Ordtak og opprinnelse osv.

Eler en klassiker: Som man roter i skogen blir man far?

hvis du klarer å lage småttiser litt raskere ved hjelp av din mor tror jeg kanskje ikke jeg vil vite noe mer om det.

"Brent barn skyr ilden" vs "brent barn lukter ille"

Bevisstløs misbruk av ordtak: Roar Strand på sportsnyhetene på TV2 tildigere i kveld "Noen av de unge spillerne har en tung skulder å bære"

Eller en lettere indignert Bjørnebye som hevdet at Start overhodet ikke eide inkompetanse.

Odyssevs kalte seg for "Ingen", tenker du nok på. Han slapp unna ved å klamre seg fast på buken av en bukk slik at kyklopen som var blind ikke skulle kjenne ham. Men tror ikke det har noe med ordtaket å gjøre.

Jeg har en teori om at det fenomenet som gjør at folk på fleip forvrenger ordtak og uttrykk, fører til at andre tror at det skal være slik og/eller misforstår totalt betydningen.

Slik sett burde folk kutte ut den type humor og heller bruke ordtakene riktig da de har en helt ok funksjon i språket, men ikke når det er total forvirring rundt dem.

Noen typiske eksempler:

* Jeg glemmer ikke den gangen Tryde Dybendahl på norsk TV sa at hun "gråt krokodilletårer" over dopingavsløringene i Lahti.. Hva mente hun egentlig med dette? Er hun for doping og bare lot som om hun var opprørt???? Merkelig....

* Folk som konsekvent sier at "Nå må vi tenke på refrenget". Jeg pleier å spørre hvilket refreng de mener vi skal tenke på. I en del tilfeller virker det som om de ikke vet betydningen av verken "refreng" eller "retrett"...

* "Klart som blekk" er det mange som sier. Jeg tror dette også stammer fra "MAD", men uansett er ikke blekk klart. Det er vann som er klart. Blekk er kølsvart...

Slik sett burde folk kutte ut den type humor og heller bruke ordtakene riktig da de har en helt ok funksjon i språket, men ikke når det er total forvirring rundt dem.

Helt bevisste forvregninger av typen "skjegget fullt av postkasser" og "ikke den skarpeste skjeen bak skapet" er fortsatt såpass åpenlyse at de færreste tror det skal være slik. .

De som har kunnskap og kompetanse nok til å kunne leke seg kreativt med språket samtidig som de har greie på hva som egentlig er riktig må ha lov til å gjøre det, selv om risikoen er at de dårligere intellektuelt utstyrte 95 prosentene får ting bak foten.