Nå vet jeg det, historien kom litt nærmere og mine kondolanser går til Håvards nærmeste.
Jeg møtte Håvard som arrangør og ivrig guide på Fjørå-campen - en mann med stor glede og positivitet i det han gjorde. For meg blir det eneste rette å planlegge en tur til Fjørå også i år, camp eller ikke. Det blir spesielt å minnes det denne mannen var med på å gi meg.
Mine tanker går til de nærmeste, dette var en mann det nok var lett å bli glad i!
Rakk akkurat å bli litt kjent med karen før dette skjedde. Utrolig trist. Jeg stemmer også for å få til FSC i år også. "In memory of"-utgave. Synes det er det minste vi kan gjøre.
Har selv kjennskap til lignende nestensituasjoner, min overforsiktige mor holdt på å gjøre noe lignende da hun krysset en bekk over det hun trodde var et flatt landskap, men som egentlig var en snøbro som lå over et høyt dropp ned i et juv.
Et tragisk uhell som fikk et trist utfall for en stor ressurs. Jeg har ingen annen kjennskap til Håvard enn det jeg har sett av ham her inne, men utfra det han har fått til med campen og det jeg har sett han har skrevet virket han som en kjernekar. Hvil i fred og håper du fortsatt sykler episke stier.
Har selv kjennskap til lignende nestensituasjoner, min overforsiktige mor holdt på å gjøre noe lignende da hun skulle krysse en bekk over det hun trodde var et flatt landskap, men som egentlig var en snøbro som lå over et høyt dropp ned i et juv.
Et tragisk uhell som fikk et trist utfall for en stor ressurs. Jeg har ingen annen kjennskap til Håvard enn det jeg har sett av ham her inne, men utfra det han har fått til med campen og det jeg har sett han har skrevet virket han som en kjernekar. Hvil i fred og håper du fortsatt sykler episke stier.
Takk for koblingen. Har lest mye om akkurat denne ulykken. Er selv en meget aktiv person på fjellet, og det er veldig trist når slikt skjer. I alle fall når det med all sannsynlighet ikke skyldes uforsiktighet eller dumdristighet.
Kondolerer så mye til familie, og ikke minst deg T.
Ikke annet å si enn gode ord om Håvard. Har bare møtt ham gjennom Campen på Fjørå men var en mann det var lett å like. Uansett tidspunkt og værforhold møtte han alle med et stort glis! Trist at han er borte. Kondolanse sendes til Håvards familie og mange venner.
Leste også med vemod om Lyn-Peders bortgang, og selv om jeg ikke kjente han gledet jeg meg alltid over entusiasmen og hans fargerike bidrag her på forumet. Ord er mager trøst i en slik tid, men mine varmeste tanker går til dem som minnes han som kjær far/bror/venn.
Middels klok bør en mann være, ikke altfor klok fagreste livet lever den som vet måtelig mye
"Some people come into our lives and quickly go away.
Some people move our souls to dance. They awaken us to new understanding with the passing whispers of their wisdom.
Some people make the sky more beautiful to gaze upon. They stay in our lives for a while, leave footprints on our hearts, and we are never, ever the same."
Håvard sette spor i mange hjerter. Ej var verdas lykkeligaste fordi ej fikk en del av Håvard sitt hjerte! Berre so altfor altfor kort.. men Håvard LEVDE fullt og heilt!
Oss skal fortsette med det, og oss skal fortsette å sykle, og minnast gleda, entusiasmen og iveren han viste oss!
