Etter mye PRAT om 29er stisykler kommer nå den mye omtalte demoen inn på kalenderen.
Dette blir en type DDD-arrangement der man møtes og koser seg med sykler og sti. Dette har vært etter ønske fra mange som ønsker å både se og føle på sykler med store hjul og lenger vandring. Siden ingen har testet disse og gitt oss oversikten enda, må vi trå til og gjøre jobben selv! Mange spennende sykler er lovet på plass som RIP9, Sultan, Rumblefish, Tracer, RM Altitude og Tallboy.
Tanken er at vi lokale stiller med merkede snøfrie stier, guiding, egne sykler, fotograf og tilgang på mat; du tar med din stisykkel med store hjul. Satser på å få til en ryddig ordning med hensyn til ansvar ved lån av sykkel. Her trenger vi også litt innspill fra andre med erfaring. Om du ikke vil låne ut din sykkel er det selvfølgelig også i orden. Om du ikke har egen sykkel er du selvfølgelig også velkommen. Vi setter opp grillen og åpner stisesongen!
Ta med småpenger, godt med klær og ellers hva du normalt tar med deg i sekken på stitur. Mat og drikke kan ellers kjøpes på Landfallhytta. Dato: Lørdag 14.05.2011 kl 1000-1500?. Info kl 1100 og deretter første guidede tur. Sted: Landfallhytta , Drammen (se kart ). Husk å betale bompenger!
Forslag til sti: Landfallhytta - Feminuttern – over demningen ved Myrdammen – over skogen mot Landfalltjern - enten nedkjøring til Landfalltjern eller via sti til bak hytta.
Om du har spørsmål, ta kontakt. NB! Vi trenger flere medhjelpere til å hjelpe til med noen praktiske ting (som vil få tid til å sykle om de vil).
Jeg måtte velge en dato til slutt, og valgte å gå for tidligere heller enn senere om vi skulle få dette til på våren. Håper det er forståelse for dette.
Tja, etter planen har jeg fri så det skulle vært morsomt å tatt turen. Sultan tas i tilfelle med for utlån så får jeg klare meg med Nybygd/kjøpt helstiv Kahuna pub til pub trille.
Magne på Landfallhytta har også partytelt som kan settes opp ved behov eller vått vær. Grill med pølser og burgere er på plass. Selvsagt også muligheter til å være inne på Landfallhytta og nyte vafler og sjokoladekake (som må være en av de beste jeg har smakt!), samt møte en av planetens sprekeste og blideste pensjonistdamer bak disken (hun går rundt 70km i uka og med rundt tre tusen høydemeter, hele året). Utsikten over Drammen og Lier fra terrassen er verdt turen alene.
Jeg henger opp plakat på Høydahl Sport denne uka (de kunne dessverre ikke stille opp på grunn av ritt). Og Anthem X 29er som en av de ansatte har bestilt kommer ikke før i juni...
Sted og dato Eiers navn, adresse og telefonnummer Sykkel, modell, etc Evt. skader/mangler på sykkel Låntagers navn, adresse og telefonnummer (sjekk id)
Betingelser for utlån: 1. Se over sykkelen før bruk for å sjekke at alt er i orden 2. Følge eiers instruksjoner 3. Behandle sykkelen pent 4. Ikke låne ut til tredjeperson 5. Ta hensyn til naturen under bruk 6. Spyle av sykkelen forsiktig etter bruk 7. Gi beskjed om noe er skadet eller feil på sykkelen 8. Kvittere ut sykkelen etter bruk
Låntager bekrefter at han/hun har lest betingelsene i dette skjemaet før bruk og forplikter seg til å følge disse. Låntager forplikter seg også til å erstatte eventuelle skader på sykkelen som oppstår mens den er i låntagers varetekt.
(signatur begge parter ved utlevering, samt eier ved retur)
Virker dette greit nok? Ikke for komplisert og ikke noe vesentlig som er glemt?
OK, da er siste mulighet for skiturer i marka definitivt over. Mange bare partier, barnåler og kvist overalt og null skispor. Det har smeltet utrolig mye over helgen og varmværet fortsetter.
Da har jeg kjørt gjennom løypa noen ganger og kvistet det som måtte vekk. Det er to trær som har falt over løypa i en oppoverbakke, men det er enkelt å sykle rundt og skaper ikke noen problemer. Løypa er ganske teknisk sti både opp og ned, rett over 4km lang og bør gi en bra inntrykk av syklene. Siste del vil også gi skikkelig flyt i lettere terreng. For de som vil ha mer nedover-sti har vi lagt opp en ekstra runde med stigning på grus og kremsti ned igjen til Myrdammen. Se kartet. Her er det lov med innspill..
Løypa har begynt å tørke opp selv i myrpartiene, så dette ser meget lovende ut (eller utfordrer jeg værgudene ved å si slikt?)
Fint om dere som har tenkt å ta turen sender meg en PM så har jeg litt peil på hvor mange som dukker opp i tillegg til organisasjonskomiteen :-) Det ser ut til at det ikke blir grill, men vanlig servering inne på Landfallhytta. Om noen har sterke meninger så får jeg ordnet med en grill!
Slenger også med et bilde av bekken som sikkert har et annet navn, men som kalles "Alex' Pool" etter at Alex Oey, en kompis av Carlos som var på besøk fra USA, gikk på trynet og badet der. Med mobiltelefon og alt tilbehør :-)
Det er en av flere bekker løypa krysser, og der kommer nok Alfred-fotograf til å ligge i buskene...
Stisykkeldemoen var et arrangement satt opp for å gi folk mulighet til å prøve stisykler med store hjul. Tanken var å lage en type DDD-arrangement (Dazed Demo Days, hvor man møtes med egne sykler, prater og byttelåner) der man koser seg med sykler og fin sti. Dette var vært etter ønske fra mange på terrengsykkel.nos forum som ønsker å både se og føle på sykler med store hjul og lengre vandring. Siden ingen sykkelblader har testet disse og gitt oss oversikten enda, måtte vi trå til og gjøre jobben selv.
Om syklistene Fire testere med varierende erfaring. Carlos er en lettvekter med lang erfaring fra stisykling og ultraracing. Er en råtass til å klatre og har ellers eminent teknikk. Sykler vanligvis på en stiv 29er singlespeed. Alfred er en allsidig syklist med bakgrunn fra skøyter (sjekk de legga!) og sykler stadig mer sti. Sykler mest på en karbon 26er HT. Thorbjørn har syklet i mange år og liker seg best på grusen, og var med for å se hvordan en ikke-stisyklist ville reagere på stisykler med store hjul. Simen liker kombinasjonen store hjul, lange turer og teknisk terreng. Sykler noen maratonritt i tillegg til sti i løpet av sesongen og tror at han har bra teknikk. Liker lettere sykler og sykler en 29er fulldemper.
Terrenget Syklingen gikk på en runde på omtrent fire kilometer i terrenget rundt Landfalltjern i Bragernesåsen i Drammen. Første halvdelen gikk på steinete sti med bra flyt bortover og nedover, så på fin skogsti bortover og oppover før det igjen ble mer teknisk oppover. Til slutt fint driv på skogsti med mye røtter før vi bombet ned på bred sti til Landfalltjern igjen. I tillegg hadde vi en lengre ekstra-runde med klatring på grus opp til Tverken og så på fine flytstier nedover igjen til Myrdammen før vi fortsatte på den opprinnelige ruten.
Syklene som var med - Intense Tracer 29 - Specialized Stumpjumper FSR Comp 29 - Rocky Mountain Altitude SE 29 - Seven Sola Ti SS 29
Førsteinntrykket er at sykkelen ser utrolig bra ut. Flott bearbeiding, nydelig lakk og lekkert Intense-merke på styrerøret samt bare krem-deler. Skikkelig inntrykk av eksklusiv kult-sykkel. Den groveste stisykkelen i testen med 135mm (125mm også mulig ved å flytte en bolt) bak og 140mm foran.
Utrolig godt utstyrt, kun deler plukket fra øverste hylle: Rock Shox Reba RLT Ti 140mm gaffel, pushet Fox Vanilla RC demper, Formula The One bremser, 1x10 XX sjalter, kassett og bakgir, oval Helløre titanklinge, Syntace Vector styre, Thompson stem og setepinne, Selle Italia sete (SLR T1), Notubes hjul og Maxxis Ardent 2.4” med mer. Satt opp med ergonomiske Ergon holker, en smakssak, men fungerte godt når man står i teknisk terreng.
Til tross for erfaring med RS-gafler var det vanskelig å få satt opp gaffel for riktig følelse. Fikk ikke full vandring foran selv om sag var riktig men gaffelen fungerte ellers bra. Litt gynging, men ikke mye.
Bakenden var satt opp til 135mm, men kan også settes til fastere 120mm. Hekken oppførte seg veldig bra, men litt vanskelig å skjønne helt hva som skjer. Man ser at opphenget jobber, men den litt distanserte følelsen er vanskelig å vite akkurat hva den gjør. Det er derfor vanskelig å vite helt hvor man er i forhold til grensene, og derfor krever den trolig også mer tilvenning for å få full tiltro til kjørefølelsen. Den gynger lite og er ganske følsom, men trolig også ganske avhengig av å bli justert nøyaktig til brukeren for å få den til å fungere optimalt. Med fjærdemperen Vanilla RC var den veldig linjær og fin, men vi hadde ikke mulighet til å endre noe særlig på oppsettet. Mye pedal-feedback ved stående sykling, noe som kan ha sammenheng med det ovale Hellöre-drevet å gjøre.
En effektiv stisykkel, men også veldig rolig og dempet kjørefølelse. Markant grovere enn 120mm-sykkelen Altitude, men fikk ikke helt følelsen av å få hentet ut fordelene med ekstra vandring. Tråkket ganske godt, men også mykere satt opp for sti enn en rittsykkel. Trolig en sykkel som krever tilvenning og litt tid for å få den satt opp riktig. Var ganske enkel å sykle effektivt på sti med i følge testerne, men litt mindre respons enn forventet. Thorbjørn trakk frem den trygge egenskaper nedover, samt at den likevel er effektiv bortover. Men han ble aldri helt venn med utvekslingen som han mente var for lett. Syklisten ga opp lenge før sykkelen. Vekt (M): 13,3 kg.
Sterkeste sider er effektivt og fleksibelt oppheng, takler grovt terreng godt, bygges etter egen smak Hva kunne vært bedre? Følelse av hva som skjer bak. Ikke så morsom som forventet Hvem passer den for? Viderekomne stisyklister som er veldig bevisste på akkurat hvilke egenskaper de ønsker.
Rammen ser ut som er fullkomment smykke av hydroformet aluminium. Sveisene er slipt ned og polert, og det er deilig å stryke over de fine formene med fingrene. Sykkelen som ble kjapt utropt til den morsomste å sykle på av alle som prøvde den. Aktivt oppheng som gjorde at man kjenner godt hva som skjer bak. Noen mener at man da får nok tilbakemelding til å vite hvor mye mer man kan dra på uten å gå over grensen for hva sykkelen klarer. Carlos dro tidlig frem kapabel fjæring, gode klatreegenskaper og god styrefølelse som sykkelens fremste styrker.
Stumpjumpern er satt opp ganske mykt, og hekken matcher fronten bra både vandring og dempekvalitet. Uten plattform tråkker sykkelen greit i litt fart bortover og nedover, men plattformen var i flittig bruk bortover og oppover ellers. Triad-demperen kan også låses helt, noe som hever hekken fint i lengre klatringer og gir en bedre sittestilling for å få maks power inn i pedalene.
Sykkelen er veldig bra rett ut av esken. Alt passer godt sammen, komponentene ser bra ut og fungerer bare bra. For å trekke frem noe er 22/33T-kranken med slagring en veldig bra kombinasjon. Jeg savnet aldri tyngre gir på sti (personlig hadde jeg byttet ut 33 til 30T om det hadde vært min sykkel). Avid Elixir R SL-bremsene, en spesialutgave for Specialized med 203mm skive foran, fungerte veldig godt med bra modulasjon og masse kraft. Igjen fungerte det bare bra med en gang, uten noe behov for justeringer. Styring og geometri passet veldig bra til sti, og ga presis styring både i lav og høy hastighet. Opplevelsen var preget av at det var utrolig morsomt å bare sette seg på en sykkel og ha det gøy fra første tråkk. Ikke noe behov for mange runder med oppsett, heller ikke å måtte kjøre seg inn på sykkelen. Det gjør opplevelsen av å beherske sti tilgjengelig for mange. I tillegg var dette den billigste sykkelen vi prøvde. Hvordan brain ville fungert (som den dyrere utgaven har), kan jeg ikke kommentere på, men forventer vel at den ville gjøre opplevelsen enda mer ”set and forget”. For min del hadde det holdt med 15QR-aksel foran, da kunne jeg ha hatt brukt ritthjulsettet mitt på de få årlige rittene jeg er med på. Tror ikke jeg merker forskjellen mellom 15 og 20mm aksel.
Sykkelen er i klassen grovere stisykkel (for store hjul), men tåler nok å bli brukt til ett og annet teknisk ritt også. Men som dedikert stisykkel er den glimrende, og alt som gjenstår er å få på plass en teleskopsetepinne. Carlos mente den måtte slankes litt, men at det ellers var en super allrounder på sti. Vekt (Large): 13,2 kg.
Sterkeste sider er at den er morsom å sykle på. Godt og hensiktsmessig integrert utstyr Hva kunne vært bedre? Noe myk og tung for annet enn stibruk. Teleskopsetepinne. Hvem passer den for? Stisyklister som ønsker en rimelig, svært kapabel og morsom stisykkel
Rocky har med Altitude laget sin første fulldemper med store hjul, men er veldig godt kjent med både fulldempere og store hjul fra før. Førsteinntrykket av Altituden er at den ser ut som en klassisk Rocky-ramme med lekker aloksering og fine linjer. Den store og solide dempervippa med en kraftig bro foran bakhjulet trekker til seg oppmerksomheten og lover en sidestiv bakende. Før den begynner å rulle ser den allerede ut som en sykkel som vil fungere godt, og som er robust og stiv. Og slik er inntrykket også etter at den har begynt å rulle. Utstyret er topp, som Fox RLC-gaffel/RP23 BV-demper, Formula R1-bremser (som ikke virket spesielt bra),, Easton EA70-serie setepinne/stem/styre, og XT- drivverk (men bare ni-delt).
Hjulopphenget er en trygg opplevelse, og at den styrer akkurat dit du vil. Opphenget bak er ellers veldig aktivt. Så aktivt at helt åpen posisjon kun er brukbart nedover, ellers synker bakenden for mye sammen. Derfor ble den syklet stort sett med propedal på posisjon to eller tre. Da fungerte det helt supert. Fronten er også satt opp til å være aktiv. Det er lett å få med seg hva som skjer bak, men den går litt for lett gjennom midtre delen av vandringen. Kanskje har dette med den større Big Volume-demperen å gjøre, eller kanskje er det tuningen av demperen.
Rammestørrelsene er ganske generøse, med M (18,5”) med opplevd ganske langt overrør. Straight-Up geometrien med bratt seterør la vi ikke spesielt merke til, men sittestillingen var ganske oppreist og passet godt til sti og tekniske klatringer. Klatring går meget bra, men det blir litt mye sammensynking bak om man ikke bruker plattform aktivt. Det kjennes ut som at dette er en sykkel som er mer solid og sti-fokusert i forhold til andre i samme klasse (120mm).
Totalinntrykket var at sykkelen er veldig kapabel, men at det er litt lite respons når man tråkker til. Den sluker ujevnheter, røtter og drop bra, men føles litt for tung og treg for å sykle inspirert på sti (selv om den ikke er særlig tyngre enn Stumpjumperen). Nedover er det bare å gi gass, og den tar deg trygt hjem. Den passer trolig bedre for mer nedover-orientert stisykling enn bortover og oppover for de som forventer mye tilbakemeldinger og rask respons. Likevel er den noe mindre nedover-orientert enn Stumpjumperen og Traceren.
Simen: Min oppfatning er at dette er et bra første forsøk fra RM, men at det kan være verdt å vente til de har fått tunet den litt mer med hensyn til kjørefølelse. Jeg hadde denne sykkelen øverst på min ønskeliste før testen, og ønsket virkelig å like den, men klarte aldri å bli helt frelst.
Sykkelen ble noen uker senere også tatt med på en lengre stitur på Utflukt på Kongsberg med mer trykk i demperen. Dette gjorde at responsen ble noe bedre og det ble mindre husking, men responsen var fremdeles ikke særlig tilstede. Vekt (M/18,5”): 13,3kg.
Sterkeste sider er trygghet nedover i teknisk terreng. Meget følsomt oppheng og topp utstyr. Hva kunne vært bedre? Litt mer respons fra sykkelen. Noe tung Hvem passer den for? Stisyklister som hovedsaklig kjører hardt nedover, men som samtidig vil ha en sykkel som klatrer bra.
Simens sykkel som brukes til alt fra maraton til stisykling. 100mm i begge ender og litt bratt styrevinkel (71 grader med G2-geometri) gjør at den er ganske direkte og responsiv, men også mer utfordrende når terrenget blir grovere. Likk myk bakende. En sykkel med stort bruksområde. Ble ikke brukt i demoen, men tas med som referanse for egen del. Vekt: (XL/21”): 10,8kg. Seven Sola (helstiv custom singlespeed i titan)
Solaen ble tatt med i demoen som en eksklusiv referanse til hvordan en storhjuling uten mye vandring oppfører seg på de samme stiene. Denne sykkelen en laget spesielt til eieren og blir derfor ikke så relevant å sammenlikne med konkret som modell. Men opplevelsen av å sykle med noe så direkte er veldig morsomt og lærerikt. I tillegg er den veldig lett (litt over 9 kg, dvs 3-4 kilo lettere enn de andre syklene). Man måtte planlegge litt fremover for å beholde flyten og det setter større krav til teknisk finesse i kneiker. Du føler underlaget på en helt annen måte, og får inntrykk av hva dekkene gjør på en helt annen måte.
Hvem passer SS for? For meg ville dette vært en typisk sykkel nummer tre (etter stisykkel og rittsykkel) for teknikk-trening, styrke og kosesykling på stiene jeg kjenner godt fra før. Med SS tvinges du til å revurdere linjevalg og legge til rette for å sykle økonomisk med tanke på bremsing og tråkking. Du opplever på en måte stiene på en annen måte enn med gir og boing. Det blir mye stående sykling for å kompensere for manglende fjæring og gir, men dette er bare en del av en annerledes sykkelopplevelse. Sykkelen gir en utrolig respons og sier klart fra om når den valgte linjen er god. Solaen ga helt klart mersmak, og jeg vil prøve å låne sykkelen mer i fremtiden.
